Kirkelig Kulturverksteds nyeste storsatsing heter “Lullabies from the Axis of Evil” og inneholder 12 forskjellige artister – alle mødre – som synger vuggesanger. Nesten alle er fra området som av George W.Bush har omtalt som “ondskapens akse”. Erik Hillestad, daglig leder i Kirkelig Kulturverksted, poengterer at denne plateutgivelsen er en politisk handling. – Målet er å forandre bildet folk har av disse landene, flytte noen elementer i folks tankelandskap, forandre det ensidige bildet som man er blitt innprentet av maktens språk, sier Hillestad til Ballade.

Erik Hillestad utenfor Jakobkirken (Foto: KKV)

Av Kyrre Tromm Lindvig

— “Lullabies from the Axis of Evil” har vært et logistisk mareritt å få til, forteller Hillestad. – Vi sendte ut over 50 henvendelser, mange sa nei, noen var ikke interessert i å delta, mens noen ikke torde å være med på et slikt prosjekt, da de var redde for hvilke reaksjoner det ville avstedkomme, sier han.

Selve innspillingsprosessen foregikk på mange forskjellige måter. Noen av sporene ble spilt inn i Uzbekistan, London, Texas, mens andre – slik som mexikanske Lila Downs – spilte inn sitt vokalspor over kompet i sitt eget studio, andre igjen spilte inn i Oslo.

— Det ble sendt en god del filer frem og tilbake over internett, det er ingen tvil om at det gjorde vår jobb mye lettere. Men det var litt av en kabal som skulle gå opp, hvem skulle synge hvilke sanger, hvem ville synge hva og sånn videre. Det var vanskelig å få gjort det på en måte som gjorde at alle ble fornøyde. Men vi rodde det i land, hele prosessen tok et år. Jeg må spesielt fremheve den enorme jobb som (gitarist) Knut Reiersrud har lagt ned i å få enden til å møtes rent musikalsk. Uten hans innsats hadde det ikke blitt noe bra musikalsk resultat, da hadde man risikert at dette kun hadde blitt en gimmick, forteller Hillestad.

Han poengterer at dette har vært en veldig viktig plate å få utgitt, også på et personlig plan.

— Men føler en avmakt, en oppgitthet og nesten en aggresjon når man ser på USAs opptreden etter 11.september 2001. Dette topper seg med begrepet “ondskapens akse”. Bush gjør en stor feil når han betegner land som onde. Man kan si at det eneste jeg, som tror at de problemer vi står ovenfor i dag må løses med ikke-voldelige metoder, kunne gjøre var å utgi en plate som forhåpentligvis vil forandre folks oppfatning av de nevnte landene og deres folk, sier Hillestad.

I presseskrivet som fulgte med “Lullabies from the Axis of Evil”, uttalte Hillestad at det er får av de platene han har produsert som har forandret ham, men det hadde denne. Hvordan da?

— Jeg reiste mye rundt i denne prosessen, og blant annet fikk jeg besøkt åtte land som jeg aldri har vært i før. Det sier seg selv at man opplever folk og samfunn på en helt annen måte i sammenheng med et slikt prosjekt enn hvis man reiser som turist. I dag forbinder jeg helt andre ting med land som Iran, Afghanistan og Syria. Det gamle sjablongene som jeg hadde før, formildlet via nyhetsdekningen, passer ikke lenger, sier han.

Hillestad vil ikke gå med på at platen skal bidra til å nyansere det negative bilde som Bush har gitt disse landene.

— Nyansere er et alt for svakt ord, Bushs oppfatning er grunnleggende feil. Jeg opplevde i disse landene en stor åpenhet i forhold til både amerikanere og oss fra vesten generelt. Det er en forbausende stor forståelse av at vi fra vesten ikke er som våre ledere. Derfor har jeg tro på at menneskene som vil ha fred vil til syvende og sist oppnå nettopp det, og da vil George W. Bushs korstog fortone seg som en fotnote i historien. Håper jeg, i alle fall, sier han.

Kirkelig Kulturverksted støtte på enorme problemer da de forsøkte å distribuere platen i USA, da ingen av distribusjonsselskapene ville ta utgivelsen under sine vinger.

— Ja, vi gjorde det. Jeg var nok litt naiv, jeg trodde krigsmotstanden var såpass sterk at det ville gå greit, men det var absolutt ingen som ville ta i den. Den kommer ikke til å bli distribuert på vanlig måte, altså via plateselskap, i USA. De jeg var i kontakt fryktet boikott og det som verre er. Mesteparten av Bushs makt er basert på at han kontrollerer mediene. Jeg har fått et ganske annet syn av ytringsfriheten i USA etter dette – det er bare i teorien at den er 100 %. Imidlertid så har platen vekket en god del interesse blant mindre grupperinger, og jeg håper også at den vil kunne spres via fredsbevegelsen, som etter Vietnam har en ganske sterk stilling der borte, særlig i enkelte storbyer, sier Hillestad.

Han er i denne sammenheng opptatt å formidle at det finnes et sterkt anti-krigsmiljø også i musikkmiljøer og i kirkelige miljøer i USA. Han nevner særlig “National Cathedral Girls Choristers” i Washington i denne sammenheng.

— Dette er et av de mest offisielle kor man finner i USA, det er de som synger når Presidenten taes i ed. Der finner vi klerikale som taler Bush midt i mot, og korets ledelse var fra første stund positive til å være med på utgivelsen, forteller Hillestad.

Men tror du at platen vil kunne nå et publikum i USA? Det er jo tross alt hovedadressaten for platen.

— Vel, vi kjenner jo til at det kan vokse opp en hel industri rundt motstandskulturen, protesten mot Vietnam er et eksempel på det. For å si det sånn, når man skjønner at det er penger å tjene på dette så kommer også større selskap på banen, forteller Hillestad.

Vil ikke en eventuell salgssuksess for denne platen gå imot det idealistiske siktemålet med platen?

— Nei, det er jeg ikke enig i. Vi har spyttet inn en million i dette prosjektet, og massivt med arbeid. Det idealistiske ligger i at vi ikke vet om vi får noe som helst tilbake, og hvis vi skulle gjøre det så bruker vi pengene til å produsere andre spennende prosjekter. Det blir ikke akkurat svømmebasseng eller cabriolet til meg pengene skal brukes til, avslutter Hillestad.

Publisert:

Del: