Den norske Opera har begynt nedtellingen til flytting, i alle fall mentalt. “Noe vemodig blir det også å forlate det stedet som har huset våre forestillinger gjennom snart femti år,” skriver operasjef Bjørn Simensen i forordet til det ferske programmet for neste sesong. For første gang på lang tid blir det barokkopera i Folketeaterbygningen. 5. februar 2005 har Händels “Julius Cæsar” premiere, med ingen ringere enn Rinaldo Alessandrini foran orkesteret. Til samme produksjon har Operaen hentet den unge norske suksessregissøren Stefan Herheim hjem fra Berlin. På samtidsfronten er det stillere – en Maxwell-Davies-enakter under Ultima og sesongpremiere på Ragnar Søderlinds “Olav Tryggvason”, men barnekoret får kaste seg ut i Benjamin Brittens “Let’s make an opera”.

Rinaldo Alessandrini, fra primartists.com

Av Hild Borchgrevink

Stefan Herheim, som i fjor sommer begeistret under Salzburger Festspielen med Mozarts ”Bortførelsen fra Seraillet”, er invitert hjem for å regissere Händels ”Julius Cæsar” i Oslo. Herheim er født i Oslo i 1970 og er utdannet cellist, før han ble registipendiat ved DNO og fortsatte med registudium hos Götz Friedrich ved Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Hamburg. Han gikk ut derfra etter fem år med en iscenesettelse av Tryllefløyten, og har siden vært engasjert ved en rekke forskjellige scener over hele Europa. 24. april i år var det premiere på hans “Madame Butterfly” på Wiener Volksoper, hvor kritikkene viste at Herheim både provoserer og begeistrer.

”Den bittersøte kjærlighetshistorien om en japansk kvinne og en amerikaner fikk en ny dimensjon og en fascinerende fortolkning gjennom den unge regissøren Stefan Herheim,” skrev Wiener Zeitungs kritiker etter premieren. Herheim har trukket komponisten selv opp på scenen. Han lar Puccini gå rundt mellom karakterene han har skapt, og komponisten hjelper også til med å ta livet av Madame Butterfly som ikke helt klarer å begå selvmord. ” At Herheim måtte tåle både begeistrede bravorop og heftig buing, var klart,” skriver kritikeren Christina Mondolfo videre, og avslutter med at hun personlig er svært begeistret for Herheims fortolkning og finner den ”ytterst dypsindig”.

Foran orkesteret i ”Julius Cæsar” har DNO fått fatt i ingen ringere enn Rinaldo Alessandrini, den legendariske italienske dirigenten, cembalisten og organisten som blant annet står bak beryktede nytolkninger av Monteverdi-madrigaler med sitt ensemble Concerto Italiano, utgitt på labelen Opus 111. Alessandrini har tidligere dirigert ”Julius Cæsar” i Bologna i fjor.

“Julius Cæsar” er den første barokkoperaen som er satt opp i Oslo siden “Il pastor fido” hadde Norgespremiere i 1979.

Benjamin Brittens barneopera ”Let’s make an opera” er skrevet i 1949 og består av to deler, først et taleteater-stykke som viser forberedelsene til annen del, som er selve operaen, en fortelling som bygger på H. C. Andersens skuespill ”Den lille skorstensfeieren”. ”Let’s make an opera” er skrevet tre år etter Brittens andre kjente pedagogiske orkesterverk, ”Young person’s guide to the Orchestra”. Det relativt nystartede barnekoret i Operaen får dermed bryne seg på en produksjon som er helt deres egen. Denne forestillingen er ennå ikke tidfestet.

Etter denne sesongens urframføring av Ketil Hvoslefs ”Barabbas” kan det virke som det er en liten generalpause i Operaens samtidssatsning neste år, bortsett fra at Hege Høisæter slippes løs med en nypremiere på en enakter av Maxwell Davies på Parkteatret under Ultima. Før jul kommer også det sceniske oratoriet ”El Nino” av den amerikanske komponisten John Adams, en forestilling laget i samarbeid med operaen i Malmö.

Publisert:

Del: