– Det har ligget i bakhodet en stund, de fleste bedrifter og organisasjoner har godt av å skifte ut ledelsen en gang i blant, sier Svein Bjørge om sin beslutning om å trekke seg tilbake som daglig leder av Alarmprisen. Som initiativtager og primus motor stiger altså Bjørge av Alarmhesten etter seks år. Han sier til Ballade at avgangen fra Alarm ikke har noe med en interessekonflikt i forhold til kommende års Hovefestival å gjøre, og sier videre at det ikke er noe problem at man sitter med mange hatter i bransjen ”så lenge man har moral og samvittighet til å skille hattene”.

Svein Bjørge, 2003b (Foto: Nina Ruud)

Av Carl Kristian Johansen

— Mange bedrifter gjør seg selv en bjørnetjeneste ved ikke å skifte ut ledelsen en gang i blant. Man kan fort falle inn i et mønster der man ikke utvikler seg videre, sier Svein Bjørge.

— Så lenge jeg mener dette må jeg også ta konsekvensen av det. Det var ingen enkel prosess, det har nesten vært fysisk vondt, men det er viktigere å tenke på produktet enn å tenke på seg selv.

Er musikkbransjen et slikt sted der man lett faller inn i mønstre det er vanskelig å fornye?

— Nei, det er ikke særpreget for musikkbransjen, det gjelder nok alle bransjer. Spesielt de på toppen har det veldig godt i forhold til lønn og goder, og det kan være fristende å bli sittende og sementere sin egen posisjon.

— Når det er sagt kunne flere plateselskaper og artister ha godt av nye og ideer og nye impulser i forhold til hvordan man arbeider og samarbeider.

Flere hatter i bransjen
Følte du på noe tidspunkt at det var en interessekonflikt mellom Alarmengasjementet og Hovefestivalen?

— Det har ikke vært utslagsgivende i denne prosessen.

Men er det et problem i musikkbransjen at folk sitter med mange hatter?

— Ja, på et generelt grunnlag kan jeg si at det kan være det. Problemet er at den norske bransjen er så liten, og det gjør at det ofte er en del folk som havner med flere hatter.

— Det handler primært om at de som sitter med hattene har moral og samvittighet nok til å skille hattene fra hverandre.

Hva slags konkrete utslag kan det få hvis man ikke makter å skille rollene?

— På generelt grunnlag kan jeg si at det kan utvikle seg en losjementalitet. Noen ganger er det vanskelig å skille rollene og forfordele sine egne posisjoner framfor å vurdere nøytralt.

— Men som sagt, det er en liten bransje og dette er et ømt tema. Det finnes helt klart folk i bransjen som sitter med hatter for tett på hverandre, uten at jeg ønsker å gå inn på noen konkrete eksempler nå.

Hovefestivalen
Bjørge ser nå fram til å få mer tid og fokus til å jobbe med Hovefestivalen?

— Potensialet i festivalen er svært, og det er det mest spennende jeg har jobbet med. Det ligger noen forutsetninger der som er helt unike.

Forklar?

— Vi kan endelig få en norsk versjon av Roskilde eller Hultsfred. Quart kan aldri bli Roskilde eller Hultsfred, fordi Quart er en byfestival. Hove kommer til å bli en festival-festival som jeg kaller det. Norge trenger det.

Hvorfor trenger Norge Hovefestivalen?

— Det reiser mellom 10 000 og 20 000 nordmenn til Roskilde hvert år. Hvis man greier å skape noe lignende her kan man få mange av disse menneskene til å bli i Norge.

— Hove kan aldri bli så stor som Roskilde, men vi kan presentere samme innhold og i tillegg gi publikum tilleggsopplevelser som andre festivaler ikke kan tilby.

Bjørge mener Hove festivalens rekreasjonsmuligheter er et betydelig trumfkort, men vil Hove først og fremst konkurrere med Roskilde om publikums gunst?

— Nei, sånn sett konkurrerer vi med alle, men på Hove har man altså mulighet til båtliv, badeliv og naturopplevelser, sammen med unike musikkopplevelser, alt på samme område. Altså en totalopplevelse!

— Og det er derfor vi har valgt det. Jeg har vært på leting i flere år, og da jeg kom til Hove tenkte jeg med en gang at dette er det optimale stedet for en festival, faktisk i europeisk sammeheng, avslutter Bjørge.

Publisert:

Del: