Kombinasjonen av lyttekvelder, konsertserier, debatter og foredrag skal bygge opp under bruken av musikksamlingen ved norske folkebibliotek. – Vi kan ikke holde musikkbiblioteket kunstig i live, sier avdelingsleder ved Bergen Offentlige Bibliotek Siren Steen.

© Bergen Offentlige Bibliotek

I fjor høst skrev lederen i Norsk Musikkbibliotekforening en kronikk i Ballade der hun stilte seg spørsmålet: Stilner musikken i norske bibliotek?

Norske musikkbibliotek står overfor en vanskelig floke: Hvordan videreføre en musikksamling i formater som færre lånere etterspør?

I Bergen forsøker musikkavdelingen å øke antallet arrangementer for å bøte på fallende utlånstall. Vårprogrammet gir en indikasjon på bredden musikkavdelingen forsøker å etterstrebe: Det arrangeres egne konsertserier, lyttekvelder, kurs, foredrag og diskusjoner om pop og politikk.

— Det er ikke noe nytt at vi har konserter, debatter eller arrangementer på biblioteket. Det er det viktig å få frem. Vi har for eksempel lenge hatt et samarbeid med studenter fra Griegakademiet, og en hel masse barnearrangementer. Men det skjer i mye større grad nå enn tidligere. Og det som også er nytt, er at vi har plassert programmet så sterkt i samtiden, sier avdelingsleder Siren Steen.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Utlånet faller
Siren Steen har vært avdelingsleder for musikkavdelingen i Bergen siden 1992. I løpet av den samme drøye tjueårsperioden har bruken av samlingen endret seg kraftig: Avdelingslederen anslår for eksempel at CD-utlånet i avdelingen, som i 2004 var på rundt 200.000, i dag ligger på ca. 50.000.

— Musikkavdelingen har vært en gullkalv-avdeling på biblioteket, både når det gjelder skryt og utlånstall. Men allerede i 2004 begynte vi å se at det fysiske utlånet falt. Utlånet har gått radig nedover siden, sier Steen.

Forskjellen i lyttevaner har også ført til at utvalget i musikkavdelingen er bygget opp på andre måter.

— Vi har endret samlingen fra å ha et enormt utvalg av utenlandsk pop og rock til å komme mer inn på smalere sjangre og lokal musikk. I tillegg har vi en voksende vinylsamling som har en liten utlånsvekst. Vi får inn mange platesamlinger som vi går gjennom, sier Steen.


Foredrag, konserter og debatter trekker yngre til bibliotekene, tror Charlotte Myrbråten. Foto: Bergen Offentlige Bibliotek

– En tidsreise
I folkebibliotek-sektoren er spørsmålet om hvordan man skal møte overgangen fra fysiske format til økt digitalisering et diskusjonsemne: Bør for eksempel noter og plater plasseres i bakgrunnen og de fysiske samlingene skjæres inn til beinet? Eller ligger bibliotekenes ansvar nettopp i å formidle det materialet som blir oversett, når vi tar i bruk digitale nyvinninger og velger nye formater?

Steen sammenligner arbeidet med musikksamlingen i Bergen med «å foreta en tidsreise». Hun ønsker i det lengste å beholde dette mangfoldet.

— Vi er et stort, gammelt bibliotek, fullt av allslags forskjellige formater utover boken. Ser vi på lyd, så har vi pianolaruller, alle typer vinyl-plater, CD, DAT og diverse digitale informasjonsbærere som floppy-disker, disketter, diverse minnebrikker og nettet. Vi digitaliserer bøker og annet materiale som foto, konsertprogram, plakater. Noe publiseres, annet kan ikke publiseres på grunn av opphavsrett, men vi beholder originalformatene, spesielt til lokalt materiale. Vi overfører både noter og bøker til Nasjonalbibliotekets depotbibliotek, men jeg vil ikke hive alle gamle formater over bord.

Ny biblioteklov stiller nye krav
I den nye bibliotekloven, som gjelder fra 1. januar i år, vektlegges folkebibliotekenes rolle som møteplass og debattarena. Bibliotekloven stiller nye krav til større aktivitet – også for musikkavdelingene.

Debattredaktør i Fett, musikkritiker og DJ Charlotte Myrbråten startet som prosjektleder for Bergen Leser på Bergen Offentlige Bibliotek i fjor vår. Lesefestival-prosjektet er nå på fjerde året, men flere av seriene er av nyere dato: deriblant Huslyden, som «fokuserer på forholdet mellom tekst, melodi og tradisjon».

Myrbråten har inntrykk av at foredrag, konserter og debattarrangementer trekker yngre publikumsgrupper inn til musikkavdelingen. Det er i første rekke de unge lånerne som bruker musikksamlingen minst i Bergen.

– Om man får folk til biblioteket på arrangement, så kommer de også for å bruke biblioteket til andre tjenester. Det var helt naturlig for meg å ville lage musikkarrangement. Arrangement kan være med på å skape en samtale om samlingen, og musikken på biblioteket kan formidles på en ny måte, sier hun.

Myrbråten understreker at hele staben kan komme med forslag til arrangement – det er altså ikke slik at hun lager programmet uavhengig av bibliotekarene.

– Som programmerer vil jeg jobbe tett med musikkavdelingen, slik at arrangementene også kan være med på å revitalisere hele rommet og aktiviteten der, sier hun.

Lyd i biblioteket
Det finnes ingen fungerende innkjøpsordning for norske musikkbibliotek, etter at kulturminister Anniken Huitfeldt avviklet ordningen i 2011. Dermed står musikk-avdelingen selv ansvarlig for hva som skal kjøpes inn.

Les også: Etterlyser ordning

Ifølge Siren Steen er det den lokale musikken som er aller viktigst.

— Vi behøver den lokale musikken. Derfor har vi samarbeid med både kulturskolen og Harmonien, Troldhaugen og samtidsmusikk-miljøet. Det har vært viktig å knytte til seg det utøvende musikkmiljøet, sier Steen.

Men hun er tydelig på at avdelingen ikke bare kan basere seg på et fyldig program. Samlingen må være den elementære bestanddelen.

— Vi vil ikke holde musikkbiblioteket kunstig i live bare ved hjelp av konserter. Det fungerer ikke sånn. Men folk lytter til musikk på andre måter enn før, og det er viktig for oss å få yngre publikummere inn hit, sier hun.


Bergen Offentlige Bibliotek er en gammel institusjon som både skal ivareta og formidle eldre materiale og tilpasse seg dagens brukere. Foto: biblioteket.

Albumkvelder i Trondheim
Under Bibliotekmøtet i Trondheim (bransjetreffet for den norske biblioteksektoren) i slutten av mars, fortalte musikkbibliotekar ved Trondheim folkebibliotek og Morgenbladet-anmelder Stian Stakset om prosjektet «Hør, hør», der avdelingen vier enkeltkvelder til ulike album.

– Platene som spilles skal representere samlingen vår. Vi har utstillinger med relevant litteratur under lyttekveldene, og vi tilbyr utlån utenfor vanlig åpningstid, sa Stakset under foredraget.

Les også: Ein cyborg på Svartskog

Siden april i fjor har det vært avholdt sju slike arrangementer, med blant annet Maja Ratkje, Håkon Gebhardt og Michael Duch som gjester. HiFi-klubben i Trondheim bidrar med gratis utlån av lydutstyr.

Stakset la vekt på at albumkveldene, der platene spilles av i sin helhet, fungerer som en motvekt til måten vi lytter til musikk på via strømmetjenestene – det han kaller «spillelisteveldet».

– Det er myte at alt finnes på Spotify og Wimp. Faktum er at den nye, digitale musikkulturen fortsatt er i oppstartsfasen. Samtidig lyttes det overalt, når som helst og gjerne samtidig med andre gjøremål. Vi har ikke tålmodighet til å høre gjennom hele plata. I tillegg er lydkvaliteten nedskalert på det meste av digital musikk, sa Stakset.

Fakta om musikkavdelingen Bergen Offentlige Bibliotek
* Avdelingen ligger i Hovedbiblioteket, som ble bygget i 1917. Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek etter Deichmanske i Oslo. Musikkavdelingen har åtte og en halv stilling.
* Har over 30 000 ulike titler på CD, i tillegg til flere tusen LP-plater.
* Tilbyr utlån av noter fra Norges største samling i folkebibliotek, samt innlån fra både fag- og folkebibliotek andre steder i landet. Har noter for alle instrumenter og ensembler, innen alle sjangre, fra pop/rock til samtidsmusikk. Det var Edvard Griegs testamentariske gave til Bergen Off. Bibliotek som inspirerte til å starte noteutlån.
* Tilbyr også biografier, musikkteori, lærebøker og musikkrelatert skjønnlitteratur, samt et femtitalls musikktidsskrifter. I tillegg kommer en stor samling VHS/DVD-er.
* Avdelingen har også en lokal musikksamling som ikke er til utlån, men som kan lyttes til på biblioteket.

Publisert:

Del: