INTERVJU: Etter 15 år i Sverige flyttar Orkester Norden til Kristiansand. Høgskolen i Agder, Kristiansand Symfoniorkester og Kirkefestspillene i Kristiansand vil saman stå ansvarlege for drifta av orkestret, noko Dekanus ved Fakultet for kunstfag, Gunnar Horn, ser på som ei spanande utfordring. Ny kunstnarleg leiar for orkestret, Rolf Gupta, har planar om ei større skapande verksemd i orkestret, og Terje Winther i Orkester Norden og De Unges Orkesterforbund meiner det er viktig med eit heilskapleg orkestertilbod for unge. – Orkester Norden er en stor organisasjon som vil virke som et trekkplaster, seier han til Ballade.

Orkester Norden 1-07

Av Ida Habbestad

Orkester Norden er eit symfoniorkester beståande av 100 unge, nordiske musikarar i 20-åra. Kvar sommar møtest dei i to veker for å øva inn nytt repertoar og for å leggja ut på turne – som regel sørover i Europa. Sidan oppstarten i 1993 har orkestret vore administrert av Rikskonsertene i Sverige, med samlingar på Ingesund og i Malmö. Denne hausten flytter orkestret til Kristiansand, til stor glede for det lokale kulturlivet.

Det er Høgskolen i Agder som i samarbeid med Kristiansand Symfoniorkester og Kirkefestspillene i Kristiansand står ansvarlege for avviklinga av orkestret, frå og med neste år. Dekanus ved Fakultet for kunstfag, Gunnar Horn, er mellom dei som uttrykkjer begeistring for nyhendet.

— Først og fremst er det Rolf Gupta som har gjort dette mulig. Det var hans idé å få orkestret brakt inn i samarbeidsforaene vi har her i byen, fortel han til Ballade.

Studiepoeng for deltaking

Organiseringa er i startfasen, og Horn skisserer korleis det administrative arbeidet er tenkt.

— Dette vil være et tett samarbeid mellom symfoniorkestret, kirkefestspillene og Høgskolen i Agder, men høgskolen blir formelt sett arbeidsgiver for administrasjonen. Det er naturlig, i og med at orkestret først og fremst er et opplæringstilbud. Musikerne i Orkester Norden har til nå fått studiepoeng fra Universitetet i Göteborg for sin deltakelse – og jeg regner med at vi også kan lage et studieprogram rundt dette, og gi studiepoeng for deltakelse.

Når vil administrasjonen vera på plass?

— Dette er såpass nytt at daglig leder-stillingen ikke er lyst ut enda. Vi skal ha et arbeidsmøte i Stockholm i neste uke for å komme i gang. Enkelte ting er det viktig at vi snart har klare; som å få tak i dirigent og instruktører til neste års samling. Det er markerte dirigenter vi er ute etter, og da må man være tidlig ute. Men meldingene vi har fått fra Sverige, tilsier at dette er en jobb som høyt profilerte kunstnere har lyst til å gjøre. Nivået på orkesteret er høyt, seier Horn.

Kva innebærer den nye lokaliseringa av orkestret for regionen?

— For vårt musikkmiljø blir det en spennende utfordring. Blant annet blir det en måte å profilere musikkutdanningen vår; vi kan gjøre oss kjent ovenfor deltakerne som tar med seg sin viten om oss ut i verden. Og det kan handle om å få rekruttert nye talenter – et orkester som dette er til inspirasjon.

— Vi regner også med at en del av lærerne vi har knyttet til oss kan brukes inn mot orkesteret. Fra fakultetets side er det også et ønske om at dette kan være en del av en enda større satsning, vi har ønske om å bygge opp en sommerskole som kan ha parallelle kurs innenfor teaterfag, design, og kunst og håndtverk, seier Horn.

Større skapande del

Rolf Gupta vert ny kunstnarleg leiar for orkestret. Han peikar på gode lokaler – symfoniorkestrets prøvelokaler pr i dag, og dessutan eit nytt senter for utøvande kunstar, “Kilden”, som vil stå ferdig i 2011 – som ei av årsakene til at orkestret no vert lokalisert i Kristiansand.

Kva er hans overordna tankar om kunstnarleg utvikling for orkestret?

— Det er et viktig mål å få tak i dirigenter fra øverste internasjonale hylle, seier Gupta. – Vel så viktig er det å utvide prosjektet til også å omfatte en større skapende del. Vi ønsker at komponister og dirigenter skal være en naturlig del av orkesterutdanningen. Det er viktig at komponister og dirigenter får prøve seg – man kan for eksempel se for seg at en nordisk eller internasjonal komposisjonsprofessor holder kurs for komponiststudenter – men også for musikernes del er et slikt aspekt viktig.

— Konkurransen er hard i dag, og orkestermusikerne må jobbe så hardt med instrumentene at det kanskje ikke er overskudd til så mye annet. Etter min mening trenger de derfor mer kunnskap om musikken, hvordan den er skapt; rett og slett det kreative aspektet av materialet de forvalter. Dette gjelder kanskje særlig her i Norden, hvor orkestermusikerne i nokså stor grad er delaktige i valget av orkesterrepertoar, seier Gupta.

Nyhendet om flyttinga av Orkester Norden til Noreg er det andre av to gode meldingar den siste tida. Nokså nyleg fekk nemleg den norske varianten av dette orkesteret, Ungdomssymfonikerne, plass på statsbudsjettet. Trur du at Orkester Norden si lokalisering i Noreg medfører ei større konkurranse mellom dei to orkestra?

— Vi utgjør jo et tilbud til musikere fra alle utdanningsinstitusjonene i Norden – også i Baltikum – og det er primært dem vi skal betjene Ut over det håper jeg at dette vil bli en ressurs for det norske musikkmiljøet, og at det ikke vil skape noen konkurranse av negativ art. Vi vil gjerne være i en sunn og konstruktuv dialog med både Ungdomssymfonikerne og Norsk Ungdomssymfoniorkester – som er en aktuell rekrutteringspool for oss, svarer Gupta, som òg trekkjer fram musikkutdanningsinstitusjonane som aktuelle samtalepartnarar.

Lokal – og nordisk – forankring

Frå orkestret si side har me snakka med styremedlem i Orkester Norden, Terje Winther, som til dagleg er leiar for De Unges Orkesterforbund.

Kva er årsaka til at orkestret no flyttar til Noreg?

— Orkester Norden har alltid hatt en nordisk forankring ved gjennomføringen. Det er bestillingsverk som har gått på rundgang mellom nordiske komponister, og det er spillende deltakere fra alle de nordiske landene.

— Da de svenske Rikskonsertene fortalte at de av praktiske og økonomiske grunner ikke lenger kunne ta seg av denne oppgaven, ønsket vi å se på løsninger som også kunne gi orkestrets administrasjon en mer nordisk forankring. I sommer kom det fram flere interessenter, og vi landet på forslaget fra Kristiansand, seier Winther.

Samarbeidet mellom dei ulike organisasjonane i Kristiansand gjev orkestret ei tydeleg lokal base, men korleis meiner de at denne flyttinga sørgjer for ei større nordisk forankring?

— Ideen er at dette skal gå på rundgang, forklarer Winther. – En forutsetning er at hvert land må ta ansvar, gjerne større enn de har gjort til nå. Dessuten har orkesteret et nordisk styre som vil følge opp. Så lokaliseringen i Kristiansand er i første omgang tenkt for fem år. Dette er nytt for orkesteret, så de fem årene blir en prøveperiode. Etter det får vi se hvordan vi vil organisere videre.

Kva betyr flyttinga av orkestret for regionen?

— Jeg tror det betyr mye. Orkesterkulturen blant unge og amatører har hatt en nokså tynn oppslutning på Sørlandet. De Unges Orkesterforbund har jobbet i lang tid med dette, men det er ikke så lett. Orkester Norden er en stor organisasjon som vil virke som et trekkplaster, seier Winther.

— Regionen for øvrig har jo satset mye på kultur; blant annet gjennom rockefestivaler, Cultura-fondet, konservatoriet og et stort frivillig kulturliv. Nå skal også det offentlige tilbudet utvides, med bygging av kulturhus – og med en slik offensiv vilje til å bygge opp infrastruktur er det tvingende nødvendig at man fyller det med innhold. Her tror jeg orkester Norden kan bli en drivkraft.

Orkesterløft

De Unges Orkesterforbund er interesseorganisasjonen for dei frivillige barne- og ungdomsorkestra i landet, og arrangerer sjølve ei årleg symfoniorkestersamling. Deltakarane her er stort sett yngre enn målgruppa for Orkester Norden – og det neste naturlege steget for desse musikarane har normalt vore Ungdomssymfonikerne. Trur de at Orkester Nordens lokalisering i Noreg medfører nokon konkurranse mellom dei to orkestra?

— Det er et stort spørsmål, som kan besvares med både ja og nei. De Unges Orkesterforbund har jobbet lenge med å få til et orkesterløft, som blant annet består i en mer utbredt og åpen kommunikasjon mellom orkestrene, kursene, orkesteraktiviteten ved konservatoriene og musikkhøgskolen, og ikke minst med de profesjonelle orkestrene.

— Meningen er ikke at man skal styre eller påvirke hverandre, men erkjenne at selv om man delvis er konkurrenter, også har et samlet ansvar for å ivareta tilbudet om opplæring i orkester, fra musikerne er knøttsmå til de blir voksne – uansett om de blir amatørmusikere eller profesjonelle.

— Vi vet jo ikke hvordan landskapet ser ut om noen år. Sørover i Europa – du skal ikke lenger enn til Danmark – ser man at interessen for amatørorkesterlivet er dalende; det kan være dårlige søkere, eller kanskje ingen i det hele tatt. I Norge opplever vi derimot en vekst i interessen. Det skyldes nok delvis kulturskoletilbudet, men også at det frivillige orkesterlivet har bidratt; at vi har hatt orkestre og varierte tilbud der unge får prøve seg. Derfor er det viktig at det er en helhet i tilbudet, seier Winther.

Publisert:

Del: