Illustrasjonsbilde: Marte Wulff på skolekonsert på Sagene skole i Oslo (Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene - Kulturtanken)

Økte honorarsatser i Den kulturelle skolesekken

KS ville ikke forhandle om lønnsavtale til kunstnerne i DKS. Nå er honorarsatsene økt med 8 prosent.

Kalender

KS og Creo er enige om nye honorarsatser for oppdragstakere i Den kulturelle skolesekken (DKS). Oppdragstaker honoreres med minst kr. 5 016 per formidlingsdag, og de nye honorarsatsene gjelder fra 1. august 2020, skriver Creo på sine nettsider.

– Dessverre vedtok hovedstyret i KS i februar enstemmig å ikke gå i forhandlinger om en lønnsavtale for kunstnerne som drar på DKS-turne. Dette beklager vi veldig, men når vår motpart så tydelig signaliserer at de ikke ser seg tjent med en lønnsavtale, må vi i Creo ta det til etterretning, og heller forsøke å forhandle opp nivåene i den avtalen vi etablerte i 2018. Det uttaler forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, i saken.

Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo (Foto: asamaria.com)

– Når det er sagt, så er vi meget godt fornøyd med at vi forhandlet opp honorarnivåene med 8,0 prosent i år, fortsetter han. – Det er en justering langt over det som er forventet i årets lønnsoppgjør, der estimatene ligger rundt 3,3 prosent.

LES OGSÅ: Avviser egen avtale for DKS-utøvere

Allikevel ikke forhandlingsrett for Kulturtanken, den nasjonale etaten for DKS
Rian forteller om bakgrunnen for at forhandlingene ligger hos KS og Creo, og for at ikke den nasjonale etaten for Den kulturelle skolesekken, Kulturtanken, er del av forhandlingene om honorarsatser til utøverne i ordningen, som er et tilbud til alle landets barn og unge i skolen:

– Da Rikskonsertene ble nedlagt i 2016 og Kulturtanken ble opprettet, var planen at Kulturtanken skulle forvalte og ha ansvar for hele DKS-ordninga. Da det ble klart at Kulturtanken formelt ikke kunne ha arbeidsgiveransvar eller annet forhandlingsansvar, og at dette måtte ivaretas av fylkeskommunene, levde kunstnerne som står for innholdet i skolesekken i et avtalemessig limbo i to år, uten mulighet for å forhandle og uten felles avtalevilkår for hele landet.

– Da dette var ryddet på plass, og det ble klart at KS (kommunesektorens hovedorganisasjon) kunne forhandle på vegne av fylkeskommunene, ble det også klart at det kun var Creo av kunstnerorganisasjonene som kunne forhandle på andre siden av bordet, forteller forbundsleder Hans Ole Rian i Creo. – Dette fordi hovedavtalen i området sier at det bare er organisasjoner tilknyttet en hovedorganisasjon som har forhandlingsrett. Hadde Creo vært i samme posisjon som de andre kunstnerorganisasjonene – utenfor en hovedorganisasjon (Ballades utheving, red. anm.) – ville ingen kunne forhandlet på vegne av kunstnerne.

Les mer om satsene på Creos nettsider.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.