Det skjer ting i norsk musikkdramatikk for tiden. 10. mars hadde Bjørn Kruses opera “Den grøne riddaren” premiere på Agder teater i Kristiansand. Lørdag 26. mars står Opera Omnia bak en soloforestilling med sopranen Heidi Tronsmo i Studio i Bergen, og torsdag 22. april går teppet opp for Den norske Operas urframføring av Ketil Hvoslefs opera “Barabbas”. Kanskje begynner operagenren langsomt å nærme seg det norske folks gener?

Den grøne riddaren, foto: Kjartan Bjelland

Av Hild Borchgrevink

”Den grøne riddaren” med libretto av Paal-Helge Haugen og musikk av Bjørn Kruse var en samproduksjon mellom Opera Sør, Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester, og involverte også sangstudenter fra Høgskolen i Agder. I tillegg har Cultiva, Norsk Kulturråd og Operaens Venner gått inn med støtte. Forestillingen fikk blandet kritikk, men i et lengre perspektiv var den et godt eksempel på hvilket potensiale det finnes for å lage gode musikkteaterproduksjoner flere steder enn i hovedstaden, når lokale institusjoner klarer å trekke veksler på hverandres kompetanse og samarbeide slik de gjorde i Kristiansand. Utgangspunktet for operaen er et gammelt folkeeventyr nedtegnet på Bygland i Setesdal i 1840 av Jørgen Moe, som Paal-Helge Haugen har bearbeidet til en stilisert saga.

Opera Omnia trodde de måtte legge inn årene for godt i 2001, da de ikke lenger fikk støtte fra ordningen for fri scenekunst. En måned senere kunne de imidlertid feire, da Kulturrådet i stedet valgte å gi produksjonsselskapet 500 000 kroner til produksjon av en ny opera for barn. Komponisten Glenn Erik Haugland som er sentral i Opera Omnia, har senere flyttet til Bergen. Nå presenterer han et knippe nye sanger, også kalt ”miniatyroperaer”, i Opera Omnias regi, i forestillingen ”En som sang”.

Tekster av blant andre Olav H. Hauge, Ståle Tråsdahl, Ola Jonsmoen og linjer fra Edda har fått Hauglands melodier og skal framføres av sangeren Heidi Tronsmo, som også har signert flere tekster selv. Det hele skal foregå a cappella med Opera Omnias folk som usynlige hjelpere på lyd og det visuelle. 9 av de 16 miniatyroperaene er uframføringer. Studio i Bergen gjøres om til en slags hjemmekoselig stue, hvor Heidi Tronsmo vil la små tankebobler ese seg opp og bli farlige og sprengningsklare, forteller Haugland. Heidi Tronsmo har tidligere hatt roller i Opera Omnias produksjoner PoY!, Veras Ville Verden og Guris Kalas.

Den norske Opera er i gang med forberedelsene til urframføring av Ketil Hvoslefs opera ”Barabbas” etter påske. Forestillingen er tidligere blant annet blitt arbeidet med i operaens eget utviklingsstudio Operatoriet, og er nå klar for produksjon. Tidspunktet er ikke tilfeldig. Hvoslef har valgt å basere librettoen på et skuespill av Michel de Ghelderode om skikkelsen Barabbas og hendelsene på Golgata på Langfredag. Regissør Stein Winge spiller denne historien om røveren som slipper korsfestelse, opp mot aktuelle temaer som dagens situasjon i Midt-Østen, okkupasjon og religion.

I tillegg til komponist Ketil Hvoslef og regissør Stein Winge inkluderer det kunstneriske teamet bak ”Barabbas” også dramaturg Halldis Hoaas, scenograf John-Kristian Alsaker og kostymedesigner Jorge Jara. Dirigent er Christian Eggen. Winge, Hoaas og Alsaker har tidligere laget en teaterproduksjon av samme stykke på Det Norske Teatret i 1981 med Ketil Hvoslefs teatermusikk. For denne forestillingen mottok Stein Winge Kritikerprisen for sin innsats som regissør. Senere ble stykket satt opp i Los Angeles hvor det også fikk flere priser og positive omtaler. Barabbas fremstilles av Espen Fegran som sist gjestet Den norske Opera i forestillingen ”Werther” høsten 2003.

Ketil Hvoslef (f. 1939) er en allsidig og produktiv komponist som har lagt hovedvekt på instrumentalmusikk. Han har nylig fått uroppført sin 2. fiolinkonsert med Trondheim Symfoniorkester og fiolininsten Marianne Thorsen. Kompositorisk har utviklet seg fra en neoklassisk tradisjon til en mer individuell stil. Hvoslef debuterte som komponist i 1964 med en concertino for klaver og orkester. Av andre verker kan nevnes det symfoniske diktet Mi-Fi-Li, en rekke solokonserter og flere store orkesterverk, som for eksempel Concertino for orkester, Antigone og Il compleanno, skrevet til Bergen Filharmoniske Orkesters 220-årsjubileum.

Det er altså spennende tider for musikkdramatikk både i Kristiansand, Bergen og Oslo for tiden, noe som lover godt for den nåværende operasjefens ønske om at Snøhettas nye operahus skal fylles med produksjoner fra hele landet.

Publisert:

Del: