Både Øya-festivalen og Norwegian Wood er strøket fra kulturrådets festivalstøtte for 2006. Øya fikk i fjor 200 000, mens Norwegian wood fikk 250 000. Til Dagbladet.no kan Wood-sjef Jørgen roll fortelle at han er “i sjokk”, mens Øyafestivalens Jonas Prangerød frykter kuttet kan gå utover det kunstneriske mangfoldet på Øya. – Disse to festivalene burde egentlig fått St.Olavsorden for det kulturarbeidet de gjør, men vi tror de kan greie seg på egen hånd nå, sier lederen for Kulturrådets festivalutvalg, Morten Mølster.

St. Olavs orden

Av Knut Steen

Festivalsjef Jørgen Roll mistenkte først at det var en feil at Norwegian Wood hadde mistet støtten. Men det var det ikke. Til tross for strålende oppslutning har både Norwegian Wood og Øyafestivalen blitt tildelt 0,- for 2006. Begrunnelsen fra Kulturrådet er at de to festivalene er sterke nok til å stå på egne ben, i følge Dagbladet.no:

— Sjokkert

— Vi er i sjokk. Vi har ikke tatt ut lønn eller utbytte så lenge vi har holdt på. Vi jobber med festivalen som en bigeskjeft i helgene og på kveldstid. Vårt store frivillige apparat er den eneste grunnen til at vi klarer å holde på. Så kommer denne beskjeden. Jeg skjønner ingenting, sier Roll, som tross sjokket satser på å avvikle Norwegian Wood også neste år.

Øyafestivalens pressetalsmann Jonas Prangerød er redd for at nullbevilgningen kan føre til en mer kommersielt rettet festival:

— Vi er selvsagt skuffet. Vår umiddelbare reaksjon er at vi synes dette kan virke konkurransevridende. På lengre sikt kan det medføre at vi må tenke nytt med tanke på det mangfoldet vi til nå har kunnet tilby. Vi forstår ikke helt hvordan vi skal kunne tilby det samme produktet uten støtte fra det offentlige, sier Prangerød til Dagbladet.no.

Morten Mølster leder gruppen som har stått for disse prioriteringene. Han mener årets tildelinger, som har prioritert flere mindre festivaler, er gitt på sunt grunnlag.

— Allerede for to år siden signaliserte vi at noen festivaler var på vei til å oppnå en kommersiell bærekraft som var god nok til at de ville klare seg uten oss. Mølster sier samtidig klart fra om at kuttene ikke reflekterer Kulturrådets kvalitetsvurdering av de to festivalene:

— De skulle hatt St. Olavs orden eller noe, de som har bygget opp disse festivalene til det de er i dag. Men for enkelte festivaler har vi som sagt varslet at vi ville kutte tilskuddene gradvis, etter hvert som de bygger opp en økonomisk soliditet som gjør at de har sterkere ben å stå på. Det er prisverdig og flott at noen festivaler har gjort en så god jobb at de ikke trenger oss lenger, og dette mener vi klart er tilfellet med Øya og Norwegian Wood, sier Mølster.

Rockforbundet: – Vi er fornøyde

At Kulturrådet i år velger å støtte en rekke mindre festivaler innenfor populærmusikkfeltet, som Insomniafestivalen, Prøysenfestivalen, Slottsfjellfestivalen, Storåsfestivalen, Trænafestivalen og musikkfestivalen under Ekstremsportveko på Voss, er også Rockforbundets leder Monica Larsson godt fornøyd med. Ingen av disse festivalene har fått støtte før.

Til Dagbladet.no sier Larsson:- Vi er veldig fornøyd med at mange har fått økt støtte, og det er tydelig at det er en kursendring på gang. Vi har tidligere vært misfornøyd med en skjev fordeling av støtte mellom sjangre, og her er det vel fortsatt noe å gå på. Men vi sutrer ikke over det nå. Økningen i støtten tyder på en god kursendring, som vi håper blir fulgt opp, sier hun.

Totalt øker støtten til populærmusikkfestivaler med 915 000 kroner. For Kulturrådet har det vært viktig å hjelpe de festivalene som er små men flinke, forteller Mølster:

— Vi ser at de ”små” festivalene skaper utrolig mye kultur, og en energi som ikke var der i utgangspuktet. Spesielt i distriktene har festivalene blitt grunnsteinene i kulturaktivitetene. Uten festivalene er det nesten ingen konserter. Når vi ser at det er sånn blir det viktig å gi dem hjelp, sier Mølster, som gleder seg over det han kaller ”en generell nivåheving” blant rockefestivalene.

— Vi ser at arrangørene blir flinkere, både i forhold til innhold og kunstneriske visjoner. Dette er godt synlig i både kvaliteten og mengden på søknadene, som har økt med hele 60% de siste fem årene.

Egenart=kommersiell verdi?

Mølster er ikke videre redd for at manglende støtte til større populærmusikk-festivaler vil føre til kommersialisering og forringelse av den kunstneriske kvaliteten.

— Vi har diskutert den problemstillingen, men vi tror ikke det kommer til å skje. Når man ser på festivaler som Quart, Øya og Norwegian Wood, er fellestrekkene at de har en sterk kunstnerisk tenkning i bunn. Den vil de nok klare å ivareta like godt uten oss. For de største festivalene utgjør tilskuddene fra oss så lite som 2% av omsetningen, så jeg tror ikke det har så mye å si. Merkevaren Øya, f.eks, henger veldig tydelig sammen med programmeringsprofilen. Jeg tror nettopp dette er grunnen til at de har lyktes så godt kommersielt, så de vil nok fortsette å holde den sterke kursen de allerede har styrt etter i mange år.

Bør pop-en klare seg selv?

Representanter i andre sjangere – for eksempel Vossajazz – har holdt på mye lenger enn Quart, Norwegian Wood og Øya, men får fremdeles 1.150.000 i støttemidler. Er det et mål for kulturrådet at alle populærmusikkfestivaler til slutt skal klare seg selv, til forskjell fra festivaler som dekker andre musikkformer?

— I forhold til det vi har sett, har festivaler som Kongsberg Jazzfestival, Maijazz og Vossajazz enda ikke kommet dit hvor det er naturlig at de klarer seg selv. Det er ikke sikkert at det skal være et mål heller – de forvalter en sjanger som ikke har så bred appell som popfeltet. Noen Jazzfestivaler kan klare det; Sildajazz, for eksempel, har en bred profil og solid økonomi. Når det gjelder populærmusikkfeltet, blir det for kategorisk å tenke at alle til slutt skal klare seg selv. Mange av festivalene holder til i grisgrendte strøk og forvalter smalere sjangere som trekker færre publikummere. Man kan ikke forvente at de skal klare det “de store” nå har klart, sier Mølster.

Frozen Waterfall – Vinterspillene i Lillehammer har for øvrig også falt ut av festival-støttelisten. Dette fordi den iskunst-orienterte festivalen har antatt en form som ” i stor grad definerer den ut av festivalfeltet”, kan Mølster fortelle.

Fruktbare crossover-samarbeid

Han er ellers storfornøyd med at festivalene jevnt over later til å komme Kulturrådets målsetninger i møte:

— Kulturrådet er pålagt å bidra til mangfold og nyskaping innenfor festivalfeltet. Derfor er det veldig spennende å se hvordan stadig flere festivaler klarer å trekke inn samtidselementer i seg – elektronika-, kirkemusikk- og kammermusikkfestivaler blander inn samtidsmusikken i sin programmering, og gir scene til veldig spennende crossover-uttrykk som absolutt er i tiden.

Her trekker Mølster spesielt frem to festivaler:

At en elektronika-festival i Stavanger (Numusic-festivalen, red. anm.-) får inn selveste Stockhausen som festivalkomponist, er aldeles strålende. Også Trondheim Kammermusikkfestival fortjener ekstra ros – de har laget en kammermusikkfest med en alternativ modell til den som var før. Unge mennesker har klart å knekke den koden som hele verden prøver å knekke – nemlig hvordan man skal trekke unge mennesker til samtidsmusikkonserter. Når man ser på programmeringen, finner man mildest talt heftige satsinger og tunge festivalkomponister som Berio og Reich. Med dette programmet trekker de fulle låver med en stor andel yngre mennesker. Det skal de ha ros for, avslutter Mølster.

Publisert:

Del: