Publisert:

Del:

Linn Halvorsrød reflekterer rundt fenomenet stillhet etter å ha vært på forskningskonsert ved NTNU.

© Guido Gerding/Wikimedia Commons

«Det skal være så stille at du kan høre toalettpapiret blafre i vinden», sa en lærer jeg hadde engang. Stillhet er noe jeg har tenkt endel på og forholder meg aktivt til. Spesielt siden jeg har tinitus og at jeg i min kunstneriske praksis jobber med lyd. Når man gjør opptak, blir man raskt klar over hvor mye lyd det er på steder man tenker at er stille. Jeg praktiserer også meditasjon, for å oppnå et stillere sinn.

Med dette som utgangspunkt var det med glede jeg så at Institutt for musikk ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, hadde satt i gang en serie med fem forskningskonserter hvor første arrangement ut var: Stillhet og hvordan lyd og fravær av lyd påvirker hverdagen vår. Konsertene er et samarbeid med Akademiet for yngre forskere, og hensikten er å koble musikkforskning opp mot annen forskning.

Ingeborg Palm Helland Foto: Ida Nilstad Pettersen

Repetisjon og aktiv stillhet
«De fleste flaggermusarter har dårlig syn og bruker ekkosignaler for å finne veien. De skriker ut en lyd som treffer omgivelsene og sender et ekko tilbake, som flaggermusen så orienterer seg etter. Jeg ser for meg at hvis det hadde blitt helt stille rundt en flaggermus, så er det kanskje samme opplevelse for den som for oss hvis det ble helt mørkt og vi ikke ser noen ting.»

Dette var et kort glimt fra Ingeborg Hellands tilnærming til temaet stillhet, fortalt fra hennes ståsted som forsker ved Norsk institutt for naturforskning. Mange forskjellige måter å tenke om stillhet på ble tatt opp denne lørdagen og de andre som holdt presentasjoner var Mattias Solli fra Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Olga Lehmann, doktorgradsstipendiat ved Institutt for psykologi og utøver Michael Duch fra Institutt for musikk.

Filosofen var først ut: Han fortalte om forskning som viser at meditasjon kan gi en opplevelse av å ha hvilt, på lik linje med søvn og at meditasjon kan gjøre det ikke stille, men stillere, i sinnet til et menneske. Det finnes også resultater som viser at det kan være lettere å se ting klarere etter å ha meditert. Det var fint å høre et forskningen samsvarer med personlig erfaring. Selv har Solli forsket på mantrameditasjon, som går ut på at du tenker et mantra eller en ordlyd i repetisjon. Denne minimale handlingen gjør at du kan oppnå noe så fint som aktiv stillhet.

Olga Lehmann på Om stillhet Foto: Michael Duch

Stillheten er aldri stille
Ett minutts stillhet, en tidagers være stille-leir, stillerom på flyplasser, stillevogn på toget, ti stille, pinlig stillhet. Jeg liker best de menneskene som jeg fra første stund synes det er greit å være stille sammen med. Psykolog Olga Lehmann oppfordret oss til å lytte etter hva som gjør at vi blir stille eller har behov for å være stille og hun ba oss om å omfavne istedenfor å frykte stillheten. Stillheten har noe viktig å fortelle oss, sa hun.

Siste taler var Ingeborg Helland fra Norsk institutt for naturforskning, som blant annet var innom at både livet i havet og på land blir påvirket i negativ retning av menneskelig lydaktivitet. Hun satte også fokus på ironien i at vi som mennesker, samtidig som vi lengter etter og trenger stillheten og roen som naturen gir, ødelegger den.

Michael Duch under Om stillhet på NTNU Foto: Arild Schei

Allerede i introduksjonen ble John Cages velkjente 4.33 fra 1952 nevnt: 4 minutter og 33 sekunder med stillhet. Et verk som viser, som foredragsholderne var inne på, at det ytterst sjeldent, kanskje aldri, er helt stille. For å understreke dette spilte Michael Duch Michael Pisaros stykke Mind is Moving IV for kontrabass fra 1996. Stykket, som er inspirert av Cage, er 30 minutter langt med én musikalsk hendelse i minuttet. Mellom disse musikalske hendelsene, som besto av én tone spilt på kontrabassen, var det da stillhet. Det vil si, vi hørte en konstant larm fra lufteanlegget, stoler som knirket, rasling i glidelåser, trafikk utenfor, skritt fra etasjen over. Harking og hosting, snufsing, armer som krysset, bein som skiftet stilling, lyden av en som forlot lokalet, en som tok seg en slurk fra en kopp, en kvalt hoste, en som tok seg i skjegget, et tungt svelg, en som dro foten over gulvet, et knekk fra et kne og fuglekvitter.

Da jeg satt der kom jeg på den gangen jeg prøvde flytetank. En flytetank er en tank med vann med høyt saltinnhold som er lyd- og lystett, og der inne skal du flyte rundt. Dama i resepsjonen fortalte at et annet sted i bygningen skulle det være en barnebursdag som hun håpet ikke ville forstyrre meg. Så lå jeg i tanken da, og fløt rundt. Da hørte jeg en kald beat, og tenkte at hmmm, det var merkelig valg av musikk i en barnebursdag, det hørtes ut som minimalistisk tysk techno fra 80 tallet. Jeg ble irritert og prøvde å ignorere den og hadde tenkt til å klage til dama i resepsjonen da jeg kom på, aha, det er jo hjertet mitt..

Populær stillhet
Dokkhuset, hvor arrangementet ble avholdt var fullt, og det slo meg hvor variert publikum det var. Fra unge jenter, til eldre herremenn, og alt i mellom der. Temaet var ikke bare populært, det favnet også bredt.

Det er bare å glede seg til fortsettelsen. Siste lørdag i måneden frem til og med mai kan man blant annet få høre om språkmusikken og musikkspråket, lyd-rom-bevegelse og hvorfor vi er musikalske.

Neste arrangement skjer 25 februar kl 14 på Dokkhuset i Trondheim.