Norsk Blues Union sendte tidligere i år et brev til Spellemannskomiteen, der de anmodet om at blues blir gjenopprettet som en egen klasse. – At vi ikke lenger ønsker å dele prisen med country-klassen, har med respekt både for blues og country å gjøre, skriver Morten Omlid i Norsk Blues Union i dette innlegget. – Det blir altfor enkelt å slå sammen klasser i hytt og pine, uten omtanke for om dette er sjangere som i det hele tatt er logisk å slå sammen. Det siste eksempelet med vilkårlig sammenslåing, nemlig opprettelse av en felles klasse for elektronika/samtidsmusikk, er etter vår mening helt uforståelig, mener Omlid, som også påpeker at Spellemannskomiteen gjør “en soleklar feil” ved å slå sammen blues og country.

Morten Omlid, Norsk Blues Union (Foto: Norock.no)

Av Morten Omlid, daglig leder, Norsk Blues Union

Blues har hatt sin egen pris under spellemannprisutdelingen siden 2002 og fram til utdelingen i 2004. Da ble blues og country slått sammen til en egen kategori. Norsk Blues Union, som representerer Norske bluesarrangører tilsuttet Norsk Rockforbund, holdt en relativt lav profil offentlig da denne sammenslåingen ble kunngjort i fjor. En årsak til at NBU holdt en lav profil i denne saken var at man anså denne sammenslåingen som et signal om country var tatt inn i varmen, og som et skritt på veien for at countrysjangeren skulle få sin egen velfortjente pris. NBU mener derimot at denne sammenslåingen ikke bør være en permanent ordning. Derfor sendte NBU tidligere i år et brev til Spellemannskomiteen hvor vi anmodet om at blues blir gjenopprettet som egen klasse.

Det Spellemannskomiteen understreket som det viktigste argumentet for å få opprettet en egen bluespris – før prisen ble opprettet i 2002 – var antall utgivelser. F.eks. var det svært oppegående arrangør og live-miljøet noe som ikke spilte noen vesentlig rolle for opprettelsen av en egen bluesklasse. Derfor er antall utgivelser det ene av to hovedargumenter, som etter vår mening absolutt rettferdiggjør en gjenoppretting av blues som selvstendig kategori. Etter en undersøkelse har jeg kartlagt at det sålangt i år har blitt gitt ut 15 bluesutgivelser. Det er fremdeles flere måneder igjen av året så her vil tallet bli enda høyere. Når det gjelder antallskriteriet kan jeg ikke skjønne annet enn at bluesen ligger veldig bra an.

Det andre og kanskje viktigste argumentet er at blues og country er to musikalsk sjangere, som er så vidt forskjellige at det ikke er logisk å slå disse sammen. Selv om country og blues har enkelte like musikalske røtter, er dette stilarter som i 2004 er så ulike at det ikke finnes noe godt argument for at disse sjangerne skal konkurrere om samme pris. Dette er sjangere som har sin klare egenart og lett definerbare ulikheter. Det at vi ikke lenger ønsker å dele prisen med country har med respekt både for blues og country å gjøre. Vi mener at country med sine mange kvalitetsutgivelser de siste årene kvalifiserer til å få sin en egen pris.

NBU har en viss forståelse for at man i Spellemannsystemet hele tiden må vurdere antall klasser, og at man kanskje også må våge å kutte ut klasser som ikke lenger har livets rett. Det blir derimot altfor enkelt å slå sammen klasser i hytt og pine uten omtanke for om dette er sjangere som i det hele tatt er logisk å slå sammen. Det siste eksempelet med vilkårlig sammenslåing, nemlig opprettelse av en egen klasse for elektronika/samtidsmusikk, er etter vår mening helt uforståelig – her blir den overnevnte fusjonen mellom counrty og blues for en naturlig sammenslåing å regne, selv om NBU mener Spellemannskomiteen gjør en soleklar feil ved å slå sammen blues og country.

Publisert:

Del: