Fiolinvirtousen Ole Bull opplever en renessanse i disse dager. Under Festspillene i Bergen ble første i bind i Harald Herresthals firebindsbiografi om Bull presentert. Forfatter har gjort flere nye oppdagelser i sitt arbeid med biografien. Ved siden av å avlive noen myter rundt Ole Bull har Herresthal også gravd fram nye historier om fiolinsten. Ved siden av de rent biografiske detaljene er det også gjort funn av Bull-verker man har trodd har gått tapt eller trodd ikke har eksistert, blant annet Bulls fiolinkonsert nr. 2 ”Concerto Fantastico”. Den ble framført under lanseringen av første bind i Herresthals biografi.

Harald Herrestahl, Bull-biografi (Foto: Hilde Holbæk-Hanssen)

I de senere år har interessen for Ole Bull (1810-1880) hatt en solid oppsving. Ketil Bjørnstad har kommet med bok, Arve Tellefsen har gitt ut CD, film er under planlegging, og i forbindelse med Festspillene i Bergen lanserte forlaget Unipub sist fredag første bind av Harald Herresthals firebindsverk om vår store virtuos.

I kjølvannet av Herresthals forskning har det dessuten dukket opp komposisjoner man ikke kjente til fra før eller trodde var tapt, som igjen har fått komponisten Olav Anton Thommessen til å spinne videre på Bulls temaer. Noe av dette presenterte Festspillene på Lysøen på lørdag.

Biografi
Det første bindet i Herresthals biografi ”Ole Bull – Vidunderbarnet erobrer verden” omtaler årene 1810 – 1837.

— Man kan sikkert stille spørsmålstegn ved en firebinds biografi om en musiker, sier Herresthal, men her er det mye å ta fatt i både av nye oppdagelser, glemt musikk og myter.

For bare to uker siden kom Herresthal over et til nå ukjent verk i Madrid: ”St. Hansnatt i Sevilla”, skrevet til dronning Isabel 2. Dronningen skal ha kvittert med å ville utnevne Ole Bull til general, hvilket i praksis ville si en rang som var akseptabel som dronningens elsker.

— Å finne slike gjemte skatter er et spørsmål om å stille de riktige spørsmålene på riktig tidspunkt, avslører Herresthal, som i følge med to livvakter ble geleidet til manuskriptet.

Herresthal har brøytet mye ny mark i sitt arbeid med boken, og har også prøvd å sjekke holdbarheten i en del myter.

— Alle myter er omtalt i boken, om enn ikke verifisert, forsikrer forfatteren.

Dessverre, for eventuelt sensasjonshungrige, har han nok heller avsannet en del pikante farskap enn funnet nye. En litt trist oppdagelse for mange er nok at Herresthal heller ikke kan verifisere historien om Ole Bull som kom ridende til det Grieg’ske hjem på Landaas, og befaler den lille Edvard å dra til Leipzig for å ”blive spillemester”. Bull befant seg et helt annet sted i Europa på det angitte tidspunkt. Når de to egentlig traff hverandre får vi vite i Bind 3!

At Ole Bull skal ha blitt introdusert for norsk folkemusikk av Myllarguten er en annen myte som står for fall. Skolegutten Ole ble tatt i skulking da han under påskudd av mavesmerter stakk av fra skolen og oppsøkte en spelemann under navnet ”Strilen”. Mange folkemusikere oppholdt seg i byene på 1800-tallet. Bull ble også kjent med folkemusikk under sine ferier i Valestrand, nord for Bergen.

Norsk utøverhistorie er ikke særlig godt dokumentert, så det er et viktig arbeid Herresthal har satt i gang. Nå var jo ikke Ole Bull bare en utøver, men også komponist. Mens Grieg nektet å la seg omtale som musiker-komponist mener Herresthal det er riktig å karakterisere Bull som akkurat det. Han skrev så godt som all musikk til eget behov. Hans behov var i stor grad å briljere, og verkene hans er til dels ennå vanskeligere å spille enn Paganinis.

Mye av denne musikken er enten forsvunnet eller gått i glemmeboken. Under boklanseringen i Bergen 26. mai ble første sats av Bulls fiolinkonsert nr. 2 ”Concerto Fantastico” fremført for første gang siden hans død. Verket har hatt sin Tornerose-søvn i Nasjonalbiblioteket, men ble vekket til live av to dyktige utøvere fra Stockholm: 17-åringene Sara Övinge på fiolin og Natalie Gourman på klaver.

Boken er utgitt av forlaget Unipub.

Bearbeidelser og tilføyelser
Andre resultater av Harald Herresthals forskning ble lørdag presentert i Ole Bulls særegne hjem på Lysøen av Herresthals sønn, fiolinisten Peter, med pianisten Gonzalo Moreno og komponisten Olav Anton Thommessen. Sistnevnte stilte som konferansier for anledningen.

For om lag seks år siden levde både Thommessen og Harald Herresthal i den tro at solostemmen til Ole Bulls første fiolinkonsert ikke fantes. Thommessen tenkte at Ole Bull kanskje aldri skrev den ned. Han var en stor virtuos, og på hans tid var det vanlig at solistene i stor grad improviserte. Dessuten kunne han kanskje ha ønsket å forbeholde solistrollen til sin egen karriere.

Thommessen begynte derfor å leke med tanken på å komponere en ny solostemme. Han hadde ingen intensjoner om å lage noe som passet, for som han forklarte publikum: – Jeg liker best å lage ting som ikke passer.

Etter halvannet års arbeid dukket solostemmen overraskende opp i en bankboks i New York, og Thommessens bearbeidelse tok en annen og friere retning. Resultatet var fiolinkonserten ”Bull’s Eye”, som ble urfremført på Festspillene for fire år siden.

Denne er nylig kommet ut på en CD sammen med flere av Thommessens verk, som har høstet uvanlig mange lovord både i Norge og internasjonalt. Det engelske magasinet for strykere, The Strad:

“…. Peter Herresthal is equally adept in managing the pyrotechnical demands of Bull and Thommessen, and sugars the pill with some finely lined melodies in the slow sections…” (Peter Quantrill).

David Hurwitz i Classic Today gir platen 9 av 10 mulige poeng, og skriver:

“Soloist Peter Herresthal does an excellent job with what would have been a taxing solo part even under normal circumstances. Bull was very much Norway’s answer to Paganini, and Thommessen’s addition of the full panoply of modern playing techniques doesn’t make the violinist’s job any easier. …Certainly any recording of one of Thommessen’s major orchestral works, never mind one this good, must be counted an event.”

Og Dominy Clements i Classical CD Reviews:

“To me, a basic measure for assessing a new piece like this is, “do I want to hear it again?” The answer to this question here is a resounding YES. … Cantabile is as much a showpiece for Peter Herresthal’s superb musicianship as the concerto. … I recommend it on the strength of the performances, the recording, and the quality of the compositions, all of which make this something of a must for the new music enthusiast.”

På Lysøen fikk publikum høre kadensen fra både Ole Bulls original og Thommessens ”Bull’s Eye”, samt andre fragmenter fra konserten, som nå er satt sammen til en samling solostykker for fiolin under en tittel av utpreget Thommessensk tvetydig merke: ”Bull’s hit”!

Konserten på Lysøen tok nettopp utgangspunkt i komponisters interesse for andre komponisters verk, og presenterte en rekke bearbeidelser og utvidelser, som Schumanns arrangement av Bachs ”Double” i h-moll, Beethovens variasjoner over Figaros arie ”Se vuol ballare” av Mozart, Thommessens ”innbaking” av Bachs D-dur Toccata i klaverstykket ”EingeBacht”, Stravinskijs bruk av Pergolesis musikk i ”Italiensk Suite” fra Pulcinella, og Schumanns arrangement av en koral.

Alt forbilledlig presentert og forklart av Thommessen, som også hadde med to ”frittstående” stykker: ”Scherzino” for klaver (urefremføring) og ”Please Accept my Ears” for fiolin og klaver.

Konserten ble avsluttet med en versjon av Ole Bulls ”Et sæterbesøg”, som ikke har vært å høre siden komponistens død. Det var etter alt å dømme den han selv spilte, mens den vi til vanlig hører er den versjonen hans sønn, Alexander Bull, fikk utgitt etter farens død.

Det var således en historisk begivenhet tilhørerne på Lysøen ble til del 27. mai. Den gjenoppdagete versjonen er en mer fyldig og dekorert utgave, som formodentlig passet den virtuose mester godt. Det gjorde den for de to eminente musikerne på Lysøen også.

Lenke til Ole Bull-hjemmesiden på Bergen offentlige bibliotek finnes her.

Publisert:

Del: