Det kan ta tid for unge komponistar å etablera seg, men for Ørjan Matre er situasjonen lovande. Etter fullført utdanning ved Norges musikkhøgskole, har han no ein travel haust framføre, med bestillingsverk og eit stort tal framføringar av verka sine. Særleg lovande er kanskje at mellom initiativtakarane til dette, er store kulturinstitusjonar som Oslo-Filharmonien, Kristiansand Symfoniorkester, Forsvarets Musikkorps og Norges Musikkorps Forbund. – Olav Anton Thommesen pleier å si at du får fem sjanser med orkester i løpet av karrieren. Så jeg har vel snart brukt opp mine! seier Matre til Ballade.

Ørjan Matre 2006 Photo: http://www.orjanmatre.no

Av Ida Habbestad

Å få eit symfoniorkester til å framføra musikk av unge samtidskomponistar er ikkje lett, men treng ikkje vera umogleg.

Ørjan Matre får i løpet av sesongen tre av sine orkesterverk framført, samt fleire verk for korps.

I møte med komponisten er det difor eit optimistisk syn på utviklinga som er rådande:

— Det er ikke direkte vanlig at de norske orkestrene knytter bånd med nålevende norske komponister – i alle fall ikke såpass unge som meg, seier Matre. – Men det har skjedd endel de siste fem-seks årene. Kork har åpnet opp for et samarbeid med musikkhøgskolen, Stavanger symfoniorkester arrangerer Nordisk/Baltiske komponistworkshops, og BFO har De Unges Konsert. Jeg tror det har vært en kraftig kompetanseheving for å skrive for orkester blant unge.

Hovudvekt på orkesterverk
Matre er ung, nyutdanna og i startgropa av ein karriere som ser lovande ut. Me samtalar om haustens aktivitetar – og dei er, som nevnt, mange. Først ut er Oslo-Filharmonien, med urframføring av “Echo Imprints” for to horn og strykarar. Det skjer den 25. august, og sidan går det slag i slag – på det mest intense med tre større urframføringar på tre dagar.

Mest slåande for underteikna er fokuset på dei store format. På Matres konsertoversikt er framføringar av kammerverk representerte – men hovudtyngda ligg på verk for orkester og korps. Bortsett frå den praktiske hindringa, at det ikkje er enkelt å få slike verk framførte – er det vel heller ikkje på orkester- og korpsområdet det vert satsa sterkast på i nye komposisjonar i dag.

Kva er det som fascinerer med desse store formata?

— Jeg liker størrelsen og ikke minst uforutsigbarheten i det; at det ikke alltid er samsvar mellom hva du putter inn og hva du får ut, fortel Matre:

— Ting du ikke trodde skulle få noen større betydning da du skrev det, er plutselig superpregnante. Andre ting, som man hadde tenkt at var selve ideen, forsvinner fullstendig. Noen ganger er det katastrofalt – mens andre ganger kan det åpne for kompositoriske situasjoner man i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg. Fallhøyden er stor.

Huskomponist i Kristiansand
Så kjem det godt med å få høve til å prøva seg fram. Gjennom året er Matre, i lag med Eivind Buene, engasjert som huskomponist for Kristiansand Symfoniorkester. Dei to komponistane vil jamnleg vitja orkesteret, og får framført fleire verk gjennom sesongen. I Kristiansand har Rolf Gupta komme til som sjefsdirigent, og Matre rosar tiltaka som no er i gang:

— Rolf en mann med visjoner, seier Matre. – I tillegg til oss har han trukket inn Magnus Loddgard som dirigentassistent – han henter inn folk han har tro på, og det er veldig flott.

Huskomponistverksemda er ein del av eit forum orkesteret har kalla “Arena”, der musikarar, dirigentar, komponistar og andre kunstnarar skal møtast, utveksla røynsler og knytta kontaktar. Matre fortel om kva han ynskjer å jobba med her – i det spørsmålet om kva som ligg bak musikken hans kjem opp:

— Det er vanskelig å si noe generelt om musikken min, både fordi jeg jobber i mange forskjellige ensembletyper og retninger, men og fordi man jo utvikler seg. Jeg er nok mer lyttende som komponist enn tidligere. Flere av verkene jeg har skrevet har et sterkt fokus på ornamenter. Jeg har kanskje fokusert for mye på ornamentering og for lite på grunnstrukturen – så i de nyere verkene har jeg prøvd å rydde plass, komme dypere ned i hva det er jeg egentlig prøver å formidle.

Kva er så det?

— Det er ikke én ting. Det er ikke ett enkelt budskap som skal ut, men det er et ønske om å møte både publikum og musikere i en dialog. Jeg liker ikke forestillingen om at man som komponist har forstått sannheten og skal kommunisere denne til de ignorante. Dette med verkbegrepet; at det er en sluttet enhet, det har jeg også litt problemer med. Jeg ser kunstverket mer som en handling, noe oppsøkende, det at man betrakter noe eller lytter og går i dialog med verket og seg selv. Det er det jeg synes er interessant, ikke nødvendigvis kunstverket som absolutt størrelse.

Ein visuell tidsalder
Du er oppteken av lytting?

— Ja. Henrik Hellstenius snakker om at lyttingen er i krise – at vi lever i en visuell tidsalder. Vi har ikke noen som helst trening i å lytte til musikk, og man må kanskje derfor prøve å utdanne et nytt publikum til å lære å lytte aktivt. For det er vanskelig å lytte — jeg øver meg hver dag.

Når ein øver seg på å lytta lærer ein seg å møta ting med eit ope sinn, meiner Matre. Og ein ser nye samanhengar. Ein innfallsvinkel kan for Matre tykkjast å vera i utøvande aktivitet.

— Jeg har prøvd meg på de fleste instrumenter, med unntak av strykeinstrument. Jeg synes det er nyttig som komponist å ha et fysisk forhold til instrumentene man skriver for, så jeg har vurdert å ta fiolintimer, seier han. – Det bunner i en dyp respekt for alle de musikerne man møter. Jeg har stor respekt for dem og dirigenter.

Den kompositoriske bakgrunnen strekkjer seg attende til Matre ved åtte års alder skreiv sin første komposisjon. Den gjekk i F-dur og er ganske søt, fortel ein smilande Matre. Som understrekar at han ikkje er noko vidunderbarn, og at det først er i dei seinare åra han har fått ei djupare forståing av kva han held på med:

— Jeg kommer fra den komponist-utklekkingsanstalten Rune Rebne har startet på Tonheim Folkehøgskole. Det kommer etter hvert mange komponister derfra, jeg var kanskje en av de første. Så begynte jeg på Musikkhøgskolen, og det var først etter to år der at jeg skjønte hva jeg holdt på med. Da jeg begynte å reflektere over hva jeg gjorde – at jeg faktisk utdannet meg til å bli komponist – ble det litt mye, og jeg måtte slutte. Men etter to års pause, fant jeg ut at det var det jeg ønsket.

”Lights out”
Og vilje kan gje utslag. For omlag eit år sidan bestemte Matre seg, i lag med Jan Erik Mikalsen, Jørgen Karlstrøm og Evan Heilevang Gardner, for å gjera eit initiativ ovanfor Kringkastingsorkesteret. Dei oppsøkte orkestret for å høyra om det kunne tenkja seg å gjera ei CD-innspeling av verka deira. Tiltaket lukkast, og CD-en “ Lights out “ vert lansert i oktober.

— Jeg synes at litt for mange komponister stakkarsliggjør seg selv, seier Matre. – Man tenker: ingen forstår oss, ingen vil spille musikken vår, ingen hører på. Men det er ikke sant — ikke baresant. Kanskje er det naivt å si det, men jeg opplever at dette orkesterprosjektet vårt beviser at det faktisk er vilje og interesse der ute, hvis man bare kommer med en positiv innstilling. Vi vil gjerne prøve å unngå å plutselig være 35 år og allerede bitre komponister. Så i stedet for å sitte å vente på at et orkester skulle spille verkene våre, tok vi initiativet selv.

— For det er kjempeviktig å få prøvd seg! avsluttar Matre. – Man treffer ikke blink første gangen, og da er det trist om det er den ene sjansen man får. Olav-Anton Thommesen pleier å si at du får fem sjanser med orkester i løpet av karrieren. Så jeg har vel snart brukt opp mine!

Oversikt over framføringar hausten 2006
25.08: Urfremføring av “Echo Imprints” for to horn og strykere med Oslo Filharmoniske Orkester. Dirigent: Halldis Rønning

01.09:- “+-25” for solo piano fremføres i København under Ung Nordisk Musikk

07.09. og 08.09: “Echo Imprints” fremføres av Kristiansand Symfoniorkester

28.09: “Four Miniatures for Orchestra” urfremføres av Kristiansand Symfoniorkester

29.09: “Hunting Low and High” urfremføres i Bergen under Brasswind (en minifestival for ny blåsemusikk) av Forsvarets Musikkorps Vestlandet/Tormod Flaten (Bestillt av Tormod Flaten/FMKV)

30.09: “Paradoxical Leftovers” for brassband urfremføres av Oslofjord Brass under Brasswind-festivalen (Bestillt av Norges Musikkorps Forbund)

13.10: “A leaf falls in loneliness” for mezzosopran, klarinett, cello og elektronikk urfremføres under Ultimafestivalen av Tora Augestad, Rolf Borch og Tanja Orning (Bestillt av Ny Musikks Komponistgruppe).

I tillegg lanserast “Lights Out” (Aurora) i oktober. Sjå elles www.orjanmatre.no

Publisert:

Del: