Komponist Jørgen Karlstrøm responderer her på diskusjonen som hans innlegg “Ultimatum for norsk musikk 2” avfødte. Han presiserer at 127dBs utspill handler om mer enn repertoarpolitikk, og etterlyser en bredere diskusjon om symfoniorkestrenes rolle i norsk offentlighet.
– 127dB håper at debatten ikke stopper her fordi “noen har fått positive signaler”, skriver Karlstrøm. Han takker Oslofilharmoniens direktør Morten Walderhaug for tilbudet om å overvære orkesterets prøver, noe 127dBs medlemmer allerede flittig har benyttet seg av.

Oslofilharmonien i Berlin (Magma 2002)

Av Jørgen Karlstrøm

Jeg leser med interesse den responsen mitt innspill “ultimatum for norsk musikk 2” har generert. Det er godt at flere parter nå er på banen, men 127dB håper at debatten ikke stopper her fordi noen “har fått positive signaler” eller fordi det oppfordres til å utvise tålmodighet.

Både mitt innlegg og svarene er slått opp på ballade.no under parolen “repertoardebatten”. Dette er imidlertid ikke hele sannheten da repertoardebatten bare er et delelement i en større og mye viktigere debatt.

Vi ønsker en debatt på et prinsipielt nivå om kunstmusikkens plass i den norske offentligheten, her representert ved orkestrene og da spesielt OFO.

127dB ønsker at kunstmusikken skal ha en sentral plass i den norske offentlighet, og vi ønsker å bekjempe den resignasjonen vi ser over at den ikke er det.

Det er kanskje slik at nettopp fordi et orkester og OFO i særdeleshet er et omfattende apparat så trenger man på en grunnleggende måte å ha en meningsutveksling om hvilken rolle og posisjon orkestermusikken skal ha. Derfor utarbeidet 127dB “Orkesterinitiativet 2005” og innviterte orkester-Norge til å ta del i våre tanker. (se www.127db.no/orkester.html) Hvor mange orkesterdirektører møter komponister som sier de er villige til å jobbe for å øke publikumsoppslutningen, øke kompetansen og for å øke oppmerksomheten orkesterutrykket får i den norske offentlighet?

En bit av debatten må nødvendigvis dreie seg om hva som bør og skal spilles i orkestrene. Men også her gjelder det å løfte blikket ut over det spesifikke:
“Det er noe filosofisk og etisk galt ved den uforholdsmessige store differansen mellom musikk fra vår samtid og musikk fra vår fortid på orkestrenes programmer. Eller er det det? Dette bør man i det minste debattere.” skrev jeg i mitt forrige innlegg og registrerer at dette så langt ikke er tatt opp på noen som helst måte.

Jeg håper det kan komme (flere) konstruktive innspill på de prinsipielt viktige spørsmål som 127dB nå forsøker å stille.

Ad notam:
Walderhaug har invitert oss til å overvære alle prøver i OFO, noe vi er svært glade for. Vi har allerede flittig benyttet oss av invitasjonen og håper den fortsatt står åpen til fri benyttelse.

På vegne av 127dB

Jørgen Karlstrøm

Publisert:

Del: