I går vart starten for Norges første plateselskap for opera og musikkdramatikk markert på Mogador Kafé i Oslo. Komponist og tidlegare formann i Norsk Komponistforening, Glenn Erik Haugland, står bak prosjektet i lag med songar og tekstforfattar Heidi Tronsmo og scenograf Ståle Tråsdahl. – Det som savnes innen samtidsmusikk er profilerte selskap hvor du vet hva du får. Bare se på Ultima og Aurora – de spenner veldig bredt, og det tror jeg forvirrer publikum, seier Haugland til Ballade.

Opera Omnia Records_2

Av Ida Habbestad

Opera Omnia Records er namnet på det nye selskapet som vil ta utgangspunkt i utgjevingar av den sceniske produksjonen til operakompaniet Opera Omnia. Her har Haugland, Tronsmo og Tråsdahl gjennom 18 år skrive og produsert omlag 34 musikksceniske produksjoner, som spenner frå barneopera, via performancekunst, til større kammeroperaer.

— Vi ønsker å spole opp i det vi har gjort gjennom 18 år, å få det dokumentert, fortel Glenn Erik Haugland om opprettinga av selskapet.

— I og med at det meste vi har gjort er knyttet til sceniske produksjoner, er det naturlig at plateselskapet konsentrerer seg om musikkdramatiske verk. Samtidig er det ingen andre som har satset på akkurat denne nisjen i Norge, og vi tror det vil bli morsomt å være de første som spesialiserer seg innen den!

Ynskjer å skapa fornya interesse
Opprettinga av selskapet føyer seg inn i rekkja av det omfattande arbeidet Haugland har gjort for utvikling av ny norsk opera. Mellom anna det i Haugland si tid som leiar i Norsk Komponistforening at komponistforeninga og Den Norske Opera starta samarbeidet om opprettinga av Operatoriet, som skal stimulera til framvekst av nye musikkdramatiske verk. No tek Haugland, Tronsmo og Tråsdahl opp lån for å finansiera etableringa av plateselskapet.

— Det er en sjanse vi tar, seier Haugland. – Vi ser det som en del av å drive som en produserende enhet, at vi utvider vår arena, etterlater oss noe som kan skape en fornyet interesse for det vi holder på med. Vi møter mye publikum i løpet av et år, rundt 15 000- 20 000 mennesker, og da kan det jo være en og annen sjel som er interessert i å kjøpe en plate? Det er nok dette som vil være det viktigste markedet vårt.

A New Conception of Opera
Men det skal ikkje vera berre eigenproduserte verk som vert utgivne på labelen – etterkvart ynskjer dei òg å kunna gje ut andre produksjonar på selskapet. Haugland fortel at jazzmusikaren Bugge Wesseltoft og hans Jazzland Recordings er eitt forbilde.

Korleis kjem dette til uttrykk?

— Wesseltoft er forbilde på flere plan, seier Haugland. – Han var for eksempel tidlig ute med begrepet ”A New Conception of Jazz”, som vi har forelsket oss i. Vi ønsker å formidle noe tilsvarende; ”A New Conception of Opera”. Samtidig har Wesseltoft bygget selskapet rundt sin musikk, men også sine samarbeidspartnere, og det er også noe vi tenker å gjøre – å åpne for andre prosjekter, slik at det ikke bare blir Haugland/Tronsmo.

Kva kriterier legg de så til grunn ved utveljinga av andre prosjekt?

— De samme kriteriene som Bugge Wesseltoft: våre ører! Her er man kurator for en label, og vil gå etter det man mener passer i profilen, seier Haugland.

Profilerte selskap er eit sakn
Haugland melder at opprettinga av det nye plateselskapet rettar søkelys mot den nye musikkens problem med å nå eit større publikum.

På kva måte meiner du at Opera Omnia Records kan møta desse utfordringane?

— Det som savnes innen samtidsmusikk er profilerte selskap hvor du vet hva du får. Man har en tendens til å føye inn for mange stiler innen samtidsmusikkfeltet. Bare se på Ultima og Aurora – de spenner veldig bredt, og det tror jeg forvirrer publikum, meiner Haugland.

— Samtidsensemblene presenterer seg også for bredt. Under Ultima kritiserte Ståle Wikshåland Ardittikvartetten for nettopp dette. Kvartetten er fantastisk og de kan spille hva som helst – men at de faktisk gjør det, er et problem.

Du er tydeleg på at du ikkje velgjer Norsk Komponistforening sitt plateselskap Aurora. Det handlar om profileringa?

— Norsk Komponistforening er de første til å innrømme dette selv, at de sliter med å nå ut til publikum. Platene blir liggende i små samtidsmusikkhyller i platebutikkene, det er kanskje en og annen plate som oppdages, men ikke mange. Avgjørelsene om utgivelser på Aurora gjøres av et demokratisk faglig utvalg innen organisasjonen, og de skal tilfredsstille veldig mange interesser. Dermed får man ikke noe profilert plateselskap.

Og du meiner at det som skal til for å selja meir samtidsmusikk er ein tydeleg profil?

— Jeg håper det! Selvfølgelig må også produktet være bra, men det savnes noen klare landingslys, som sier at hvis du lander her så får du dette, og hvis du vil ha noe annet kan du gå et annet sted. Vi satser på et plateselskap med en tydelig kunstnerisk profil, avsluttar Haugland.

3 utgjevingar i 2007
Om strategien lukkast, gjenstår å sjå. Satsinga er uansett frisk, og den første utgjevinga på Opera Omnia Records er ein dobbelt-CD med stueoperaen ”En som Sang” og hørespilloperaen ”Som en Sang”. Norsk Musikkforlag følgjer opp med ei lansering av songane i ”En Som Sang” som songsyklus i noteformat. Nummer to i rekkja av CD-ar er ”POY! – Elektronika for barn”, og hausten 2007 er barneoperaen ”3×3” og kammeroperaen ”Hulda og Garborg” (nominert til Nordisk Råds Musikkpris i 2004) planlagt utgivne.

Publisert:

Del: