Lørdag 1. mars urframføres Terje Rypdals nyskrevne musikal PHANTASMA på Det norske teatret. Musikalen er inspirert av klassiske myter om menneskenes doble eksistens som jordiske vesener og vandrende sjeler: spøkelser, demoner og gjenferd.

Terje Rypdal

I PHANTASMA møter vi en mann – Vandraren – som er tre tusen år gammel. Vandraren er skinndød og kan ikke dø fordi han svek alle han elsket. Ved hjelp av Underverdas Bok skal han få en ny sjanse til å rette opp noen av feilene han har gjort i livet, og han reiser tilbake i tid for å finne en datter han har mistet, og for å hindre at kona hans blir drept. Det var hans egen skyld at begge disse tingene hendte. Men Skuggane – de døde som ønsker en evig hevn over alle svikene hans – prøver å hindre ham.

Rypdal har med andre ord skissert en handling som knytter an til klassisk vestlig mytologi med en hovedperson i bevegelse mellom livet og døden, mellom en jordisk verden og en underverden, mellom skyld og soning. Dette er et tema komponisten har tatt i før. I 1972 ble Rypdals opera “Orfeo snur seg og ser på Eurydike” urfremført på Henie Onstad Kunstsenter.

Terje Rypdal er kjent som en av Europas ledende gitarister innen moderne jazz og eksperimentell musikk, og samtidig har han en omfattende produksjon som komponist innen samtidsmusikk og jazz. Han debuterte som komponist med verket “Eternal Circulation” (1971), fremført med Garbareks kvartett og Oslo Filharmoniske Orkester.

Rypdal har også ved mange anledninger skrevet scene- og vokalmusikk. Verklisten teller flere operaer, korverk og musikk for sang og instrumenter, sist bestillingsverket til Moldejazz 2000, Lux Aeterna for sopran, trompet, orgel og kammerensemble, som var skrevet spesielt til Palle MIkkelborg på trompet og Iver Kleive på orgel. Tittelen var en hilsen til György Ligetis verk av samme navn.

Så vidt Ballade har klart å finne ut, er PHANTASMA imidlertid første gang Terje Rypdal skriver musikal. Regien i PHANTASMA er ved Carl Jørgen Kiønig, koreografien ved Un-Magritt Nordseth og scenografien ved Pekka Ojamaa. Dette er den samme trioen som stod bak Det norske teatrets suksessmusikal Black Rider for en tid tilbake. Komponisten spiller selv i orkesteret.

I april er Rypdal dessuten klar med et nytt bestillingsverk: En musikalsk hilsen til Miles Davis, verket Vossabrygg, spesialskrevet for Vossa Jazz 2003. Tittelen er en henvisning til Miles’ låt Bitches Brew. Verket skal urfremføres lørdag 12. april på Voss med Palle Mikkelborg på trompet, Bugge Wesseltoft og Ståle Storløkken på tangentinstrumenter, Bjørn Kjellemyr på bass, Jon Christensen og Paolo Vinaccia på trommer og Terje Rypdal på gitar. Sønnen Marius Rypdal vil danne overganger og stikk ved hjelp av platespilere og samplinger.

Terje Rypdal er en av de fire store norske artistene som tidlig ble knyttet opp til det tyske plateselskapet ECM og produsenten Manfred Eicher. Han er en av få i sin generasjon som i hele sin karriere har jobbet parallelt med improvisert og komponert musikk. ECM sammenligner ham med Jimi Hendrix og krediterer ham som en musiker hvis musikalske røtter kan synes uforenlige, men gir et helt personlig uttrykk som står utenfor alle skoler. Rypdal skriver noter for improviserende musikere og lokker klassiske instrumentalister ut i improvisasjon. Om Lux Aeterna sa han til Ballade: – Jeg skrev tredje sats spesielt for Palle. Og da mener jeg “skrev” – det er ikke en neste note som er improvisert.

Motsatt fremhevet kritikere improvisasjonen til de klassiske musikerne Terje Tønnesen, Lars Anders Tomter og Øystein Birkeland på Rypdals CD If Mountains Could Sing som en åpenhet som er utypisk for klassiske musikere.

Det er altså all grunn til å være nysgjerrig når Rypdal slippes løs i musikalgenren på lørdag. Lasse Kolsrud, Hildegun Riise og Ingrid Jørgensen har hovedroller.

Publisert:

Del: