Med ujevne mellomrom dukker diskusjonen om den offentlige musikksatsinga i Tromsø fylke opp i media. Den siste store saken dreide seg om det skulle brukes offentlige penger på et nytt klassisk kammerorkester i Harstad, eller om trenden med å gi flere sjangere tilgang til den offentlige pengesekken skulle fortsette. – Dette er, og må være, en evigvarende debatt, men i de fleste tilfeller når ikke debatten ut i media. De små miljøene og sjangere uten særlig offentlig støtte har liten mulighet til å delta i de fora der slike diskusjoner føres, og kommer knapt nok med i debatten, mener Terje Foshaug, som er prosjektleder i Folkemusikk Nord.

Hardingfele

Av Terje Foshaug, Prosjektleder, Folkemusikk Nord

For oss som arbeider for at folkemusikken og folkedansen skal bli en del av de offentlige støtteordningene, har det vært en spennende sommer og høst. For en stund siden kom Kulturmeldinga med store nyheter. Staten innrømmer for første gang i historien at den har et spesielt ansvar for å ta vare på de norske folkemusikk- og folkedanstradisjonene! Det er fantastisk. Ole Tobias Olsen , Ole Bull og mange med dem forsto dette alt midt på 1800-tallet, men det er altså først i 2003 at norske myndigheter tar inn over seg at ingen andre land enn Norge kan ta vare på og videreutvikle denne delen av den norske kulturarven.

Kulturutvalget i Troms kom kulturmeldinga i forkjøpet, og gjorde i juni et historisk og enstemmig vedtak: “Kulturutvalget ønsker at virksomheten ved Musikk i Troms (MiT) også bidrar til å styrke og gjenspeile den folkemusikktradisjonen som finnes i fylket. Det opprettes 1 stilling til dette formålet til produksjon og utøvelse” (3. punkt av 6). Etter mange års kamp lokalt og regionalt var den første stillinga til produksjon og utøvelse av folkemusikk i Nord-Norge et faktum. Endelig skulle noen tale denne sjangerens sak på heltid!

For noen dager siden kontaktet jeg MiT for å høre hvordan de hadde tenkt å følge opp vedtaket, og når stillingen skulle utlyses. Skuffelsen var stor da daglig leder ved MiT, Knut Kirkesæther opplyste at det ikke ble opprettet noen stilling. Han hadde i samråd med fylkeskultursjef Nina Badendyck kommet fram til at innholdet i vedtaket best ble ivaretatt ved at man heller brukte midler tilsvarende en stilling (ca. 300.000 kr.) til produksjon av folkemusikk. Han kunne også opplyse at midlene ikke bare skulle brukes til lokal folkemusikk fra Troms, men også nasjonal- og internasjonal folkemusikk.

Det er nærliggende å tro at daglig leder ved MiT har et desperat behov for at det skal skje noe politisk “matnyttig” arbeid, mens de ekte politikerne diskuterer posisjoner i det politiske vakum som alltid oppstår etter et valg. MEN – hvis det han sier er tilfelle, er jeg redd både han og fylkeskultursjefen blander kortene på en svært uheldig måte. Jeg kan med min beste vilje ikke forstå at en administrasjon kan omgå et så tydelig politisk vedtak, verken når det gjelder opprettelse av stilling, eller hvilken folkemusikk det skal settes fokus på. Midler til produksjon er vel og bra, men kan ikke erstatte den kontinuiteten ei stilling vil medføre. Først når folkemusikken har faste stillinger kan vi være med i den store felles kampen om langt flere produksjonsmidler til alle sjangere.

På vegne av folkemusikk- og folkedansmiljøet i hele landsdelen vil jeg be om en redegjørelse fra MiT/fylkeskultursjefen om hvordan vedtaket skal følges opp. Jeg vil tro at også politikerne som fattet vedtaket imøteser svaret med spenning).

Terje Foshaug
Prosjektleder
Folkemusikk Nord

Publisert:

Del: