av:

Publisert:

Del:

Oslo Jazzfestival og Blow Out finner også i år sted på samme tid. Kollisjonen rammer Blow Out hardest, mener leder for Oslo jazzfestival Edvard Askeland.

Edvard Askeland
© Espen A. Eik

Trommeslager Paal Nilssen-Love startet opp improfestivalen Blow Out i 2010, som et alternativ til veletablerte Oslo Jazzfestival. Nilssen-Love mener det har vært liten vilje til nytenkning fra hovedstadens største jazzarrangements side de siste årene.

– Det handler ikke om at vi er desperate etter å spille selv. Vi synes det mangler en del på programmet deres, og vi vil at folk skal kunne høre denne musikken, sier han.

Daglig leder i Oslo Jazzfestival Edvard Askeland er irritert over kritikken. Han avviser at jazzfestivalen nedprioriterer frijazz og improvisasjonsmusikk.

– Vi er en breddefestival og driver med alle sjangre innen jazz, sier Askeland.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Vurderte samarbeid
Etter et år med rivalisering inngikk de to festivalene en dialog i fjor.

– Vi hadde et møte med Oslo Jazzfestival om et samarbeid, men vi var ikke enige om hvordan man skulle drive konsertene økonomisk. Vi ville ha lave billettpriser og mye musikk for pengene. Det gikk ikke Oslojazz med på, sier Nilssen-Love.

Rent økonomisk er det store forskjeller mellom de to festivalene. Mens Oslo Jazzfestival mottar rundt tre millioner kroner i offentlig støtte for 2012, får Blow Out 50.000 kroner til årets festival. Billettprisen for en helaften med fire konserter på Blow Out er 200 kroner.

Nilssen-Love har klare meninger om hva som er bakgrunnen for at et samarbeid mellom de to festivalene ikke ble noe av.

– Vi representerte en måte å tenke på som de ikke ville ha inn på kontoret sitt. De var overrasket over hvordan vi driver. Vi tjener ikke penger på dette her. Det er musikken som kommer først.

Avhengige av inntekter
Edvard Askeland kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene til Nilssen-Love av hvorfor et eventuelt samarbeid strandet underveis.

– De ville ha penger av oss til å drive festival. Men de er allerede støttet av kommunen. Vi er avhengige av inntekter fra alle våre konserter, sier Askeland.

Askeland påpeker at ca. 50 % av festivalens totale inntekter kommer fra billettsalg. Han mener det er naturlig med høye billettpriser – også for en jazzfestival.

– Det skal koste med livekonserter. Tony Bennett-konserten kostet over 1200 kroner, men folk er heldigvis villige til å betale for store navn. Store konserter er også med på å finansiere smalere musikk, sier Askeland.

Følg Ballade på Twitter

– En frimenighet
I fire dager fremover konkurrerer Oslo Jazzfestival og Blow Out om konsertpublikummet i Oslo. Edvard Askeland mener at det er Blow Out som er mest skadelidende som følge av kollisjonen mellom de to festivalene. Han synes også at de smale festivalene kunne ha gjort mer for å få opp besøkstallene.

– Det kan lett bli sært og eksklusivt når man lukker seg selv ut fra et større fellesskap. Slik det er nå, er målsettingen å fylle opp Mir med rundt 100 mennesker. Det er snakk om en ”frimenighet”. Man glemmer lett at de fleste har en vei inn mot frijazzen som går via popmusikk og andre jazzformer.

Paal Nilssen-Love vedgår at Blow Out i første rekke er en festival av og for musikere.

– Musikerne spiller for et beskjedent honorar og vi tjener ikke penger. Men vi er tjent med at denne musikken eksisterer, sier han.

Startet ballet
August har utviklet seg til å bli den store festivalmåneden i Oslo. I tillegg til jazzfestivalene avholdes også Øya, Kammermusikkfestivalen og Kon-Tiki Classical Music Fest på denne tiden av sommeren.

Minifestivalen Høyt & Lavt, som i likhet med Blow Out presenterer improvisasjonsmusikk, ble arrangert for tredje gang 3.-4 august. Årets festival fant sted i lokalene til Oslo Kunsthall og hadde rundt 100 besøkende.

Initiativtaker til Høyt & Lavt, Guro Skumsnes Moe, mener det er rom for flere festivaler med improvisert musikk.

– Jeg føler ikke at det er for mange festivaler. Et bredt utvalg av musikk i Oslo er utelukkende positivt, sier hun.

Heller ikke Oslo Jazzfestival bekymrer seg for den høye tettheten av festivaler.

– Jeg har sagt før at jeg tror det er bra med mye folk i byen. Men vi må kunne hjelpe hverandre frem. Det finnes en grense for hva folk er villig til å bruke på konserter i løpet av en sommer, sier Edvard Askeland.