Selv om det er en lang vei å gå før den globale musikkindustrien kan være enige om hvordan man bør tenke om opphavsrett, mener TONOs styreleder å se at bransjen har begynt å snakke samme språk.

Bendik Hofseth

FN-organet WIPO (World Intellectual Property Organization) jobber for å øke bevissthetsnivået og forståelsen for intellektuell eiendom. Som ledd i dette har de siden år 2000 markert «World intellectual property day», dette året med seminar og paneldebatt i Geneve.

TONOs styreleder, Bendik Hofseth, var til stede i slutten av april, og fra en paneldebatt kan han melde om det han opplever som en positiv utvikling for bransjen.

– Jeg representerte forvaltningsselskapene og komponistene der, mens andre representerte andre deler av verdikjeden. For første gang snakker vi samme språk, sa han i en sak hos TONO.

Til Ballade forteller Hofseth at det har vært utfordrende å samle de forskjellige interessentene til arbeid som alle har nytte av.

Han legger frem prosjektet International Music Registry (IMR) som eksempel. Prosjektet hadde som mål å gjøre det enklere å finne rettighetshavere til musikk på nett.

– Enkelte parter, slik som store forlag og plateselskaper så seg bedre tjent med dagens mangelfulle strukturer. De tjener rett og slett mer penger på den måten, forteller Hofseth.

– Men hvis vi skal nå gjennom, må det være ”samling i bånn”. Slik ble det ikke i IMRs tilfelle av politiske årsaker.

Informasjonsdeling
Og i følge Hofseth er det enda en lang vei igjen før musikkindustrien globalt sett kan lykkes i å nå en enighet. Hofseth ser det ikke som sannsynlig at de forskjellige nasjonale lovgivningene – som ikke bare rører ved opphavsrett, men også omhandler teknologi – skal kunne enes på tvers av landegrenser.

– Vi er nødt til å leve med motsetningene som finnes og adressere dem – det finnes ingen «global snarvei», slik teknologiselskaper liker å framstille det. Den eneste muligheten er at alle land gjør knefall for ett annet lands system og adopterer det.

Et slikt knefall ser ikke Hofseth for seg. Snarere vil det være avvikene som definerer handlingsrommet, erklærer han, men her kan WIPO være med på å slipe vekk de verste motsetningene, tror styrelederen.

– Dette gjør vi ved å arbeide med harmonisering av lover, oppgraderinger av Bern- og Roma konvensjonen og eventuelt nye konvensjoner. Første skritt er allerede tatt: Det er lagt ned betydelig arbeid i å lokalisere «hullene» i lover så vel som i infrastruktur.

– Global utfordring krever global respons ­– her blir vi ikke bedre enn det svakeste leddet i kjeden.

Hofseth understreker videre viktigheten av at alle land deler informasjon om sine verk, innspillinger og sitt marked.

– Mye av informasjonen, særlig i utviklingsland, ligger i dag i «siloer», lagret og kun tilgjengelig for lokal bruk. Dette gjør det vanskelig, for eksempel for norske aktører å utbetale vederlag til rettighetshavere i disse landene. Når informasjon om lokale afrikanske markeder for eksempel ikke er tilgjengelig er det også vanskelig å finne investorer, plateselskaper eller andre som kan gå inn og styrke markedene ved å utvikle produktene — musikken, sier han, og legger til:

– Global utfordring krever global respons ­– her blir vi ikke bedre enn det svakeste leddet i kjeden.

Startsted
Hofseth mener man burde begynne med å kartlegge gode praksiser fra forskjellige steder, og deretter anbefale hvordan man skal ta slik praksis videre. Å bygge strukturer for opphavsrett tar lang tid, og er ikke nødvendigvis en prioritet i samfunn med større utfordringer – blant annet i form av manglende infrastruktur, demokrati og lite handlingsrom for sivilt samfunn og organisasjoner.

– Men en god start ville være å ha et sentralt arkiv over alle innspillinger av musikkverk og de metadata som følger hver innspilling. På denne måten unngår vi feil i metadata som skaper sand i maskineriet. Opptil tjue prosent av avregningene stopper på grunn av dette. Klarhet i filene ville også gjøre lisensiering mye enklere og rimeligere, og det ville gjort det enklere å avregne musikkverk. Dessuten ville det bli gjennomskinnelig, forteller han.

Dette mener han kunne bidra til å lage spesialiserte tjenester som sto for nisjerepertoar. Slike spesialiserte tjenester hadde i følge Hofseth også fungert som et bedre alternativ til de store tjenestene, slik som Spotify, som tilbyr millioner av spor som ikke blir lyttet til eller brukt.

Samling
I alle tilfelle mener Hofseth det er bedre tider i vente, fordi man altså innad i musikkbransjen har begynt å samles rundt like mål.

– Musikkbransjen har hatt flere tiår med antagonisme og kriging internt: Forlag mot plateselskap, forlag mot TONO selskaper etc. «Krisen» vi har gått igjennom har fått oss til å stå mer sammen, tenke mer sammen og beskrive omverdenen på samme vis. Musikk kjemper om plassen i et større og utvidet mediebilde hvor større investorer opererer slik som TV, film, videospill og mer.

En ivaretakelse av musikkbransjen krever hardt arbeid, mener styrelederen.

– Alle i næringskjeden må jobbe på for å fortsette arbeidet med å lage relevant og kvalitetsmessig bra musikk. Det betyr at incentivene og inntjeningsmuligheten må være der for alle i næringskjeden også.

Publisert:

Del: