Konserten med Joe Lovano og John Abercrombie i samarbeid med Oslo Filharmoniske Orkester er en ny fjær i hatten for hvilket fleksibelt orkester som man nå har klart å etablere i hovedstaden. Med tanke på hvor forskjellige tradisjoner jazz og klassisk faktisk er, med tanke på temaer som improvisasjon, teknikk og formidlingsmåter, var torsdagens konsert særlig interessant, da det ikke virket som om den ene part var “gissel” for den andre. Ketil Akerø, som var produsent for konserten, var meget fornøyd. – Vi er veldig glade for å ha fått til dette, vi har snakket om et samarbeid med Oslo Jazz Festival i fire-fem år nå, og endelig ble det en realitet, sier han til Ballade.

Joe Lovano, OJF 2003

Av Kyrre Tromm Lindvig

Akerø er også opptatt av å betone hvilken særstilling gårsdagens konsert stod i.

– Jeg skal her ikke påstå at jeg på stående fot har oversikt over Oslo Filharmoniens 100-årige historie, men det er helt klart at dette var en ekstraordinær begivenhet. Dette har vært et unikt samarbeid og blitt en helt annen konsert enn det vi ellers driver med, forteller han. – Og musikerne er meget fornøyde, både orkesteret som solister og dirigent. Arrangør og dirigent Vince Mendoza gikk under hele prøveuken rundt og fortalte meg hvor bra orkester det var og hvor fornøyd han var, poengeterer Akerø.

Det eneste skåret i gleden var at det ikke var fullt hus, noe Akerø tilskriver det faktum at Mendoza ikke er så kjent her til lands. Men hvordan fikk de tak i han og de stjernesolistene Abercrombie og Lovano?

— Det var et ønske fra Filharmoniens side å ha med Mendoza, særlig på grunn av det arbeidet han har gjort med Joni Mitchell. Ellers har denne prosessen som sagt pågått en del år, så det har blitt jobbet hardt med å få de rette folkene, forklarer han.

En kjapp titt på kommende sesongs program viser at OFO stort sett vender tilbake til det klassiske reportoaret igjen. Men Akerø utelukker ikke at det vil kommer mer av denne type konserter i fremtiden – Jeg tror så absolutt at det vil komme flere slike konserter fremover. Vi prøver hele tiden å fornye oss og nå ut til nye publikumsgrupper, blant annet skal en gruppe av oss nå opp til festivalteltet på Blindern og spille Mozart på studentfestivalen, ler han.

— Når det gjelder slike samarbeid som i går så må vi først oppsummere de erfaringene vi har gjort oss før vi går videre. Men jeg kan røpe at vi har noen i kikkerten for et prosjekt neste år, sier Akerø hemmelighetsfullt.

— Men det er viktig å få med seg at vi syntes dette var et meget interessant prosjekt, og jeg er særlig stolt over at Mendoza skrøt så uhemmet av orkesteret. Han sa til meg en gang at han ble nervøs fordi han hadde hørt at OFO var bra, men ikke at de var SÅ bra, avslutter en fornøyd produsent.

Konserten torsdag 14.august bød, i tillegg til OFO under ledelse av Vendoza og solistene John Abercrombie (gitar) og Joe Lovano (saxofon), også på en kompgruppe bestående av Hans Vroomans (piano), Lars Danielsson (bass) og Martijn Vink (trommer), som kompletterte laget.

Publisert:

Del: