Norsk Folkemusikk – og Danselag bruker i disse dager Universal-artisten Helene Bøksle som et eksempel på hva som skjer hvis man går på røvertokt i folkemusikkarven – og later som man har skrevet musikken selv. Eller var det egentlig dét som skjedde? Og hva har denne reaksjonen med NFDs forslag om et nytt avgittsfond å gjøre? Var det litt ekstra beleilig for NFD å gjøre et offentlig eksempel av akkurat denne saken, fordi Elverhøy er en tungt radiospilt, poppet utgivelse fra verdens største plateselskap? Eller bør vi være glade for noen passer på den norske kulturarven og skiller bearbeiderne fra tradsjonsbærerne? Ballade har lyttet til gamle og nye versjoner av sangen, rotet i gamle arkiver og snakket med NFD, TONO, Bøksles manager og flere til. Løsningen finner du helt nederst i artikkelen.

Jan Lothe Eriksen, Norsk Folkemusikk- og Danselag

Av Knut Steen

Til tross for at Norsk Folkemusikk- og Danselag nylig har fått ny leder, har veteranen Jan Lothe Eriksen frontet denne saken for NFD. Han var den første undertegnede ringte:

— De har brutt åndsverkloven
Folkemusikken er i stor grad basert på videreføringer av gamle viser. Folque ga ut denne sangen i 1978, Buen Garnås spilte den inn i 1989, så kom Bøksle i 2006. Hvorfor reagerer dere så kraftig på nettopp Bøksles innspilling?

— Fordi Bøksle, Holm og Hotvedt har brutt åndsverkloven ved å kreve komponistrettigheter på et verk som ikke har opphavsmann. Hva Folque har gjort er jeg ikke kjent med, jeg må melde med skam at jeg ikke kjenner den versjonen, selv om jeg hørte mye på Folque.

Nytt folkemusikk-fond
Norsk Folkemusikk- og danselag går inn for å innføre en ny avgift når tradisjonsmusikk spilles – og gi pengene til det dere kaller tradisjonsbærermiljøene. Snakker man da om et fond, som skal dele ut penger etter søknad?

— Ja. Men dette er vi ikke ferdige med å utrede. Vi snakker om å utvide loven som gjelder Fond for utøvende kunstnere.

Da snakker du om å innføre avgift på bruken av de verkene som er frie i dag?

— Ja, eller den andel av dem som er frie. Ofte er det artister inne i bildet, som igjennom bearbeiding har fått en delrettighet som arrangør i TONO-systemet. Men det er altså den delen som er helt fri vi snakker om. Det vi så langt har snakket om i denne sammenhengen, er en avgift når sånne verk spilles inn på plate, og når de kringkastes – ikke for live-fremføring. I dag er det ingen som har mulighet til å innkassere noen ting, det gjelder alt fra Beethoven til tradisjonell folkemusikk. Disse rettighetene opphører 70 år etter opphavsmannens død.

— Vi må han en kollektiv ordning
Folkemusiker Andreas Ljones har tidligere fortalt Balladeleserne hvor vanskelig det er å livnære seg på tradisjonsmusikk – fordi man i beste fall han håpe på å få arrangørvederlag. Er det ikke like greit å gi eventuelle nye avgiftspenger direkte til de som får tradisjonsmusikken fremført, i stedet for å sette dem i et fond?

— Det blir helt umulig å lage en individuell løsning. Her er det et kollektiv som opprettholder og viderefører tradisjonsmusikken. Som i dette eksempelet – skulle Agnes Buen Garnås og Helene Bøksle dele en opphavsrettighet? Det ville bli helt umulig, fordi det er mange som har gått før dem. Det er også mange som er aktive tradisjonsbærere uten at de nødvendigvis spiller inn eller gir ut musikken. Det er bred enighet i folkemusikkmiljøet om at dette må være en kollektiv ordning. Hvordan reglementet skal være må man komme tilbake til detaljer på senere.

“Her er det våre ører som har sagt oss at sånn høres det ut”
I forhold til Helene Bøksle, påstår dere at hun har plagiert ornamentikken i Agnes Buen Garnås og Jan Garbareks versjon av ”Margjit og Targjei Risvollo”. Kan man ha rett til ornamentikk?

— Nei, det vi sier, er at for oss, så høres det ut som det er innspillingen med Agnes Buen Garnås som er Bøksles kilde. Her er det våre ører som har sagt oss at sånn høres det ut. Agnes Buen Garnås har fått en arrangementsrettighet på den innspillingen. Det betyr at TONO har vurdert Buen Garnås sitt arbeid med denne balladen som verdig et verderlag. Hvis det er Buen Garnås sin versjon som ligger til Grunn for Bøksle, noe hennes manager forteller oss at det ikke er, vil Buen Garnås også ha rettigheter i forhold til Bøksle.

Betyr dette at Folque dermed også kan ha rettigheter i forhold til Buen Garnås’ senere innspilling av samme sang?

— Det kan godt hende.

Om baksider, pondus og kred
I ditt åpne brev til TONO, skiller du på ”Tradisjonsbærer” og ”bearbeider”. På spørsmål om forskjellen fra NRKs ”Midt i Musikken”, svarte du at ”Helene Bøksle kunne nok bli en tradisjonsbærer en dag, når hun har fått litt flere år på baken”. Er ikke dette en litt gammelmodig tolkning av begrepet tradisjonsbærer?

— Altså, nå finnes det ikke noen definisjon av tradisjonsbærer i norsk lov, men vi håper at det kommer. Helene Bøksle er også en tradbærer i dag, men sammenliknet med Agnes Buen Garnås er hun relativt ung til å ha noen pondus som tradisjonsbærer. I prinsippet er en tradisjonsbærer en som oppebærer og viderefører tradisjonelt materiale. Innenfor den definisjonen er sikkert også Helene Bøksle en tradisjonsbærer.

Har NFDs reaksjon noe med at Bøksle kan betraktes som en ”popartist”, fra utsiden av folkemusikkmiljøenes egne rekker?

— Nei, det er strålende at folkemusikken blir grunnlag for ny musikk, det er noe av grunnen til at vi vil ha en lovregulering. Det er bra at man lager popmusikk med tradisjonelt materiale i bunn. Men det er også en tradisjon i tradisjonsbærer-miljøene for å vise til hvilke kilder man har for det man gjør. Vi og andre må nok være litt mer politi på dette i fremtiden. Det er viktig å vise til kildene sine, i respekt for tradisjonsbærerne som har gått foran, hva de er og gjør.

“Trad.” er ikke nok
I omslaget til Bøksles CD står det også ”trad.” på både musikk og tekst, i tillegg til Bøksle/Holm og Hotvedt. I tillegg opplyses det om at sangen er en middelalderballade.

— Ja, men hos TONO har de tre registrert fulle komponist-rettigheter, så da er ikke omslaget i samsvar med TONO-kravet. Dessuten står det bare ”trad.”, ikke hvem som er kilden.

Og det er, slik NFD ser det, ikke nok?

— Nei. Det er vanlig å gå ut med hvor man har kildene fra.

NFD: – Vis et minimum av respekt
Bøksle har solgt 12.000 plater så langt. I tillegg var ”Natta vi har” en stund den mest spilte sangen sammen med Elvira Nicolaisens ”Love I Can’t Defend” P1. Bør ikke NFD først og fremst være takknemlige overfor artister som får ut folkemusikken til det brede lag av folket?

— Det er veldig bra. Det som er en kampsak for oss, er at de som bruker folkemusikken viser et minimum av respekt for det miljøet de henter repertoar fra.

Forsøkte NFD å avklare saken med Bøksle og TONO før dere gikk ut i media med plagiatanklagene?

— Nei, det er et poeng for oss å gjøre dette offentlig, fordi dette er antakeligvis ikke det eneste tilfellet. Dette er ikke for å punktere en artist som gjør det veldig bra, tvert i mot. Jeg håper ikke at dette ødelegger for Helene Bøksle, men det er viktig at de som fremfører viser respekt tilbake til den tradisjonelle folkemusikken.

Universal-eksempel
Var det litt ekstra beleilig for NFD å gjøre et offentlig eksempel av akkurat denne saken, fordi Elverhøy er en nokså poppet utgivelse fra verdens største plateselskap?

— Vi arbeider med dette området og ønsker oppmerksomhet rundt dette problemet. ”Natta vi har” var et klart tilfelle, derfor var det beleilig for oss å ta tak i denne saken.

Hvordan vi NFD forholde seg videre i denne saken?

— Vi avventer svar fra TONO, avslutter Jan Lothe Eriksen.

Ballade kontaktet så TONO for å få bekreftet NFDs historie. Den viser seg å stemme:

I henhold til TONO er musikken til ”Natta vi har” meldt som en ny komposisjon. Samtidig refererer tekstheftet til middelalderballaden fra 1861, som mesteparten av musikken og teksten er hentet fra. Skulle Bøksle Co. Ha forsøkt å stjele opphavsretten til verket, har de i alle fall ikke forsøkt spesielt grundig.

Ballade fikk omsider tak i Bøksles manager, Jan Erik Haglund, for å få en forklaring:

I omslaget står det ”trad.” på både musikk og tekst, mens musikken er meldt inn som en 100% ny komposisjon. Hvem er det som har klusset med innmeldingen til TONO?

— I tekstheftet står det – som du sier – ”trad.” på både musikk og tekst. Om noen har klusset, er det i tilfelle produsenten, Sindre Hotvedt, sier Haglund i en kort kommentar.

Legger seg flat
Ballade kontaktet dermed Hotvedt – som dessverre ikke hadde papirene foran seg. Han legger seg fullstendig flat hvis musikken til ”Natta vi har” er meldt inn som en ny komposisjon:

— Jeg er i ferd med å gå igjennom de papirene igjen, for å se hva som kan ha skjedd. Vi har aldri lagt skjul på at dette er en gammel middelalderballade, så hvis TONO har fått gal informasjon, legger jeg meg fullstendig flat, sier Hotvedt, før han fortsetter:

— Vi har aldri gjort noe som helst forsøk på å rappe dette materialet! Jeg har full ydmykhet overfor folkemusikken – og som komponist og musiker vet jeg at det ikke finnes noe verre enn å stjele andres materiale. Hvis TONO-papirene har blitt fylt ut feil, er det min feil – da bøyer jeg meg totalt i støvet, er Hotvedts kommentar.

Publisert:

Del: