– Det er prisverdig at SV flagger behovet for øvingslokaler i Oslo, skriver Stein Andreassen i Norsk Rockforbund. – Dette er sannsynligvis den største flaskehalsen for de rytmiske miljøene akkurat nå, men det er ikke nok. Politikerne må straks komme på banen med krav om en samlet plan for rocken i Oslo. Hva vil man egentlig oppnå for arrangører, utøvere, publikum, agenter, managere og plateselskaper, og hvilke enorme muligheter ligger det her? spør NRF-lederen i dette innlegget.

Stein Andreassen (Foto: NRF)

Av Stein Andreassen, leder, Norsk Rockforbund

Det er altså et prisverdig initiativ fra Kari Pahle og Ivar Johansen i Oslo SV. Desto vanskeligere er det å kritisere, fordi de treffer primærmålet. Men det er ikke naturlig at de store utfordringene på det rytmiske området begrenses slik. Bergen er det store forbildet, enten vi liker det eller ei. Der fikk man for noen år siden en kommunal handlingsplan; ”Handlingsplan for Rytmisk musikk”. Feltet grundig kartlagt, og behovene for tiltak på mange områder beskrevet.

Det er heller ikke vanskelig å se hva det mer langsiktige Bergens-arbeidet har medført. En endeløs bølge av profilerte artister feier stadig inn over oss. Dette gir mange positive utslag. Det styrker lokalidentiteten (som om ikke Bergenserne var stolte nok fra før…). Kulturforbruket og nysgjerrigheten øker. Også de nærings- og skattemessige sidene har positive trekk.

Det er flere grunner til at planprosesser er rett måte å gjøre ting på. Den viktigste er at alle kommunale initiativer baserer seg på godkjente planer. Er man ikke omtalt i kommunens strategier for kultur, så vil man i beste fall lande opp med tilfeldige almisser. Planer gir rom for åpenhet og debatt rundt aktuelle tiltak. Dette gir igjen den kvalitetsikringen som politikerne trenger for å kunne fatte sine beslutninger. Denne konstruktive og helhetlige debatten er fraværende i Oslo.

Å lage en rytmisk plan er verken vanskelig eller spesielt kostbart. Poenget er at det ikke er noen vits i å lage den før Oslo Kommune står som bestiller, og dermed sier seg interessert i å vurdere tiltakene som vil bli foreslått. Rocken har på den annen side spist seg mett av kommunens venteboller. Faktisk så har kommunens likegyldighet funket perfekt, fordi rockemiljøet heller aldri har orket å mobiliserer skikkelig for å gnåle om sin sykdom. Så frisk er Oslo-rocken heldigvis, og det letes heller etter andre utveier.

Så hva har Oslo? Her har man det meste av norsk musikkbransje. Men den er veldig lite koordinert, og potensialet i økt kompetansedeling er langt fra utnyttet. Modellen fra Bergen med et eget kontor (BRAK) som koordinerer dette, bør man etter mitt syn straks få på plass. Man har en av Europas beste konsertbyer; hvordan klarer man å utnytte dette i markedsføringen av byen? Her får hotell-, og reiselivsnæringen også være med å brette opp armene. Oslo er også et sentrum for de norske utøvere, men som i alt for stor grad flagger ut sine engasjementer, og dermed også potensielle skattekroner. Det er mye å hente på andre områder også. En rytmisk plan vil kunne påpeke potensialene, og en samlet plan vil kunne gi et løft for hele feltet. Derfor er dette en riktigere vei for SV å begynne sin argumentasjon.

Paradoksalt nok er det akkurat samme ufullendte status på nasjonalt nivå. Den nylig fremlagte Kulturmeldingen klarte ikke på noe vis å fange opp mulighetene og utfordringene i et samlet norsk rytmisk musikkliv.

Publisert:

Del: