Før Grammy-utdelinga i februar har Ballade samtalt med dirigent for Ensemble 96, Øystein Fevang, som er nominert med ”Immortal Nystedt” i klassen for ”Best Choral Performance”. CD-en er òg nominert i klassa ”Best Surround Sound Album”, og dirigenten fortel i dette intervjuet om samarbeidet med 2L, om sitt noverande virke etter at han har avslutta sitt arbeid med Ensemble 96, og, sjølvsagt, om Grammy-nominasjonen. – Jeg var veldig stolt av plata da den kom ut. Men at den har nådd helt frem i Grammy, er over min fatteevne – og at den dessuten er nominert i to kategorier er helt utrolig! seier Fevang til Ballade.

Fevang drar seg i håret foran konserthuset: (Foto: Emil L. Mohr, Tønsbergs Blad)

Av Ida Habbestad

Å bli nominert til Grammy er ikkje alle forunt. Frå før av er det berre Leif Ove Andsnes og Truls Mørk som har vorte denne æra til del, og då Mørk mottok Grammy for innspelinga av Benjamin Brittens cellosuiter i 2002, vart han den første og hittil einaste mottakaren av prisen i Noreg.

Gleda var difor stor då det vart kjent at den norske plata ”Immortal Nystedt” vart nominert til årets Grammy i heile to kategoriar. Ballade har snakka med dirigent Øystein Fevang, som til tross for at han har hatt tid til å fordøya nyhendet, likevel uttrykkjer si overrasking over nomineringa.

— Jeg må innrømme at det var en stor overraskelse da jeg fikk beskjed om nominasjonen, seier den fornøgde dirigenten. – Jeg mener jo at det er en veldig god plate på alle måter, og jeg var veldig stolt av den da den kom ut. Men at den har nådd helt frem i Grammy, er over min fatteevne – og at den dessuten er nominert i to kategorier er helt utrolig!

Å ta sin fjær i hatten og gå

Dirigenten er audmjuk ovanfor nominasjonen, men kan ikkje nekta for at han gjennom sin innsats som leiar for Ensemble 96 sidan oppstarten har fått utretta mykje. Ensemblet har delteke på ei rekkje festivalar og vunne konkurransar i inn- og utland. Særleg har koret utmerka seg med si satsing på nyare musikk, og ensemblet har bestilt og urframført ei rekkje verk av mellom andre Jon Balke, Knut Nystedt, Synne Skouen, Ketil Bjørnstad, Antonio Bibalo, Kjell Mørk Karlsen, Stephen Frost og Wolfgang Plagge. Dessutan har ensemblet nyleg fått plass på ensemblestønadsordninga til kulturrådet.

Etter desse ti åra med Ensemble 96 – omlag samstundes med Grammy-nominasjonen – har Fevang funne tida moden for å avslutta arbeidet med ensemblet.

— Jeg har en dirigentkollega som har lansert et nytt uttrykk: ”Å ta sin fjær i hatten og gå”, seier Fevang med eit smil. – Egentlig er det fantastisk hyggelig at dette skjer akkurat når jeg slutter. Det gjør at koret får masse oppmerksomhet, og det blir mer spennende og interessant for koret og den nye dirigenten å jobbe videre.

Alt har sin tid

Koret er attraktivt, og fleire kompetente søkjarar er aktuelle for dirigentposisjonen. Kva er så årsaka til at Fevang gjev seg?

— Det er to årsaker, forklarar dirigenten. – For det første føler jeg at jeg har gjort min innsats gjennom de ti årene i dette koret. Det har vært mye jobb, lite penger, liten støtte, lite oppmerksomhet – og det koster å skulle fronte koret når det er så stor kamp, ikke minst om penger og støtte. Jeg føler at det er mye lettere å overlate dirigentpinnen til noen andre nå som koret er såpass etablert; jeg er ikke lenger redd for at koret vil opphøre selv om jeg slutter, tvert i mot tror jeg det kan være bra for koret med et dirigentskifte. Jeg har sagt alle mine ting ukentlig i ti år – og det er på tide at det kommer andre innfallsvinkler. Men jeg kommer nok til å savne koret, og håper at det blir anledninger hvor jeg kan samarbeide med dem i fremtiden!

Den andre årsaka til at Fevang sluttar i ensemblet, er at han har gått over i ny jobb som dirigent for Oslo Filharmoniske Kor. Paradoksalt nok var det nedleggjinga, rett nok ikkje av hovudkoret, men av Oslo Filharmoniske Kammerkor, som gjorde at Ensemble 96 i si tid oppsto. Songarane, som til då hadde vore under Stefan Sköld si leiing, ynskte å halda fram verksemda. Dei starta på bar bakke utan nokon form for stønad, og dei oppsøkte Fevang som tidlegare hadde vore solist med kammerkoret. Sjølv om Ensemble 96 har bygd seg opp gjennom tid, er koret Fevang no har teke over eit heilt anna kva gjeld etablering og tradisjon.

— Å dirigere Oslofilharmoniens kor er en helt annen jobb. På mange måter har jeg nå alt jeg ikke hadde i Ensemble 96; en konkurransedyktig lønn, repetitør på øvelsene, et profesjonelt apparat som tar seg av det nødvendige i forhold til driften av koret. Men på den andre siden blir det en utfordring for meg at koret ikke har endel av det Ensemble 96 hadde, seier Fevang.

— For eksempel er det som oftest ikke jeg som dirigerer konsertene. Dessuten er repertoaret er et annet enn i Ensemble 96; det er de store verkene, med orkesteret som det dominerende. Og det er lite ny musikk, nesten ikke urfremføringer, det kommer jeg til å savne. Men alt har sin tid!

Spesielle nominasjonar

Me vender blikket attende til nominasjonen. I klassa for korale produksjonar står ”Immortal Nystedt” i lag med to andre a capella plater; Craig Hella Johnson/Conspirare si plate “Requiem”, og Stephen Layton/Polyphony si innspeling av Whitacres “Cloudburst” og andre korale verk. I tillegg er to produksjonar av større verk nominerte; Mozarts “Messe i C-moll” framført av Gabrieli Consort/Gabrieli Consort & Players og Paul Hillier/Estonian Philharmonic Chamber Choir sin versjon av Arvo Pärt sitt verk “Da Pacem” for kor og orgel.

Nominasjonen er spesiell, meiner Fevang, avdi prisen ikkje så ofte går til a capella innspelingar som denne, men heller til innspelingar av større kor- og orkesterverk der koret utgjer ein del av eit større produkt. Kanskje vert det likevel ein a capella plate denne gongen, sidan dei for ein gongs skuld er i fleirtal?

Nominasjonen for beste lyd er òg spesiell, for i denne klassa er det ingen sjangerbegrensning. ”Immortal Nystedt” er den einaste klassiske plata som er nominert, og mellom dei andre nominerte er Martin Walters for albumet ”A Long Walk To Freedom”, Elliot Scheiner, Darcy Proper og Donald Fagen med “Morph The Cat”, Tony Papa, Bernie Grundman og Al Yankovic for “Straight Outta Lynwood” og P.J. Olsson og Alan Parsons for “A Valid Path”.

Kategorien vart første gong delt ut i fjor, og det er ganske oppsiktsvekkjande at eit norsk plateselskap finn vegen inn på lista alt andre året prisen vert utdelt. Fevang er uforbehalden når han skildrar sine røynsler med 2L:

— Samarbeidet har vært helt supert, jeg kan ikke få fullrost Morten Lindberg nok. Vi har gjort to plater på 2L; ”Immortal Nystedt” og ”Liknarbraut” av Wolfgang Plagge, som også har høstet strålende kritikker. Jeg synes Morten Lindberg og 2L lager en fantastisk lyd, og jeg hører med en gang – i hvertfall når det gjelder kor – om det er en 2L-produksjon eller ikke, seier Fevang.

Kva er det ved lyden 2L produserer som er så bra?

— Det jeg synes er så fantastisk med lydbildet han får i kor, er at han får frem hele registeret i korets klang. Det låter helt klart i toppen, fyldig og klart i midten, og malmfullt og klart i bånn, seier Fevang.

Klarhet er altså eit gjennomgåande trekk som du verdset?

— Ja, og det er også noe av det jeg har som en kjepphest i klangarbeidet med kor, seier dirigenten. – Morten Lindberg tar utgangspunkt i mine idealer og tar dem enda videre. Hvordan han gjør det vet jeg ikke, men mikrofonplassering, bruk av rom, oppstilling, der vet han hva han driver med. Han får det til å låte nært, samtidig som han bevarer den store, velvede klangen fra kirken.

Opusnummer 171

Eit element som ein heller ikkje skal gløyma ved vurderinga av plata, er opphavsmannen bak alle verka – Knut Nystedt – med sine 76 års befatning med kor, frå han var deltakande under sin første korkonsert til fullføringa av hans siste korstykke. Ved nærare ettersyn finn ein at alle verka på ”Immortal Nystedt”, med unntak av ”Immortal Bach”, er skrivne etter at komponisten er fylt 84 år, med opusnummer som spenner frå 151 til 171.

— Utgangspunktet var at vi ønsket å bestille verk av Nystedt før han sluttet å skrive, og det fikk vi heldigvis til, forklarer Fevang. – Ensemble 96 bestilte et verk, og Bærum Vokalensemble som er et annet av mine kor og som er gjestekor på denne platen, bestilte også. Begge korene gikk sammen og laget en hyllestkonsert til Nystedt da vi skulle urfremføre verkene – og så fant vi ut at dette var vel verdt å spille inn på plate. Knut Nystedt la ned pennen den høsten han fylte 90 år, så jeg er veldig glad for at vi gjorde nettopp det.

Grammy-vake og tur til Los Angeles

Det er mindre enn ein månad att til prisutdelinga finn stad i Los Angeles i februar. Ballade lurer avslutningsvis på om Fevang vil vera å finna i publikum?

— Det er vel ingenting som hadde fått meg fra å være i Los Angeles 11. februar! Det føles surrealistisk – det er greit nok at det er en bra plate, men å plutselig skulle være i det selskapet som er der borte, kommer nesten bokstavelig talt til å føles som en ”ut av meg selv”-opplevelse. Koret skal ha Grammy-vake her i Oslo, og det blir spennede, uten at vi har de store forhåpningene. Vi er veldig fornøyd med nominasjonene uansett! seier Fevang.

Meir informasjon om Grammy-nominasjonane på www.grammy.com

Publisert:

Del: