Oslo Kirkemusikkfestival starter 4. mars. Ett av høydepunktene under den ti dager lange festivalen er et bestillingsverk av komponisten og organisten Nils Henrik Asheim. Sammen med Elisabeth Vatn på sekkepiper og billedkunstneren Camilla Wærenskiold skal Asheim innta Domkirken med improvisert og komponert musikk og video projisert rett på kirkeveggen. De tre kunstnerne har arbeidet i Domkirken mange kvelder og netter den siste måneden. – Dette blir en spesiell konsertopplevelse, tror festivalsjef Bente Johnsrud. – De har klart å skape et rom i rommet, en helhet, forteller hun til Ballade.

Nils Henrik Asheim - Magma 2002

Av Hild Borchgrevink

Nils Henrik Asheim står sjelden stille. I løpet av de siste årene har han stått i spissen for både den byråkratiske og den praktiske akrobatikkøvelsen det er å bygge om gamle Tou bryggeri i Stavanger til kulturhus, kunstneratelierer og scene. Parallelt platedebuterte han som improvisator på Domkirkens store Ryde og Berg-orgel med CDen ”16 pieces for organ”, og snakket om hvordan han var kommet til et punkt hvor han følte behov for å skrelle vekk og avlære alt han har lært som komponist og utøver og finne frem til et annet, mer direkte, intuitivt utgangspunkt.

Under Oslo Kirkemusikkfestival skal Asheim i sving i Domkirken igjen. Det er et rom han kjenner. Fra innspillingen av de 16 stykkene for orgel, fra verket ”Martin Luther Kings Himmelferd” (1990) for Oslo Domkor, hvor han aktivt brukte sangernes forflytning i rommet i komposisjonen, fra fjorårets bestillingsverk ”Rift” til Kirkemusikkfestivalen, hvor dansere og en slagverker beveget seg rundt i rommet og seks “uroer” av matallrør/staver/glass var plassert rundt i kirkerommet og både fungerte som instrumenter og installasjoner. Eller fra All Ears-konserten tidligere samme år hvor Asheim utsatte kirkerommet for orgel og støymusiker Lasse Marhaug.

Det kunne kanskje se ut som dårlig fantasi når Kirkemusikkfestivalen i år igjen gir Asheim frie hender i Domkirken, men på den annen side er slike langvarige skapende prosesser ytterst sjeldne i vår zappende verden, det kan like gjerne sees som et radikalt og utradisjonelt grep.

— Ideen til dette bestillingsverket kom ifjor, da Asheim jobbet i Domkirken med en slagverker og en danser, sier Johnsrud.

Sekkepipespiller Elisabeth Vatn er pianist utdannet på Barratt Due under legendariske Jiri Hlinka. Et eller annet sted på veien dumpet hun inn i det folkemusikkpolitiske noe ukorrekte Chateau Neuf Spelemannslag på klarinett. Klarinetten ble etterhvert til sekkepipe og Meråkerklarinett, som er det navnet tilsier – et norsk tradisjonsinstrument fra Meråker (for uinnvidde ligger det litt nordøst for Trondheim, 2 mil fra svenskegrensen).

Idag samarbeider Vatn tett med flere nordiske sekkepipebyggere og har fått laget forskjellige instrumenter til seg. Hun arbeider også med en kartlegging av spilleteknikk på sekkepipe, som som for de fleste tradisjonsinstrumenter er vidt forskjellig avhengig av om du befinner deg i Skottland, Irland, Makedonia eller Norden. Nylig er Elisabeth Vatn også blitt ny festivalsjef i Prøysen-festivalen.

Camilla Wærenskjold har sin utdanning fra kunstakademier i Trondheim, Düsseldorf, Maastricht og Stockholm. Hun arbeider med maleri og video til musikk, teater og forestillinger. Wærenskjold har hatt separatutstillinger på Samtidsmuseet, i Galleri F15, Bergen Kunstforening og Åbo kunstmuseum, blant annet. Hun arbeider også med scenografi.

Sammen skal disse tre kunstnerne skape et verk for orgel, sekkepipe og bilde i Domkirkens rom. Bilder vil bli projisert på veggene og endre seg, parallelt med og uavhengig av musikken. Verket har fått navnet ”Atem”, som er tysk for ”pust”, og spiller på den rollen luften har i både orgelet og sekkepipen.

— Dette er også et av årets pedagogiske prosjekter, sier festivalsjefen. – I forkant av konserten har Vatn og Asheim besøkt ungdomsskoleklasser og fortalt om bestillingsverket og komposisjonsprosessen.

Ungdomsskoleelevene blir invitert til urframføringen av verket, som skjer fredag 11.mars kl. 20.00 i Oslo Domkirke.

Publisert:

Del: