Den norske Opera innledet i fjor en seminarrekke med regiseminaret “Balsamerte forestillinger og levende lik”, hvor blant andre de profilerte tyske regissørene Sabine Hartmannshenn og Peter Konwitschny var invitert til Oslo. Mer enn 200 operafagfolk og interesserte meldte seg på. 27. februar er det klart for neste seminar, som har fått navnet “Kunst med kulisser” og skal handle om scenografi. – En av hovedgjestene er tyske Anna Viebrock, som blant annet arbeider med å utvikle nytt musikkteater sammen med samtidsensemblet Klangforum Wien, forteller programansvarlig på Operaen, Maria af Klinteberg Herresthal, til Ballade.

Offenbach: La vie Parisienne, scenografi Anna Viebrock

Av Hild Borchgrevink

— Anna Viebrock har mange interessante tanker om hvordan moderne musikkteater kommer til å utvikle seg, forteller Herresthal. -Hun skal blant annet ta opp hva hun tror kommer til å skje med musikkteateret nå når visuelle og musikalske elementer er blitt mer likestilt, når det ikke er så mye sang lenger.

Ifjor var blant andre de profilerte tyske regissørene Sabine Hartmannshenn og Peter Konwitschny invitert til Oslo og Operaens seminar. Meningen med seminarrekken er å engasjere og stimulere til faglig kunnskapsøkning og diskusjon frem mot flyttingen til det nye operahuset i 2008. Maria af Klinteberg Herresthal, som er dramaturg ved operaen i Oslo, forteller at årets seminar har to hovedgjester, scenografene Anna Viebrock fra Tyskland og Lars Åke Thessman fra Sverige.

Anna Viebrock er blitt kåret til årets scenograf i Tyskland tre ganger. Hun har arbeidet med regissøren Jossi Wieler og senere med Christoph Marthaler. Sammen med sistnevnte har hun siden 1993 hatt ansvaret for scenografi på alle hans produksjoner ved Berlin Volksbühne. Fra 1993 til 1999 har hun vært leder for scenedesign på Deutsches Schauspielhaus i Hamburg. Anna Viebrock arbeider nå i ledelsen ved Schauspielhaus i Zurich.

— Det som er spesielt ved Viebrocks scenografi, er at hun ofte tar veldig hverdagslige omgivelser og forstørrer dem opp, sier Herresthal. – Hun kan for eksempel lage rom som er stygge, brune og slitte, som får deg til å tenke på forlatte bygninger fra før jernteppets fall, som ser ut som om ingen har vært inne i dem på flere tiår. Man kan kanskje kalle det en slags retro-realisme.

Anna Viebrock har også et uvanlig samarbeid gående med samtidsensemblet Klangforum Wien og dets dirigent Sylvain Cambreling. I 2002 satte hun opp ”In Vain oder Reproduktion verboten” av Johannes Harneit med dette kjente østerrikske ensemblet.

En annen som skal snakke om scenografifagets fremtid, er den norske scenografen og arkitekten Rolf Alme. Som operascenograf har Alme flere ganger arbeidet med samtidsopera, og ofte med norske verk. Han har blant annet satt opp Pierre Lunaire av Arnold Schönberg, bidratt ved festivalen Cool Opera i Stavanger, og til Maja Ratkjes opera som ble urframført under Ultima 2003. Han reiste også med oppsetningen av Henrik Hellstenius’ Sera til nasjonaloperaen i Warszawa. Alme arbeider for tiden ved Figurteaterakademiet i Fredrikstad hvor han utdanner morgendagens scenografer.

— Rolf Alme vil snakke om scenografi fra et fremtids- og undervisningsperspektiv, sier Herresthal. – Han vil formidle problemstillinger som dagens scenografistudenter er opptatt av. Hva utdannes dagens scenografer til? Hvilke retninger beveger studentene seg i?

Seminaret innledes med et tilbakeskuende perspektiv, av en historisk innfallsvinkel til scenografifaget og hvordan det har utviklet seg til en selvstendig disiplin. Ansvarlig for dette er Eva Sundler Malmnäs, somer lektor i kunstvitenskap ved universitetet i Stockholm. Hennes doktoravhandling ”Isaac Grünewalds scenografi 1920-1930” var et pionerarbeid innen moderne scenografiforsking.

Den andre hovedgjesten er svenske Lars Åke Thessman, som er en av Sveriges mest kjente scenografer. Han har blant annet hatt ansvar for en serie kritikerroste og omdiskuterte oppsetninger i Göteborg, av henholdsvis ”Wozzeck”, ”Rosenkavaleren” og ”Elektra”.

— Sistnevnte innbragte ham gullmedalje ved scenografi-quadrinalen i Prag, sammen med kostymeansvarlig for samme forestilling, Karin Erskine, forteller Maria af Klinteberg Herresthal.

I tillegg til Viebrock, Thessman og Alme kommer flere andre forelesere, blant annet eksperter på digital scenografi og scenografisk håndverk. Fullstendig informasjon om alle foreleserne finner du et annet sted her på Ballade.

I forbindelse med seminaret skal Den norske Opera også lage en videoutstilling i det åpne kantineområdet på Kunsthøgskolen. Der skal det løpende vises forestillinger av tre norske scenografer som Operaen bruker mye. De tre er Kahtrine Hysing, Tine Schwab og John Kristian Alsaker.

Dagen før seminaret vil publikum ha anledning til å overvære lørdagens forestilling av Händels Julius Cæsar, regissert av den unge norske regissøren Stefan Herheim, på Operaen. Før forestillingen vil oppsetningens scenograf, Heike Scheele, holde en innledning.

— I etterkant av foredragene vil det også bli arrangert samtaler hvor publikum kan møte kunstnerne i en mindre formell setting, sier Herresthal.

Det hele avsluttes med en visning av Verdensteatrets forestilling ”Konsert for Grønland”, en kritikerrost forestilling som Verdensteatret kaller ”en audiovisuell romlig komposisjon der ny teknologi møter rusten mekanikk”.

— Vi hadde veldig lyst til å ha med en frigruppe, sier Maria Herresthal. – Det er ofte i frigruppene at nyskapningen skjer først, og så dukker den opp hos oss et par år senere. Vi er avhengige av frigruppenes arbeid.

Ballade spør om det i større grad vil bli mulig å trekke frigruppene inn i operahuset når man får en ny biscene i Bjørvika i 2008.

— Jeg kan ikke forutsi ennå akkurat hvordan programsettingen på biscenen vil komme til å fungere, sier Herresthal. – Men det er klart at det skal kunne komme eksterne produksjoner inn dit.

For det er vel ikke slik at Operaen uttrykkelig har bestemt seg for å la andre ta ansvar for nyskapningen og så ta den inn i huset etter en stund?

— Nei, langt i fra, sier dramaturgen. – Den norske Opera vil gjerne være med på å utvikle nye ting.

Seminaret ”Kunst med kulisser” er gratis og åpent for alle. Det finner sted 27. februar fra kl. 09.00 i Kunsthøgskolens lokaler på Grünerløkka i Oslo. Ingen påmelding er nødvendig. Fullstendig programinformasjon finner du her, og informasjon om hver enkelt foreleser finnes også her på Ballade.

Publisert:

Del: