– Sannelig ikke lett å besvare den skur av påstander som er kommet om TONO og Norsk komponistforening(NKF) de siste dagene, skriver leder av NKF og styremedlem i TONO, Synne Skouen, i dette svarinnlegget: – I forhold til hovedlinjer henviser jeg til Bendik Hofseths innlegg, publisert på ballade fredag.

Synne Skouen

Av Synne Skouen, leder av Norsk Komponistforening og styremedlem i TONO

Jeg får ellers nøye meg med å tilbakevise det grøvste på detaljnivå, for eksempel når det gjelder stipend:

Komponistforeningen får i sum færre midler til TONO-stipend enn NOPA, men har valgt, fra år til år å gi et stadig nytt utvalg komponister en støtte som monner, framfor alltid å gi litt til alle.

Når stipendtildelingene offentliggjøres,ser denne ”forskjellsbehandlingen” påfallende ut, men handler altså først og fremst om interne, foreningspolitiske retningslinjer.

Når det gjelder oppfatningen av at medlemmene i NKF nærmest automatisk oppnår firegangern i avregning, er dette ikke riktig. På den ene eller annen måte kommer en gangetabell inn i bildet for alle typer verk, litt avhengig av hvor de blir framført.

Tono er både et avregningsselskap og en kulturpolitisk aktør. I virkeligheten forsøker man å forene to akser:

På den ene side hensynet til den musikkskaping innenfor alle sjangre som skjer her i landet, og hvor man fordeler midlene på en slik måte at de gangner hver enkelt sjanger best. På den annen side skal dette gjøres uten at norske rettighetshavere favoriseres, framfor utenlandske.

Logistikken som følger av dette, er ikke alltid enkel, men som det går fram av Bendik Hofseths innlegg samarbeider partene i TONO kontinuerlig med dette for øye.

I det siste er improvisasjonsområdet, ikke minst som følge av initiativ fra Frode Gjerstad og andre rettighetshavere, for eksempel brakt opp som første prioritet når det gjelder å få til et bedre system.

Publisert:

Del: