Bare to og et halvt år etter at Stortinget hadde en lang debatt i forbindelse med Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, som førte til nedleggelse av to av Forsvarets syv musikkorps, fremmer Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning et forslag om å redusere til tre korps. – En nedleggelse av to korps kan umulig gi mer militærmusikk for pengene, og utsiktene til besparelser i Forsvarsbudsjettet med noen promille blir for småpenger å regne i forhold til de samfunnsøkonomiske ringvirkningene, mener Forsvarets Musikkorps Trøndelag.

Forsvarets Musikkorps Trøndelag

Av Nils A. Skarra, musiker, Forsvarets Musikkorps Trøndelag

Den pågående prosessen om ytterligere reduksjoner og omorganisering av hele Forsvaret, kalt Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning 2003, (MFU), har som mandat at; enhver stein skal snus for å finne mulige områder for besparelse for Forsvaret.

Ett av områdene som vurderes på nytt er Forsvarets musikk (FMUS), og den framlagte rapporten konkluderer med at Forsvarets musikkorps Trøndelag (FMKT) i Trondheim og Kongelige Norske Marines Musikkorps (KNMM) i Horten bør legges ned.

På nytt hevdes det fra fagmilitært hold at FMUS også må ta sin del av nedskjæringene, når omstillingen av Forsvaret er så omfattende som dagens prosess legger opp til. Vi vil da minne om realitetene i behandlingen og resultatet av noen av de tidligere prosessene;FMUS har vært gjenstand for grundig vurdering en rekke ganger. Til tross for en kontinuerlig vekst i Forsvaret i hele etterkrigstiden har det etter reorganiseringen i 1945 blitt fremmet forslag om reduksjon av musikken i ’47, ’49, ’53, ’64, ’73, ’79 og ’88, uten politisk resultat.

Daværende Forsvarsminister Johan Jørgen Holst la så i 1992/93 fram sin Stortingsmelding nr.19 med klar beskjed til Stortingets politikere: “Dersom det ikke er vilje til å redusere antall korps i Forsvaret, må korpsene tilføres flere hjemler for å kunne bli funksjonsdyktige.”

Stortingsmeldingen ble vedtatt og gav FMUS en økning av rammen fra 161 til 210 stillinger i perioden 1993 – 99, en økning som var livsnødvendig både for korpsene som avdelinger og for musikerne som arbeidstakere.

Den neste prosessen ble innledet med framleggelsen av Forsvarsstudien 2000 hvor FMUS på nytt skulle reduseres til 3 korps. FS 2000 og senere St.prp. 45 (2000 – 2001) la opp til en gigantisk omstilling av hele Forsvaret, og det ble sterkt hevdet at også FMUS måtte ta sin del av nedskjæringene. At FMUS allerede hadde tatt sin del, ved at musikken fram til 90-tallet ikke tok del i den generelle veksten i Forsvaret, var ikke gangbar argumentasjon. Resultatet av behandlingen i Stortinget av St.prp. 45 var at korpsene i Halden og Kristiansand ble vedtatt nedlagt som militære avdelinger, men samtidig vedtatt videreført som sivile ensembler. Det nyorganiserte Forsvarets musikk med 5 korps under ledelse av et Musikkinspektorat ble vedtatt styrket med 25 stillinger.

Disse vedtakene er nøkternt beskrevet i rapporten om Forsvarets musikk fra MFU ORG. Det som imidlertid ikke står er at vedtakene ble fattet for å skape ro og forutsigbarhet rundt Forsvarets musikk som kulturinstitusjon.

Forsvarsledelsen ønsker seg nå en omkamp i Stortinget. Etter utallige forslag om og forsøk på å få redusert FMUS til 3 korps ser Forsvarsledelsen tydeligvis vedtakene for 2 år siden som en første etappe.

I det fremlagte forslaget leser vi:

“Sett i forhold til det beløp som Kultur- og kirkedepartementet totalt bruker til musikkformål, utgjør Forsvarets bevilgning et betydelig beløp. Det betyr samtidig at Forsvaret bruker relativt store beløp på kultur, en aktivitet som mange vil hevde er samfunnsmessig viktig, men som ikke kan betegnes som en primæraktivitet for Forsvaret.
For det andre synes det naturlig at en slik betydelig aktivitet bør samordnes med den øvrige musikkaktiviteten i landet. Å overføre virksomheten til Kultur- og kirkedepartementet synes derfor ikke bare å være en reell mulighet, men også en fornuftig løsning.”

“En slik løsning vil bidra til at Forsvaret har færre “støtteaktiviteter” å holde styr på, slik at det kan fokuseres fullt og helt på vår primærvirksomhet. Noen økonomisk gevinst vil en slik løsning trolig ikke gi, i hvert fall ikke på kort sikt, da nødvendige midler må overføres Kultur- og kirkedepartementet.”

I hovedkonklusjonen leser vi imidlertid;

“Forsvaret har behov for musikktjenester. Disse tjenestene kan vi produsere selv, eller kjøpe fra sivil side. Det vi kjøper vil være musikk, men ikke militær musikk i form av et korps bestående av militærmusikere. En kombinasjon vil også være mulig. Erfaringene fra Sverige, hvor de nedla Forsvarets musikk i 1971 og gjenopprettet den i 1993, gjør at en nedleggelse av Forsvarets musikk ikke anbefales. Av samme grunn konkluderes det med at en overføring til Kultur- og kirkedepartementet ikke anbefales, selv om en slik overførsel trolig ville bedret den totale styringen av det nasjonale musikkliv. Dette ville også medført at Forsvaret mistet muligheten til å benytte Forsvarets musikk til å profilere Forsvaret. En slik overføring vil først gi kostnadsreduksjoner på sikt, og ikke så raskt som vi trenger dem. Å selv foreta de nødvendige organisasjonsmessige tiltak, vil raskere kunne gi kostnadsreduksjoner som kan bidra til et Forsvar i økonomisk balanse, og til at vi får mer militærmusikk for pengene.”

Det er et uttalt mål for Forsvaret å kunne bruke musikken mer aktivt i fremtiden, og da er det viktig å kraftsamle om færre korps, lokalisert der Forsvaret er. Dette tyder på en holdning der korpsene skal fungere som garnisonskorps med innadrettet virksomhet, noe som vil medføre en dårlig utnyttelse av en verdifull ressurs, sett opp mot etterspørselen og Forsvarets voksende behov for synliggjøring. Korpsene skal ivareta de historiske tradisjoner og være tilstede ved arrangementer, tilstelninger og seremonier, i og utenfor Forsvaret. Med omstillingen av Forsvaret til et profesjonelt og sterkt innsatsfokusert forsvar, er det etter vår mening viktig at Forsvaret opprettholder synlig virksomhet, også der hvor det ikke lenger synes formålstjenlig å ha annen militær virksomhet.

En nedleggelse av to korps kan umulig gi mer militærmusikk for pengene, og utsiktene til besparelser i Forsvarsbudsjettet med noen promille blir for småpenger å regne ift de samfunnsøkonomiske konsekvensene ringvirkningene av en slik nedleggelse vil ha å si for musikk- og kulturlivet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Dersom to korps skulle bli nedlagt, kan man like gjerne legge ned et par musikkonservatorier i samme slengen. Antallet musikerstillinger i landet er ikke større enn at dersom 60 av disse stillingene, som utgjør to korps, forsvinner, så forsvinner også en del av behovet for å utdanne musikere. Man får anta at utdanningsstrukturen er dimensjonert etter behovet for profesjonelle musikere, og endrer man et sted, får dette konsekvenser for hele strukturen, dvs. færre musikkonservatorier, betydelig mindre behov for musikklinjer i videregående skoler, og som en konsekvens av dette igjen; mindre tilbud på musikkskolene.

Ved nedleggelse av to korps forsvinner en vesentlig del av det sivil/militære samarbeidet på de berørte plasser. Korpsene utgjør en kulturell hjørnestein for samarbeidspartnere som; Trondheim Symfoniorkester, Musikk i Nidarosdomen, TrønderOperaen, TrondheimSolistene, Festspillene i Vestfold, musikkskoler og musikkonservatorier.
Forsvarsledelsen bør se de historiske og kulturelle verdier som ligger i å opprettholde FMUS, og se dette til Forsvarets fordel. En kulturinstitusjon kan være nyskapende, fremtidsrettet, dynamisk og allsidig, samtidig som den ivaretar historien og tradisjoner. Det viktigste for Forsvaret må være at korpsene representerer Forsvaret gjennom å treffe flest mulig mennesker i alle aldersgrupper.

Dette kan best oppnås ved en så bred geografisk spredning som mulig. Det er viktig at institusjonene er der folk bor og at hele landet får oppleve dem. Lokaliseringen av dagens fem korps gir en god geografisk spredning og bred dekning av FMUS.

Forsvarssjefen skal overlevere sitt endelige forslag til omorganisering av Forsvaret til Forsvarsministeren den 8. desember. Det er sagt at det ennå ikke er for sent for endringer. I Adresseavisen 15. november siteres en strategisk rådgiver i Forsvarsstaben på at: “I prinsippet er vi fortsatt inne i en høringsfase. Forsvarssjefen ønsker en åpen diskusjon om framtidens forsvar. Han lytter til alle gode argumenter og forslag helt fram til sluttstrek for utredningen.”

Personellet ved FMKT kommer således avslutningsvis med følgende appell til MFU ORG: Det er ingen skam å snu, trekk forslaget om reduksjon av Forsvarets musikk.

Nils A. Skarra
Kaptein
Musiker/NK

Publisert:

Del: