Er den nye produsentorganisasjonen i realiteten et kuppforsøk, eller gir den norske produsenter den forhandlingsposisjonen de fortjener?

© Line Loholt Levinsen

I begynnelsen av januar fikk musikk-Norge en ny organisasjon. Initiativtakerne bak organisasjonen, som har fått navnet Norwegian Recording Artists (NORA), mener tiden er inne for å starte opp en egen produsentorganisasjon for utøvere som eier sine egne innspillinger.

Les også: Ny organisasjon stiftet

– Det er et faktum at det har vært en nærmest eksplosiv økning i antall artister og band som eier sin egen mastertape eller innspilling innen nesten alle sjangre. Vi ser en økende trend der også de større selskapenes mest profilerte artister bryter ut og ønsker full kontroll, sier Knut Aafløy, som både er leder i Norsk Artistforbund og en av initiativtakerne bak NORA.

Aafløy mener det er naturlig å ruste opp en norsk musikkbransje som står overfor komplekse rettighetsspørsmål. Han påpeker også at det nå foregår flere store rettsprosesser internasjonalt. Blant disse er amerikanske David Lowerys søksmål mot Spotify på 150 millioner dollar. Lowery hevder søkegiganten med vilje har distribuert musikk uten lisens.

Maktspill
I desember skrev Dagens Næringsliv at NORA i realiteten er et forsøk på å flytte penger og makt i norsk musikkbransje. I 2014 fordelte Gramo 111,5 millioner kroner, og ti prosent av disse midlene gikk til organisasjonene i utøversektoren. Det er Gramos ulike utvalg som bestemmer hvordan de herreløse midlene skal fordeles, og ved å opprette NORA vil artister som sitter med rettigheter til egne opptak få et ord med i laget.

Les mer om: vederlagsbyrået for artister og utøvere Gramos kollektive midler.

Overfor Ballade avviser Aafløy DNs fremstilling av den nye organisasjonen som et slags forsøk på å kuppe norsk musikkbransje. Han peker på at de kollektive midlene primært ligger i utøversektoren, og at det er relativt små midler som vil tilfalle produsentene.

– Kollektive midler i produsentsektor har ligget på mellom 2–5 millioner kroner årlig. Midlene som er frigjort i år vil trolig ligge på mellom 2–3 millioner, sier Aafløy.

Tall fra Gramo viser at mer enn 3000 norske medlemmer er registrert som egenprodusenter.

MFO: – Et unødvendig initiativ
Blant bransjeaktørene Ballade har snakket med er Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) alene om å stille seg kritisk til den nye organisasjonen. Det er unødvendig å opprette enda en organisasjon, mener MFO-leder Hans Ole Rian.

– Det musikklivet og Gramo trenger er ro til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, arbeide for gode honorar- og arbeidsvilkår for musikerne, samt gode rammevilkår for kunst- og kulturfeltet. Vi mener at vi i Gramo først og fremst skal konsentrere oss om å kreve inn og sende ut så mye penger som mulig til de som har krav på dem, sier han.

I et innlegg i Dagens Næringsliv i desember skrev Rian om bekjente i bransjen som harselerte med uttrykket «korg-org og org-org». Rian mener det er unødvendig å opprette enda en organisasjon som skal ivareta utøvernes rettigheter, og at det heller ikke er nødvendig med et eget forbund som fokuserer på masterrettigheter, slik NORA-initiativtakerne lover å gjøre.

– MFO mangler tyngde
Før jul gikk for øvrig MFO-lederen ut i DN og tok til orde for at mer av Gramo-pengene skulle gå til artister og opphavsmenn og ikke til organisasjoner. I innlegget skriver Rian at MFO finansieres av medlemmenes kontingenter. Gramarts politikk er å holde lav kontingent, slik at et høyt medlemstall igjen utløser en relativt høy organisasjonsstøtte fra Gramo.

Til Ballade påpeker Rian at MFO har en jurist og en advokat samt en rådgiver som jobber med spørsmål knyttet til avtaler og rettigheter for deres musikermedlemmer.

– Vi har mange medlemmer som sitter på sine egne masterteiper og vi hjelper dem selvfølgelig med utfordringer og problemer knyttet til dette, sier Rian, som også viser til at dette står i MFOs vedtekter.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com
Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com

Frem til i dag har utøverorganisasjonene kunnet bistå medlemmene med rådgivning, men ofte uten tilstrekkelig tyngde, hevder Knut Aafløy.

– NORA er en produsentorganisasjon, og stiftelsesdokumentet er tydelig på at dette dreier seg om andre rettigheter enn rene utøverrettigheter. Utøverorganisasjonene er ikke forhandlingspart i noen fora i egenskap av produsentrepresentant. En arbeidstagerorganisasjon kan ikke gå inn og forhandle avtaler på vegne av medlemmer som mastereier, selv om de har fullmakt til det. Det kan en produsentorganisasjon – i egenskap av å være et interessefellesskap, sier Aafløy.

Usikker på behovet
MFO-leder Hans Ole Rian innvender at det allerede finnes nok munner å mette på organisasjonsfronten i musikk-Norge, og at enda en organisasjon vil kreve mer penger til administrasjon.

– Disse pengene må nødvendigvis komme fra feltet på en eller annen måte, noe som igjen vil si at det blir mindre penger til den enkelte musiker, sier han.

Daniel Nordgård Foto: UiA
Daniel Nordgård Foto: UiA

Også Daniel Nordgård, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og i sin tid leder av Nordgård-utvalget, som leverte en omfattende rapport om norsk musikkbransje i 2013, er tvilende til om det finnes plass til flere aktører.

– Jeg usikker på om det er rom og behov for en ny organisasjon i et lite norsk musikkmarked som allerede har flere artistorganisasjoner, sier Nordgård.

At sakene man jobber for kan overlappe betyr ikke at en organisasjon er overflødig, svarer Aafløy, som mener listen av artister som har stilt seg bak initiativet viser at behovet for en produsentorganisasjon er til stede.

– NORA vil være en produsentorganisasjon. GramArt og Norsk Artistforbund er, på lik linje med MFO, utøverorganisasjoner. Hvis administrasjonen gjør det den er satt til, vil det være verdt den kostnaden en liten administrasjon utgjør, sier Aafløy, som hevder at det er unikt med en artistdreven produsentorganisasjon.

Advarer mot splittelse
FONO er den av de etablerte bransjeorganisasjonene som ligner mest på NORA. Overfor Ballade ønsker ikke FONO-sjef Larry Bringsjord å svare direkte på hvordan organisasjonen ser på NORA-initiativet. I desember uttalte Bringsjord følgende til Dagens Næringsliv:

– Vi ønsker Nora hjertelig velkommen. Vi oppfatter ikke dette som noen trussel.

Bringsjord ønsker nå kun å gi en generell uttalelse om saken:

«Nye teknologiske muligheter gjør at musikkbransjen nok en gang er inne i en tid med store endringer. Det gjør det mulig for de som ønsker det å lage og distribuere musikk i sosiale medier, helt uavhengig av bransjen forøvrig. Dette er en gruppe artister som faller utenom de eksisterende organisasjonene og vi jobber med å se hvordan vi bedre kan ivareta denne gruppen. Det viktige for oss er ikke om de uetablerte eller andre artister velger å gå inn i NORA, men at vi unngår en ny maktkamp i musikkbransjen».

«Vår viktigste oppgave nå er å sørge for en bedre fordeling av streaming-midlene. Det er FONOs aller viktigste sak fordi det betyr så enormt mye for livsgrunnlaget til norske artister og plateselskaper. Det viktigste er at musikkbransjen samler seg, og det er vår hovedprioritet. FONO er ifølge våre vedtekter en organisasjon for profesjonelle plateselskaper og produsenter som i det vesentligste har norsk musikk produksjon som sitt forretningsområde. Vi har medlemmer og er åpen for medlemmer som produserer, eier og gjerne også utgir sin egen musikk. Slik har det vært i lang tid», skriver Bringsjord.

Tonje Kaada Foto: Ilja C. Hendel
Tonje Kaada Foto: Ilja C. Hendel

Sammenslåing på is
Heller ikke GramArt har noe entydig kritisk synspunkt på NORA-initiativet.

– Vi registrerer at organisasjonen er stiftet. Noen av våre medlemmer og tillitsvalgte har valgt å bli med i den nye organisasjonen, mens andre har valgt å stå utenfor. Så mye mer enn det har jeg ikke å melde om saken, sier konstituert leder Tonje Kaada.

Ballade skrev i 2014 at GramArt og Norsk Artistforbund var positive til en mulig sammenslåing. At norsk musikkbransje nå har fått enda en organisasjon påvirker ikke samtalene om en fusjon, som for øvrig nå ser ut til å være lagt på is.

– Når det gjelder fusjonssamtaler med Norsk Artistforbund, så har ikke de vært oppe på en god stund, så initiativet spiller ikke inn, sier Kaada.

IFPI-sjef Marte Thorsby har ikke besvart Ballades henvendelser. Hun kommenterte heller ikke DNs NORA-artikkel i desember, men hun har imidlertid gitt støtte til MFOs ønske om å gi mer Gramo-midler til utøverne på bekostning av GramArt.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: