Vil nå ut til flere ved å samle flere konserter over noen få dager. – Det gjør informasjonsarbeidet lettere, sier Johan Nicolai Mohn.

Barokkanerne i Gamle Aker kirke. Foto: Julie Krol

– Vi syntes det var på tide. Det er mange av oss som har leflet med ideen lenge, men når de fleste er utøvende musikere tar det litt tid å finne tiden til faktisk å gjøre det, sier Johan Nicolai Mohn, om festivalen som finner sted i oktober.

Mohn, som er daglig leder i tidligmusikkensemblet Barokkanerne, er styremedlem og daglig leder for den ferske festivalen, mens Andreas Johnson er informasjonsansvarlig. Johnson er også daglig leder for Norsk Barokkorkester.

– Hovedformålet er å skape litt mer virak på feltet, sier Mohn.

Barokkanerne, Med Marianne Beate Kielland i Regensburg 14.5.2016, Johan Nicolai Mohn til høyre i bildet. Foto: Hanno Meier
Barokkanerne, Med Marianne Beate Kielland i Regensburg 14.5.2016, Johan Nicolai Mohn til høyre i bildet. Foto: Hanno Meier

– Enkeltkonserter gjennom året slik vi vanligvis gjør er fint, men det er lettere å skape blest når vi har mange konserter over kort tid. Det gjør informasjonsarbeidet litt lettere, og vi håper effekten skal være at vi når et større publikum, sier Mohn.

Les også: – Interessen for tidligmusikk er dalende

Kulturrådsfinansiert
Festivalen blir Oslos første tidligmusikkfestival i bred forstand, og fyller et rom mellom Oslo Middelaldermusikkdager og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. I styret for festivalen sitter Johan Nicolai Mohn, Bente Johnsrud, Mari Giske og Thorbjørn Ustadheim (styreleder). Kulturrådet har stilt med 100 000 kroner, og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) har bidratt med 50 000. Fredag ble det klart at festivalen også får 100 000 kroner fra Bergensstiftelsen.

På det foreløpige programmet står blant annet Barokkanerne, det Bergen-baserte middelalder/renessanse-ensemblet Currentes, samt det svenske Göteborg Barokk. Endelig program og nettsider ferdigstilles i disse dager.

Mari Giske Foto: Privat
Mari Giske Foto: Privat

– Vi har ikke hatt en veldig sterk tematisk tankegang rundt programmeringen i år. Det viktigste har vært å komme i gang, sier Mari Giske.

Foruten å sitte i styret for den nye festivalen er hun aktiv som frilansbratsjist og journalist, og har lenge vært engasjert i tidligmusikkmiljøet.

– Men vi hadde et ønske om å få Lars Ulrik Mortensen og Matthew Truscott til å møtes. Det er to fantastiske musikere som har aldri stått på samme scene før, forteller hun.

Mortensen er cembalist og dirigent, og kunstnerisk leder for Concerto Copenhagen. Truscott er konsertmester i det anerkjente Orchestra of the Age of Enlightenment. Programmet er ennå ikke satt, men i tillegg til å lede hver sin konsert, blir det en kammerkonsert med de to, pluss Mortensens kollega fra Concerto Copenhagen, Mime Brinkmann, i Nasjonalgalleriet.

Les også: Selvprogrammert mainstream

Utfordrende med Oslo-festival
Også Giske mener festivalformatet har et stort potensial både for å nå publikum, og for å samle og styrke tidligmusikkfeltet.

– Når både musikere og publikum kommer sammen i en festival setter det fokus på feltet og gir et løft. Festivalformatet har en egen stemning og er veldig vitaliserende – bare se på Ultima eller Oslo Jazzfestival og hvordan det skaper oppmerksomhet rundt hele miljøet, sier hun.

Det kan føre til større bevissthet om feltet, større bevilgninger etterhvert, og større oppslutning til at tidligmusikken kan vokse videre

Hun er likevel oppmerksom på at å lage festival i Oslo ikke bare er lett.

– Det er så mye som skjer i Oslo at det er vanskelig å lage den intense festivalfølelsen man kan få på mindre steder der det føles som om hele bygda er med. Men jeg tror likevel det kan skape litt ekstra engasjement. Man trenger ikke få med seg alt, men festivalformatet gjør det veldig lett å få med seg noe, sier hun.

På sikt håper både hun og Mohn at festivalen skal kunne gjøre det mulig å få flere av de store navnene innen tidligmusikkmiljøet til Oslo, samt å stimulere det norske miljøet i seg selv. Ungdomsprosjektet UngBarokk, der barn og unge får utforske den eldre musikken, får også en plass på programmet.

– Vi håper det blir til inspirasjon for både feltet og for publikum. Det kan føre til større bevissthet om feltet, større bevilgninger etterhvert, og større oppslutning til at tidligmusikken kan vokse videre, sier Giske.

Barokkanerne med Alfredo Bernardini under Tage Alter Musik i Regensburg tidligere i år. Foto: Hanno Meier
Barokkanerne med Alfredo Bernardini under Tage Alter Musik i Regensburg tidligere i år. Foto: Hanno Meier

– Færre europeiske festivaler enn før
Helena De Winter er daglig leder ved den europeiske foreningen for tidligmusikk, European Early Music Network (EEMN), som holder til i Paris.

De har ikke nøyaktige tall på hvor mange tidligmusikkfestivaler som finnes i Europa, men ifølge De Winter har mange festivaler måttet legge ned de siste 10 årene, først og fremst på grunn av pengetrøbbel. Hun er glad for at det kommer flere festivaler til.

– Vi mistet en del medlemmer fra de landene som ble rammet hardest av finanskrisen, rundt 2008-2009. Mange mistet finansieringen sin og måtte rett og slett legge ned aktiviteten, særlig i Spania og Italia. De som fortsatt driver, har ofte et mye mindre aktivitetsnivå enn før, sier hun.

Foreningen har både festivaler og andre regionale nettverk som medlemmer, og holder årlige nettverksmøter for å la medlemmene utveksle erfaringer og kunnskap. Ingen norske festivaler er med i nettverket, men det nordiske tidligmusikknettverket NORDEM (Nordic Early Music Federation) står på medlemslisten.

Fornyelse den største utfordringen
Som i store deler av det klassiske musikkmiljøet, er fornyelse også en utfordring for tidligmusikkfestivalene. De Winter tror ikke publikumsinteressen for tidligmusikk i seg selv er sviktende ennå, men hun er bekymret for hva som vil skje fremover.

Norsk Barokkorkester Foto: nbo.no

Norsk Barokkorkester Foto: nbo.no, © nbo.no

– I mange land har man et aldersproblem blant publikum. Mange har fulgt med feltet i mange tiår, og eldes sammen med bevegelsen. Hva skjer når de slutter å komme på konsert? Og hva skjer når de ledende ensemblene som Orchestra of the Age of Enlightenment eller Les Arts Florissantes slutter å spille? Utfordringen til de unge ensemblene er å gjøre ting på andre måter enn det som er blitt gjort før dem, og å være nysgjerrige og innovative, sier hun.

I tillegg til nettverksmøter for medlemmene, organiserer EEMN også en “showcase” for unge tidligmusikere annethvert år. Forrige showcase ble holdt i Praha november i fjor, der fem utvalgte ensembler fikk vise seg frem for europeiske konsert- og festivalarrangører, for å få flere unge og innovative musikere ut på de europeiske tidligmusikkscenene.

– Jeg er optimistisk. Men jeg kjenner mange som ikke er det. De sier feltet er blitt for mainstream, det er for lite innovasjon, for lite fornyelse, for få nye ideer, sier De Winter.

– Men så har vi samtidig en del unge ensembler, som disse i Praha, som virkelig skiller seg ut! Noe av det viktigste vi gjør er faktisk å støtte unge musikere som har nye ideer og kan gjøre nye ting.

Den nye festivalen får navnet Oslo Early, og skal finne sted 21.-23. oktober 2016.

Publisert:

Del: