Under årets åpningskonsert i Konserthuset ble Miloud Guiderk overrakt prisen “for sin idealistiske formidling av verdensmusikk i sin alminnelighet og jazzmusikk i særdeleshet, til oppdragelse og glede for hovedstadens kulturpublikum”.

Miloud er født i Casablanca, Marokko, i 1947 og kom til Norge tidlig på 70-tallet. Hans daglige rolle var pleiemedhjelper på Gaustad og senere Emma Hjort. Tidlig så han kulturens plass i institusjonslivet og startet i 1973 noe som må ha vært verdens mest originale jazzklubb, “Emmajazz”, til stor glede for pasienter, personale og nabolag. Dristig hentet han inn store stjerner og snart boblet hele Bærum av jazz. “Musikkflekken” i Sandvika dro han i gang ca 1980. Årlig arrangerer han på denne tiden turer til jazzfestivalen i Nice.

Men ildsjelen Miloud ville ha mer musikk, mer plass og mer publikum: Sent på 80-tallet starter han “Cosmopolite” i Industrigaten, Oslo. Repertoaret utvides til “Verdensmusikk”, hvor også jazzen har sin selvfølgelige plass. Et kraftig påslag i husleien bringer ham på flyttefot til Møllergaten for tre år siden.

Hvordan kan én mann lykkes med det en hel jazzorganisasjon uten hell har strevet med i en årrekke: Å etablere noe nær en permanent jazzscene i Oslo? Miloud kombinerer en ekte ildsjel med et usedvanlig åpent sinn og en stor respekt for sine gjestende musikere og har over år bygget et formidabelt nettverk av all verdens artister.

Gjentatte forsøk på å få økonomisk støtte til kulturvirksomheten har gitt magre resultater. Og er det ikke en kremmer av en utleier han slåss med, kan vi være sikre på at han er i tottene på en eller annen revisor. Tross ærlige forsøk på å få orden på tallene, har han fått mye pepper for dette og nå har han forkynt at nok er nok. Men vi tror det ikke før vi ser det.

Oslo Jazzfestivals pris er en statuett utført av keramikeren Mariann Hazeland. Den utdeles til en person som har hatt særlig betydning for jazzlivet i hovedstaden og kandidatene innstilles av Oslo Jazzfestivals råd.

Publisert:

Del: