Torsdag 26.januar lanseres www.studentradioene.no, en nettradio som skal sende døgnet rundt. Åpningen markeres med fester over hele landet. Den nye kanalen har solide ambisjoner, og lover mer enn 30 musikkprogram, inkludert sjangerfokuserte sendinger for hiphop, soul, goth, rock, jazz, country og eksperimentell musikk. – Våre lyttere vil ganantert slippe å høre repetisjoner av Robbie Williams og James Blunt. Vi skal være en frisone for de som ønsker en annerledes musikkprofil basert på redaksjonelt gravearbeid fremfor hit-statistikk, sier prosjektansvarlig Christine Viland.

Studentradioenes sølvbuss (Foto: www.studentradioene.no)

Av Knut Steen

Torsdag 26. januar lanserer altså studentradioene i Norge en splitter ny radiokanal – på nett.

Liten, men fri

Studentradioene har siden oppstarten i 1982 vært fritatt fra masete reklameavbrudd og kommersielle bindinger. Dermed har de også kunne utvikle seg i fred og ro, og sette sine egne verdier for hva som er god musikk og interessant radio.

Men problemet for enhver ”liten” aktør i radiomarkedet er selvfølgelig delingen av frekvenser. Det er svært få som får ha en frekvens i fred. Derfor er prosjektansvarlig for www.studentradioene.no, Christine Viland, storfornøyd med å bli landsdekkende via internett:

— Å få en frekvens for oss selv på FM-båndet er en stor hårete visjon, i alle fall foreløpig. Skal vi få til det trenger vi drahjelp fra andre kanter, og en hel del politisk velvilje, sier Viland.

Viktig, men vektig?

Hun mener det er et skrikende behov for det produktet som nå er på trappene:

— www.studentradioene.no er et sårt tiltrengt alternativ i et eterbilde bestående av stadig mer kommersialiserte og strømlinjeformede radiokanaler, mener Viland.

I England og spesielt USA har college-radioene blitt en maktfaktor å regne med når det gjelder oppmerksomhet og radiospilling. Hva skal til før de studentradioene i Norge får den samme gjennomslagskraften?

Viland mener at mye av løsningen ligger i å kunne være forutsigbare:

— De senere år har flere aktører gjort lokalradiofrekvensene til et knapt og hardt tilkjempet gode, og kanalene fremstår brokede og profilløse. Når en frekvens skal deles av en masse kanaler med helt ulik profil, blir det veldig vanskelig å gi noe skikkelig tilbud til lytterne. Forutsigbarheten blir rett og slett for dårlig.

— Nei til frekvensforvirring!

Vilnad etterlyser en større grad av helhetstenking fra de som deler ut tid på de ulike frekvensene, fordi hun mener at ”ungdommen fortjener bedre”:

— Denne oppdelingen av frekvensene gjør det vanskelig for seriøse ikke-kommersielle aktører som studentradioene å gi det radiotilbudet som landets studenter fortjener og etterspør – en radiokanal med fokus på kvalitet og tyngde fremfor lettbent popmusikk, sms chatting og kroner i kassa, sier Viland, som er fryktelig glad for at arbeidet til de 350 frivillige i studentradioene nå vil kunne nå ut til mange flere:

— At vi nå kan tilby en helhetlig studentradiokanal som sender 24 timer i døgnet, er første skritt på veien til å gjenreise studentradioenes storhetstid og en milepæl i lokalradioenes historie, føler Viland.

En velklingende Frankenstein?

Den nye nettradioen blir ikke noen egentlig nyskaping, men forhåpentligvis et slags vakkert Frankensteins monster. Det skal nemlig ikke lages nye programmer for denne kanalen, utvalget blir satt sammen fra beste programmene fra studentradioene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Halden, Volda og Molde.

I en felles pressemelding fortelles det at lytterne kan forvente ”Norges bredeste musikkanal, med over 30 ulike musikkprogrammer som dekker alle tenkelige sjangre. I løpet av en uke vil du også få med deg alt fra lange, gode debatter til magasiner som omhandler film, vitenskap, litteratur, kultur og samfunnsspørsmål, men også humor og underholdning”.

Hva er forskjellen?

Men hvordan vil musikkprofilen på www.studentradioene.no skille seg fra det man finner i kanaler som NRK Petre, P4 og Kanal 24?

— Folk vil garantert få slippe å høre repetisjoner av Robbie Williams og James Blunt. Vi skal være en frisone for de som ønsker en ennerledes en annerledes musikkprofil. Jeg sier ikke at vi skal være sære for å være sære, men vi setter andre kriterier enn popularitet for å spille en låt, lyder det kontant fra Viland.

Så popularitet som en indikasjon på kvalitet er ikke noe dere tror på?

— Vi tror mer på hardt journalistarbeid enn på hit-statistikk. Tror man for mye på det siste, blir det lett til at det populære forblir populært, mens mye spennede aldri blir oppdaget.

Viland understreker at studentradioene ikke lar hitlistene avgjøre hva de skal spille:

— Absolutt ikke. Vi har mange veldig flinke og utrolig dedikerte musikkjournalister som bruker masse tid på å høre igjennom bøttevis med plater. Ikke bare fra støre selskaper, men også fra de små og mellomstore, fra hele verden. Det er dette gravearbeidet som ligger til grunn for våre avgjørelser om hva som fortjener spilletid på eteren, forteller Viland.

Litt til (nesten) alle

Hun forsikrer at www.studentradioene.no også vil ta vare på sjangermusikken:

— I tillegg til generelle musikkprogrammer og programmer med stor musikkflate, vil vi også ha sjangerprogrammer med blant annet hiphop, soul, goth, eller fokus på kvinnelige vokalister. Vi kommer også til å ha ukentlige jazz- og countryprogrammer, i tillegg til sendinger som dekker støy- og eksperimentell musikk.

Hva med folkemusikken da, har dere noe å tilby ungdommen der?

— Nei, noen folkemusikkprogrammer har vi ikke.

Blir det mulighet til å lytte til programmer på forespørsel, eller vil dere kun tilby sanntids streaming?

— Vi baserer oss først og fremst på streaming, men vi kommer også til å legge ut repriser til nedlasting på forespørsel. Det tilbudet har de fleste studentradiostasjonene allerede.

For dyrt med Podcasting

Er sendingene tenkt for de som lytter mens de sitter foran PC-en, eller skal man også lage nedlastbare lydpakker til bruk på MP3-spillere?

— Vi har ikke planer om podcasting enda, så disse programmene blir mest for folk som sitter foran maskinen, ja. Podcasting er problematisk i forhold til TONO – enten må vi betale per nedlastede pakke, eller så må brukerne betale for å laste ned. Det eneste andre alternativet er å kjøre musikkfrie podcasts, men det blir selvfølgelig ikke så attraktivt som om det hadde vært musikk i sendingene, sier Viland.

Har tro på DAB?

Hun er heller ikke negativ til DAB-satsingen, som etter NRKs planer skal fase ut FM-båndet i løpet av en drøy håndfull år:

— Det er klart vi ønsker oss over på DAB når det tar over for FM-båndet. Det blir en ganske omfattende jobb å få over alle nisjekanalene, men jeg føler meg trygg på at vi skal få det til, sier Christine Viland.

Frem til åpningen av kanalen den 26. januar, kommer en stor sølvfarget buss til å kjøre rundt til alle de byene som bidrar til www.studentradioene.no (se bildet). På veien til plukker den med seg radiomedarbeidere fra hele landet, før den gjør siste stopp i Trondheim den 26. januar. Der blir det stor, offisiell fest på Klubben, parallelt med andre fester og konserter i de andre studentbyene.

De senere årene har studentradioene gått igjennom en omfattende profesjonalisering. Dette har blant annet blitt lagt merke til i juryene radiobransjens Oscar, Prix Radio. Norske studentradioer har så langt blitt nominerte i årets radioprogram, årets kunstproduksjon og årets featurereportasje.

Publisert:

Del: