Om å slenge dritt om andre

Av Lars Petter Hagen, kunstnerisk leder, Ny Musikk

Som tillitsvalgt i foreningen Ny Musikk var jeg på et møte med Giske før jul. Giske har selv oppfordret tillitsvalgte i musikkorganisasjoner til å ta mer initiativ overfor myndighetene. Uten politisk erfaring, men med denne oppfordringen i bakhodet avtalte vi et møte for å presentere ulike muligheter og utfordringer i samtidsmusikkfeltet, med utgangspunkt i Ny Musikks aktivitet.

Med sine over 160 arrangementer i året er Ny Musikk den største produsenten av konserter med samtidsmusikk i Norge, og alle som har fulgt foreningens aktivitet vet at bredden i både sjangere og uttrykk som presenteres er både enorm og unik. Dette var også temaet for møtet: Hvordan tilrettelegge organisatorisk for å stimulere den tverrkunstneriske og sjangeroverskridende aktiviteten som finner sted på musikkfeltet i dag?

Dette krever en bevisst inkluderende holdning overfor alle sjangere og uttrykk. Da jazzklubben Blå var nystartet var Ny Musikk aktive med å bruke stedet som en møteplass for samtidsmusikk og jazz, en modell vi har bygget videre på siden. Bare i år har vi samarbeid med Kongsberg Jazzfestival, elektronikafestivalen Random Systems, Unge Kunstneres Samfunn, Oslo Filharmoniske Orkester, Ultimafestivalen og Den Norske Opera for å nevne noen få. For faktum er at det i øyeblikket er i grenselandet mellom sjangerene at nyskaping skjer, og for å lage god musikk i en slik situasjon kreves både ydmykhet, kunnskap og respekt fra alle hold.

Dette snakket vi om i våre tilmålte 20 minutter, og det er derfor med forbauselse jeg leser den sleivete kommentaren i Dagbladet tirsdag. Jeg vet ikke med sikkerhet hvem eller hva han refererer til, men jeg kan uten forbehold si at «sjangersjåvinisme» på ingen måte er en representativ holdning fra samtidsmusikkscenen. Tvert imot. Et flertall av dem som arbeider med samtidsmusikk i dag har bakgrunn fra nettopp pop- og rock, og det har vært en rekke synergier mellom sjangerene de siste 50 åra, som har resultert i hybride musikkformer uten at det er grunn til å kalle noen «kopister» av den grunn.

Enten skyldes Giskes utsagn en grunnleggende og alvorlig misforståelse av mitt budskap, eller så har han hatt møte med andre representanter for feltet som har fortalt ham noe annet, og som han har valgt å anse som mer representative enn undertegnede. Uansett synes jeg det er problematisk at kulturministeren bidrar til kunstige polariseringer i musikklivet gjennom kommentarer som dette. Jeg har all respekt for Trond Giske og det arbeidet han har gjort så langt, og jeg er helt sikker på at han er tilhenger av et mangfold av musikkformer, men skal vi unngå sjangersjåvinisme må vi også unngå drittslenging av denne typen – for å bruke kulturministerens egne ord.

Innlegget er tidligere publisert på Dagbladet.no, og bringes her videre med artikkelforfatterens velvillige tillatelse.