– Debatten rundt fjernsynsserien “Norsk rocks historie” har vært hard, engasjert, usaklig, personfokusert og tildels basert på manglende kunnskap. Tiden er inne til å rydde i begrepene, mener Arne Berg, som var med på å skrive manus til de to epsiodene om 90-talet. – Denne serien handlet om å gi rocken sitt rettmessige plass i norsk kulturhistorie, ikke om å bygge noe norsk Rock’n’roll Hall of fame, sier Berg, som etterlyser “mer intelligente diskusjoner” enn det som hittil har preget feiden.

Norsk rocks historie (CD, vol. 6)

Av Arne Berg, Norsk Rocks Historie, NRK

Historiefortelling
Å lage dokumentarserie er ikke å skrive historiebok. Man har mindre plass og man bruker journalistiske virkemidler. Det har vært tungt for enkelte at de (eller deres samboere) har blitt “utelatt” fra historien. Men dette er et fortellerteknisk virkemiddel. Man velger noen til å bære historien, på vegne av mange. Så mener noen at vi valgte feil band. Og så mener vi noe annet. Jeg hadde håpet at vi skulle skape mer intelligente diskusjoner enn som så!

La meg ta et eksempel. Den ekstreme metallen i Norge begynner i 1983, når Mayhem ser dagens lys. Black metal blir definert som sjanger rundt 1990, når Darkthrone gir ut sin trilogi, fremdeles rangert blant viktigste skivene i historia av verdens metalhoder. Satyricon representerer sjangerens gjennombrudd, med Sigurd Wongraven som dens viktigste og mest oppegående talsmann. Vi avrunder med Dimmu Borgirs internasjonale suksess i 2003, men har valgt å intervjue de som var forutsetningen for gjennombruddet, og det var Mayhem, Darkthrone og Satyricon! Det betyr ikke at andre black metal-band er uten kvalitet og betydning for historien, men vi har valgt noen til å bære den.

Gubbeveldet

En mer berettiget kritikk gikk på mangelen på kvinner i redaksjonen. Personlig tror jeg ikke på at kvinner har en “annen vinkel” på historien enn menn, men kanskje skulle en av oss trådt til side for en av NRKs dyktige kvinnelige musikkjournalister.

Det vi har gjort, er å bruke kvinner som kilder i researchen. Og vi har tatt med de som preger historien, for eksempel Anne Grete Preus, Anneli Drecker og Mari Boine. Jeg vil dessuten, for min egen del, takke Gro Narvestad i NRK P3. Uten hennes presise innspill og kontaktnett, hadde historia om norsk black metal ikke blitt så korrekt som den har blitt.

Vi har nemlig ikke sittet på en tue og lekt gubbevelde. Vi har vært ute og snakket med folk, både viktige og mindre viktige, og konkludert, etter helt normale journalistiske prinsipper og journalistisk etikk.

Kommunistene

Så kom det plutselig beskyldninger om vi skulle ha AKP-slagside. Au!

Ingen i vår redaksjon har vært medlem av AKP, men mitt eget forhold til kommunismen er intenst. Vi som vanket i pønk/nyveiv-miljøet i Tromsø på slutten av 70-tallet kjente lusa på gangen, og vi gjenkjente straks AKPs forsøk på å infiltrere det nye rockopprøret. Kjennere av pønkehistoria vil huske at Klassekampen avfeide Sex Pistols som (fritt etter hukommelsen) “halvfascistiske” og “småborgerlige”, og at Sæmund Fiskvik var blant stalinistene som nektet musikerne i rørsla å spille elgitar på 70-tallet. AKP kom på banen da Tom Robinson introduserte “Rock Against Racism”, men da hadde de forlengst blamert seg selv, og ikke engang et band som Oslo Børs ble tatt alvorlig – de skiftet da også navn til Oslo Beurs etter press fra Selveste storkapitalen!

Men en sentral del av rockhistoria handler om opprør, ofte ukanalisert, men like ofte mot autoriteter, mot kirka (black metal!), mot foreldregenerasjonen, og for retten til å leve livet som man vil. Den som sier noe annet, er historieløs.

Men rocken er også kommers! Rocken er også drømmen om verdensberømmelse, drag på damene og ny Porsche til jul. Derimot handler rock ikke om å få en hederspris for det man gjorde for 40 år siden. Det er gammelmannssnakk, og har gjort det direkte pinlig, av og til, å lese noen av innleggene på nettstedet Ballade.

Hovedstadsdyret

Etter å ha blitt lurt opp i stry av Black Debbath, fikk avisa Nordlys det for seg at serien ble “slaktet sørpå”, og kommentator Asbjørn Jaklin brukte overskriften “Hovedstadsdyret glefser!” om søringenes påståtte motvilje mot en nordnorsk fjernsynspoduksjon. Her har man ikke sjekket fakta!

Norsk rocks historie er produsert av NRK Riks i Tromsø. Per Kristian Olsen og Arvid Esperø gjorde intervjuene og skrev manuskriptene. Bill Roger Gystad fikk jobben som researcher og fotograf i redaksjonen. Etter to års jobbing sprakk tidsplanen, og undertegnede ble hyret inn for å lage de to siste episodene.
Bortsett fra Olsen, har alle sittet i Oslo og jobbet. Det er faktisk på Marienlyst at diskusjonen har gått høyest, så det er direkte feil å si at serien er laget i Nord-Norge. Den er laget i Oslo. Og i Tromsø.

De fornærmede

er mange og vet å gjøre sine meninger kjent. Og selvfølgelig kan det hende at vi har tatt feil underveis. Vi har vært uenige så kaffekoppene har smelt i veggene på Marienlyst, og personlig har jeg tapt noen slag og vunnet noen andre. Men vi har konkludert. Og vi forteller en historie.

Det jeg savner, er den egentlige debatten. Den om hvilke øyeblikk og hendelser som var viktige. Om betydningen av det norske språkets gjennombrudd, om Natt til 1. mai som katalysator for pønken (det diskuteres faktisk reflektert om dette på nettet), om hvem hovedfienden for norsk rock har vært (sosialdemokratiet? NRK?). Og om ståa nå!

Slike diskusjoner kunne være fruktbare fremover, ikke hvilke band oppkalt etter katter som fikk flest minutter i episode to og tre. Denne serien handlet om å gi rocken sitt rettmessige plass i norsk kulturhistorie, ikke om å bygge noe norsk Rock’n’roll Hall of fame!

——————————————

Arne Berg (45) er født i Tromsø (!). Han har gjort intervjuene og i samarbeid med redaksjonen skrevet manus til episodene 11 og 12 i “Norsk rocks historie”, som ble avsluttet søndag på NRK1. Før det har han fartstid i Stereo og Midt i musikken i NRK, musikkavisa Puls og RadiOrakel i Oslo. Han ga også ut sin egen fanzine på slutten av 70-tallet, og er nå programleder for Jungeltelegrafen i NRK P2.

Innlegget står også på trykk i dagens utgave av Dagsavisen, hvor interesserte ellers kan lese dette store intervjuet med Per Kristian Olsen fra Norsk Rocks Historie.

Publisert:

Del: