Et viktig fokuspunkt for synth-miljøet i Norge er Oslo Synth Festival, som arrangeres hver høst. Ballade har i den anledning snakket med to sentrale skikkelser innen synth-scenen: Stephan Groth fra Apoptygma Berzerk og Tom Kalstad fra Oslo Synthfestival og Angel Productions.

Zensor live

Årets arrangement var det tredje i rekken, og bød i år på 13 grupper, samt DJ’er og performance-innslag. Det har vært få gjengangere på de tre utgavene av Oslo Synth Festival så langt, noe som også er med på å underbygge inntrykket av en voksende undergrunnsscene. Årets arrangement var det tredje i rekken, og bød i år på 13 grupper, samt DJ’er og performance-innslag. Både i år og i fjor ga arrangørene ut en egen CD med låter med alle gruppene som medvirket, og arrangementet blir stadig mer profesjonelt hva både gjennomføring og markedsføring angår, med kjapt og kyndig avviklede konserter på to parallelle scener på John Dee i Oslo.

To av de enkleste måtene å skaffe seg en rask oversikt over norsk synth-relatert musikk på, er ved å låne øre til de to samleplatene “Sex, Drugs & EBM” (som kom alt i 1992) og fjorårets “Sex. Goth. EBM.”, som begge er gitt ut på Tatra på Nesodden. EBM er en forkortelse for Electronic Body Music, som kanskje fremfor alt har vært kjennemerket til Norges mest profilerte artist innen synth-genren. Stephan Groth og hans Apoptygma Berzerk ga helt frem til i fjor ut på platene sine ut på nettopp Tatra, men har nå startet en egen label kalt Hard:drive, der Groth bl.a. har signet Fredrikstadbandet Echo Image.

Ved siden av Tatra og Hard:drive er nok Angel Productions det mest spennende synth-selskapet i Norge om dagen. Ballade har slått av en prat med label manager Tom Kalstad, som også er en av initiativtagerne til Oslo Synth Festival.

— Jeg syntes synthfestivalen i år var bedre enn noen gang, og viste frem mange band med absolutt potensial. Både Film Inside, Pride And Fall og Bitch Cassidy gjorde gode konserter, samtidig som hele festivalen viste hvilken bredde det er i den norske synth-scenen, fra elektronisk støy til techno og synth-pop à la Erasure. Jeg tror en årlig happening som Oslo Synth Festival er med på å vise at det er masse bra musikk i undergrunnen, og at denne type musikk for alvor er på vei opp her hjemme. I år var det nærmere 600 betalende.

I katalogen til Angel Productions finner vi artister som Gothminister (som nå har skiftet label til Tatra), X:Machina, Zenzor og nylig oppløste Skin Disease. Tom Kalstad lover at nye band og prosjekter er på vei, og tror generelt at hele synth-scenen er i ferd med å løfte seg.

— Det er veldig mange som lager denne type musikk på guterommene om dagen. Problemet er at synth-musikken aldri har vært særlig stueren her hjemme, slik at man egentlig må utenlands for å selge noe særlig. Et godt tips er å forsøke seg i Sverige først, og deretter se på mulighetene i det tyske markedet, som virkelig er stort for denne typen musikk.

— Norge må være det eneste landet i verden der Depeche Mode fremdeles omtales som et undergrunnsband, sukket nylig Zeromancer-manager Harald Wikn her i Ballade. Zeromancer, som har sitt utspring i det alternative hardrock-bandet Seigmen fra Tønsberg, er et av mange band som har latt seg inspirere av synth- og EBM-musikken, og opplever for tiden langt større suksess i Tyskland enn her hjemme i Norge. Også andre goth- og metal-orienterte grupper har med tiden funnet inspirasjon i synth-musikken, der Stavangerbaserte Theatre Of Tragedy og det stadig mer eksperimentelle bandet Ulver kan tjene som to eksempler. Men også mange andre utøvere og genre er nært beslektet med synth-musikken, og gjør det til dels svært så skarpt.

— Det spørs jo egentlig hvordan du definerer synth-musikk, sier Stephan Groth i Apoptygma Berzerk til Ballade. – Et band som Röyksopp er på mange måter umulig å forestille seg uten synth-genren. Så om du regner genre som trance, techno og house inn under synth-paraplyen, snakker vi plutselig om svære opplag. Jeg har selv fått juling for musikken min i Norge i ti år, mens et band som Ladytron nå er i ferd med å gjøre åttitallsinspirert musik til noe stuerent og hipt her hjemme. I løpet av de par neste årene vil folk fra min generasjon for alvor gjøre sitt inntog i den norske platebransjen, noe som kanskje vil innebære en økt interesse for å satse på denne type musikk.

Men enn så lenge er synth-musikken et undergrunnsfenomen her i Norge. En sentralt plassert person i platebransjen sier at de hjemlige salgstallene for synth-musikken generelt er “svært lave”, og at genren i alle år har blitt uglesett av både pressen og bransjen. Et salg på et par tusen eksemplarer regnes som svært godt på hjemmemarkedet.

Den første Apoptygma Berzerk-utgivelsen på Hard:drive var live-dokumentet “APBL2000 “, som kom ut både som CD, DVD og VHS. I følge talsmannen for Hard:drive var salget her hjemme ikke større enn at “det fint kunne fått plass i bagasjerommet på en Volvo”. Men utlandet tar unna tilsvarende: Bare 5 til 10 prosent av totalsalget til Apoptygma Berzerk går til det norske platemarkedet. I Europa blir Hard:drive-katalogen distribuert av Warner Music, mens Metropolis tar seg av det viktige og voksende markedet i USA.

Apoptygma Berzerk gir for øvrig ut singelen “Until the End Of The World” i januar, mens det nye albumet “Harmonizer”, som er resultatet av ni måneders hardt arbeid i eget studio, vil bli sluppet i februar 2002. Da legger Stephan Groth & co. også ut på en massiv verdensturné, som vil ta dem til bl.a. Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Holland, Frankrike, England, Spania, Italia, Østerrike, Sveits, Polen, Israel og USA. Singelen “Until The End…” lanseres også med en påkostet video, som ble spilt inn i Nevada-ørkenen nå i august. Albumet skal distribueres av EMG her i Skandinavia, og kan nok fort vise seg å bli en spydspiss for den økende interessen rundt synth-musikk her hjemme. I så fall vil det være nok et tegn på at norsk musikkliv virkelig er i endring, og at undergrunnsmiljøer i stigende grad blir premissleverandører for det som rører seg i tiden.

— Jeg har vært så lenge i undergrunnen at jeg har vanskelig for å se for meg noe liv utenom det, avslutter Stephan Groth. – Om det nå likevel skulle vise seg at ting tar av, er det fordi verden omkring meg har endret seg. Ikke fordi jeg selv har forsøkt å komme den i møte.

Anbefalte nettressurser:

Plateselskap:

Angel Productions
Tatra Records
Hard:drive

Klubber, fanziner og annet (inkl. goth-scenen):

Synth.no
The Crypt, Fredrikstad
Gotham Nights, Oslo
Club Neon, Oslo
Korova Milk Bar, Oslo
Dominion Club, Bergen
Club Grotesque, Stavanger
Oslo Synth Festival

Viktigste platebutikk:

Shadowland, Oslo

Flere norske band med synth-tilknytning : Anax Imperator, Anstalt, Artismight, Atropine, Beta Phreakuency, Bitch Cassidy, Chinese Detectives, Conetik, Cube, Dbr:Heads, En Route, Eternal Joy, Film Inside, Magenta, Magicka, Order of the Solar Temple, Oslo Synth Band, Posh, Pride And Fall, SuperJupiter, Sweep, TV-Noise, Vidmaster, X:Machina, Z-19, Side-line, Zenzor, Zeromancer, Zuma.

Publisert:

Del: