Norske Festivaler er en av initiativtakerne bak Festudy, det første internasjonale sammenligningsstudiet av musikkfestivaler som hittil er publisert.

© Espen A. Eik

Det internasjonale sammenligningsstudiet Festudy er basert på 390 musikkfestivaler i forskjellige sjangere og fra ulike europeiske land.

10 av disse er norske, deriblant Olavsfestdagene, Trondheim Jazzfestival og Festspillene i Nord-Norge. Forskningsprosjektet ble initiert av ni nasjonale festivalnettverk, og funnene ble presentert på Norske Festivalers årskonferanse i mars. Studiet ble publisert i november 2013.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

Gir grunnlag for generelle konklusjoner
Ifølge Anders Rykkja, daglig leder i Norske Festivaler, er dette den største sammenliknende festivalanalysen i paneuropeisk kontekst i de senere år.

– Det har vært forsket en del på festivaler, men da hovedsaklig på spesifikke sider ved arrangementet, og gjerne med et mindre utvalg respondenter. Det unike ved Festudy er volumet på svar og tall inn til forskergruppen. Det gjør det enklere å trekke generelle konklusjoner, sier han.

– Bød funnene på overraskelser?

– Ingen store, men mange interessante og strukturelle. Den eksplosive veksten i antall festivalarrangement er en felles europeisk tendens. Selv land som ble svært hardt rammet av finanskrisen i 2008 har sett en betydelig økning. I Spania har antall festivalarrangement i bysoner med over 1 million innbyggere økt med 60 % de siste fem årene.

Les også: Sponsorøkning for festivalene

Ifølge Rykkja påpeker studiet hvordan festivaler er synlige, lett gjenkjennelige, identitetsbyggende og stedsutviklende formidlingsarenaer. De er også effektive kulturpolitiske verktøy for å nå ulike mål med hensyn til mangfold, alder og adgang til kultur.

– Festivalen er en formidlingsarena som er enkel å opprette og enklere å avvikle. Kanskje derfor er festivalarrangøren dyktig til å finne innovative løsninger på økonomiske og administrative utfordringer.

Gjennomsnitt gir ”ukorrekt” bilde
En av overraskelsene for forskergruppen var at gjennomsnittstall eller -størrelser ikke ga et korrekt bilde i sammenligningsstudiet. Store forskjeller med hensyn til besøkende, budsjett, omsetning og aktivitet gjorde medianen til et mer stabilt måleinstrument.

— Hvis man ser på budsjettene til de undersøkte festivalene lå de på 860 000 Euro, eller omtrent 7,1 millioner omregnet til dagens kronekurs. Dette er et kunstig høyt tall, det er jeg sikker på at mange arrangører nikker samtykkende til. Realiteten er at feltet er sammensatt med mange små og noen store aktører. Medianen, tallverdien som deler utvalget av respondenter i to like deler, gjør at ekstreme avvik i størrelse ikke får samme utslag. Bruker man denne metoden viser det seg at et “gjennomsnittlig” eller “normalt” budsjett for musikkfestivaler er 273 000 Euro, eller 2,2 millioner kroner.

Ifølge Rykkja har Festudy ført til at man nå sitter med generell og bred kunnskap innen finansiering, drift, kunstnerisk ledelse, publikumsutvikling og kommunikasjon- og markedsarbeid av musikkfestivaler på tvers av landegrenser – funn som ville kunne brukes som utgangspunkt for videre forskning både nasjonalt og internasjonalt.

– Hvilken betydning har studiet for norske festivaler?

– Respondentene kommer fra mange forskjellige land, og man kunne kanskje forvente at funnene pekte på forskjeller og ulikheter på tvers av sjanger, nasjonal tilhørighet og rammeforutsetninger. Funnene viser mange likheter og sammenfallende utfordringer. Festudy blir dermed en rapport som på generelt grunnlag kan benyttes som referanse i vår og andres dialog med offentlige myndigheter. Det er akkurat noen av disse forholdene Grund-utvalgets rapport pekte på; at man trenger mer kunnskap om vekselvirkninger mellom aktører, myndigheter, bidragsytere, samspill mellom festivalarrangør og publikum.

– Er det uproblematisk at festivalorganisasjonene selv står bak festivalstudiet? Legger det føringer på funnene som presenteres?

– De nasjonale nettverksorganisasjonenes rolle har utelukkende vært å bidra med finansiering, prosjektadministrasjon og produksjon av et seminar hvor funnene ble presentert for media, politikere og festivalarrangører. Når det kommer til valg av vitenskapelig metode, utforming av hypoteser eller føringer som kunne ha påvirket funnene og deres presentasjon har vi ikke vært involvert, svarer Rykkja.

Les også: Hvorfor festival?

Positiv til studiet
Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU, og har forsket på festivalfenomenet blant annet gjennom boken ”Festival! Mellom rølp, kultur og næring” fra 2013. Han er ikke videre kjent med Festudy-forskningen, men stiller seg positiv til at et slikt studie nå foreligger. Han er usikker på hvor stor relevans studiet har for norske festivaler når det gjelder besøkende og frivillighetsarbeid, men i en festivalkultur hvor man ofte konkurrerer om artister både innenfor og på tvers av landegrenser mener han funn med hensyn til artister og booking vil være nyttig.

– En del sammenligningsstudier kan bli litt overfladiske, men jeg ser at det er ganske mange likhetstrekk mellom festivaler. Det å se likheter er også interessant, så et sammenlignende studie er verdifullt arbeid.


Aksel Tjora tror funnene er viktigst når det gjelder booking av artister.

Tjora ser ingen problemer med at det er festivalorganisasjonene selv som står bak festivalforskningen.

– Det å finansiere festivalforskning er ikke lett. Har man en egeninteresse som festivalaktør synes jeg det er bedre at arbeidet blir gjort enn at ingen gjør det. Det handler om å ha en detaljert forklaring av metoder og utvalg, og så lenge en klargjør hvilken aktør som har gjort forskningen så må det være greit. Jeg synes det er veldig fint at det forskes på dette temaet.

Forskningen er utført under ledelse av Lluís Bonet, professor ved Universitat de Barcelona, Emmanuel Négrier, direktør for Centre National de la Recherche Scientifique i Frankrike, og Michel Guérin, direktør for Observatory of Cultural Policies of the Federation Wallonia-Brussels. Jorid Vaagland ved Høgskolen i Lillehammer har vært den norske representanten i forskerteamet.

Norske festivaler inkludert i Festudy: Trondheim Jazzfestival, DølaJazz Lillehammer Jazzfestival, Vinterfestspill i Bergstaden, Førde internasjonale folkemusikkfestival, Vestfoldfestspillene, Kammermusikkfestivalen i Stavanger, Olavsfestdagene, Festspillene i Nord-Norge, Kongsberg Jazzfestival og Vossa Jazz.

Publisert:

Del: