– For meg var møtet med slåttetradisjonen en utrolig åpenbaring, sier NRKs Gro Holm. – Det er på en måte kunstmusikk, rik og komplisert. Musikken har både det lyriske og villskapen i seg. Neste fredag intervjuer NRKs ferske nyhetsdirektør Agnes Buen Garnås og Halvdan Furholt for åpen scene på Árinn, som er den store nyskapningen blant norske folkemusikkfestivaler.

Gro Holm, 2005 (foto: Liv Anne Ekroll/NRK)

Av Anne Hytta

— For meg var møtet med slåttetradisjonen en utrolig åpenbaring, sier nyhetsdirektør i NRK, Gro Holm.

— Jeg trådte mine første dansesteg i kjelleren på Modum Bad nervesanatorium. Der hadde de kurs i reinlender, vals og polka, forteller Gro Holm.

Den nyansatte nyhetsdirektøren i NRK kommer til Árinn for å gjøre to dybdeintervjuer med kvedaren Agnes Buen Garnås og spelemannen Halvdan Furholt fra Songedalen utenfor Kristiansand.

Flyttet til Oslo – og solgte fela

— Faren min er fra Finnskogen, så han spilte litt fele.

Som 15-åring flytta Gro Holm til Bø i Telemark. Der fikk hun høre hardingspel, og det traff rett i hjertet.

— For meg var møtet med slåttetradisjonen en utrolig åpenbaring. Jeg begynte å vanke på kappleiker, og i perioden fra jeg var 15 til 20 år deltok jeg med springar og gangar.

Som om ikke det var nok, gikk Gro hen og skaffet seg en egen hardingfele, men den ble solgt.

— Jeg flytta til Oslo som 20-åring, og bodde i bygård. Naboene klaga på musikken, så da solgte jeg fela. Det angrer jeg litt på i ettertid.

— Slåttetradisjonen er rett og slett vanvittig rik

Hva er det så som fascinerer så sterkt med folkemusikken?

— Den norske slåttetradisjonen er rett og slett vanvittig rik. Det er på en måte kunstmusikk, rik og komplisert. Musikken har både det lyriske og villskapen i seg. Jeg liker rett og slett tonene, tonelinjene. Men det fungerer dårlig som bakgrunnsmusikk.

Samtidig gjør det rike og kompliserte ved slåttespelet at det ikke alltid er så lett tilgjengelig.

— Det er så ufattelig bra musikk, som jeg virkelig skulle ønske at mange flere ville ønske å lytte til. Og jeg er også veldig glad i slåtter fra flatfele-distriktene, for eksempel spelet til Hans W Brimi, for ikke å snakke om polsslåtter.

— Når det kommer til telemarkspel, er nok Bjarne Herefoss og Knut og Hauk Buen blant mine favoritter. De var og er glitrende når de først skinner. Jeg har noen utrolige kvelder med spelet til avdøde Bjarne Herefoss i minnet.

Da Bjørgum rørte Landskappleiken

En annen opplevelse som sitter klistra i minnet til Gro Holm, er landskappleiken i Bø i 1988. I en nedlagt kornsilo fylt til randen med publikum presterte den ene spelemannen bedre etter den andre, og ingen ante hvor det skulle ende. Til slutt var det Hallvard T Bjørgum som trakk det lengste strået med slåttespel det ennå går gjetord om.

— Da Hallvard T Bjørgum, forøvrig en god venn av meg, spilte Skjoldemøyslaget den gangen, rant tårene. Det glemmer jeg ikke.

Gro Holm ønsker å stille spørsmålene det uinvidde publikummet kanskje sitter med under dybdeintervjuene på Árinn. For Árinn må ikke bli et treff bare for kjernepublikummet, men snarere for alle interesserte, mener hun. Det er det ikke vanskelig å være enig i.

Ryktet sier forøvrig at Gro Holm også har en kvedarkarriere bak seg, men det ryktet blir resolutt avvist:

— Nei, ikke tale om. Jeg kan en og annen strofe, og kanskje i et godt lag… men det skal jammen mye til!

Gro Holm vil dybdeintervjue Agnes Buen Garnås og Halvdan Furholt på Christiansholms Festning i Kristiansand fredag 2. sept kl 17. Denne artikkelen er bragt videre med velvillig tilllatelse av arrangørene i Norsk Folkemusikk og Danselag, og kan i sin opprinnelige kontekst leses på denne lenken.

Publisert:

Del: