– For artistene kan det være problematisk med dårlig musikkdekning i TV, men dette er helt klart et størst problem for NRK, mener journalist Håkon Moslet i Dagbladet. – Det som er viktig å huske, er at dette handler om å løfte og dokumentere den norske kulturarven, sier Big Bang-frontfigur Øystein Greni.Øyvind Stavseth og Aage Wolff gjør her et forsøk på å samle trådene i spørsmålet om NRKs ansvar som allmenkringkaster, kulturinstitusjon og ungdomskanal.

Håkon Moslet (bilde: Dagbladet)

Hvis vi skal prøve å oppsummere dette på noen som helst måte, tror vi at NRK2s satsing gikk galt fordi:

* “U: Musikk” hadde opplagt for lite penger å rutte med.Det er mulig det ikke var de beste/riktige menneskene som lagde programmet.
* Programmet/programmene hadde en håpløs sendetid på en kanal “ingen” så på.
* Programmet fikk aldri tid til å gå seg inn. Offer for manglende kontinuitet.

Det er selvfølgelig vanskelig å si hva som ville skjedd om programmene hadde fått en annen sendetid, men man skal ikke se bort fra at de ville fått flere seere. Og hadde programmene først fått flere seere, ville de kanskje kunne fortsatt sendingene, og man skal heller ikke se bort fra at de hadde fått større økonomiske ressurser. Dermed kunne de laget et bedre program, og dermed ville de kanskje igjen fått enda flere seere? Men slik gikk det altså ikke.

Man kan spørre seg hvorfor NRK2 i det hele tatt satset på popmusikk i så utstrakt grad. Var det fordi kanalledelsen var genuint interessert i å lage et musikkjournalistisk program, eller for å tilfredsstille unge seere? Vi mener man satset på det siste. Det støttes av Anja Viufs uttalelser om at de/U:musikk-redaksjonen egentlig ble bedt om å lage musikkvideoprogrammer. Årsaken til at så ikke skjedde, var at denne redaksjonen besto av mennesker som var genuint opptatt av musikk, og ville lage fullverdige
musikkprogrammer.

Man kan også stille spørsmål om hvorfor programmene ble tatt av. Var det rett og slett på grunn av dårlige seertall, eller hadde det også noe med kvaliteten på programmene å gjøre?

Sannsynligvis var det en kombinasjon av disse elementene. NRK TV er etter hvert blitt ekstremt fokusert på høyest mulig seertall, men på grunn av budsjettene redaksjonen hadde å rutte med, ble ikke programmene så altfor bra.

Som vi har sett, finnes det langt fra noe fullgodt tilbud for popmusikkinteresserte på TV i dag. Og selv om Hans-Tore Bjerkaas innrømmer at NRK muligens har et hull i sitt tilbud, og sier at han skal se nærmere på om det kan la seg gjøre å komme med et slikt tilbud etter hvert, er det opplagt at det ennå vil drøye en god stund før vi ser noe til det.

Verst for hvem?

Men hvem er det som lider under en manglende popsatsing? Er det verst for seerne som ikke får tilfredsstilt sin hunger etter interessant musikkstoff? Er det verst for artistene som ikke får vist hva
de er gode for overfor et publikum? Er det verst for plateselskapene og bransjen som ikke får profilert artistene sine? Eller er det rett og slett verst for NRK som går glipp av potensielle seere? Svaret er ikke entydig.

Kanalsjef i Petre, Nils Heldal, mener at det helt klart burde vært et musikkprogram på tv, men at det ikke er kritisk for bransjen og artistene.

— Det er radio som “breaker” artister, det er gjennom radioen hits skapes. Ikke en gang MTV har samme effekt som radiostasjonene, hevder Heldal.

Plateselskapsdirektør i Virgin Per Eirik Johansen er ikke i tvil om at plateselskapene taper på at det ikke finnes et musikkprogram. – Det er klart det er problematisk for oss. Vi mister en mulighet til til
å profilere artistene våre. Og når det blir et problem for oss, blir det automatisk et problem for artistene. Og dermed igjen et problem for publikum, sier Johansen.

— Det er nok viktigst for det norske musikklivet å ha et oppegående musikkprogram, og aller minst viktig for bransjen. De har nok penger fra før. Det som er viktig å huske er at dette handler om å løfte og dokumentere den norske kulturarven, sier Big Bang-frontfigur Øystein Greni.

Dagblad-journalist Håkon Moslet er enig med Greni om at det er minst viktig for platebransjen:

— Platebransjen syter, for dem er det egentlig ikke noe problem. Plateselskapene har nok penger, og vil alltid klare seg. For artistene kan det være problematisk, men det er helt klart et størst problem for NRK. I dagens medieverden er det nok av tilbud for musikkhungrige sjeler. De musikkinteresserte får tilfredsstilt sine behov uten problemer. NRK derimot har et problem med å nå ut til unge folk, og popkulturen burde være nøkkelen til å nå ungdommen. Det er helt åpenbart at ungdom er opptatt av artister, det ser vi på responsen på det vi gjør i Dagbladet. Musikk er veldig identitetsskapende, og det kan være vel så viktig at NRK har de “riktige ” seerne til et program som at de har mange seere. I hvert fall på sikt. Jeg tror det er viktig at NRK er bevisste på å nå ut til trendsetterne med tanke på å rekruttere nye seere til kanalen, sier Moslet.

Tidligere prosjektleder for U:Musikk, Anja Viuf er langt på vei enig med Moslet om at det er et problem for NRK TV:

— Det er ikke nødvendig med et program hver eneste dag, men det er viktig å ha noe. Det er veldig lett å glemme at ikke alle bor i byene, og har et like stort mangfold av kulturtilbud å benytte seg av. Overfor disse menneskene har NRK en plikt til å ha et alternativ. NRK har også en plikt overfor norske band og artister, til å sørge for at man viser og dokumenterer hva som rører seg. Hvis Bjerkaas tror seerne kommer uansett, har han is i magen. Unge seere zapper. Det sier seg selv at hvis de aldri finner noe de vil se på NRK TV, så vil de etter hvert slutte å zappe innom. De vet jo at de ikke finner noe der likevel.

Seertallsfiksert

— Det ville være kulturpolitisk særdeles uheldig dersom NRK skulle basere programpolitikken utelukkende basert på seertall, sa kulturminister Ellen Horn i et møte i Kringkastingsrådet (i følge NTB 25.01.2001).

Kringkastingssjef Einar Førde har over lengre tid målbåret synet om at NRK1 må ha en så høy markedsandel som mulig, som et slags moralsk forsvar for lisensavgiften. Han frykter at når den tid kommer at NRK ikke samler et flertall av befolkningen lenger, vil kuttene komme. Men samtidig vil enkelte hevde at NRK – i jakten på seerne – ender opp som en kopi av de kommersielle kanalene de samtidig skal være et alternativ til.

Samtidig er det viktig at NRK, den eneste kanalen som er hevet over annonsørenes jakt på unge og kjøpekraftige seere, kan gi den eldre del av befolkningen underholdning og informasjon på deres premisser. Men det behøver ikke nødvendigvis bety at ungdommen må nedprioriteres.

Medieforsker Arnt Maasø har denne kommentaren:

— Jeg syns det er et generelt problem at flere tilbud for små eller ubetydelige grupper i en rating-sammenheng ikke har noe tilbud. Jeg tror kanskje NRK fremover vil måtte fokusere mer på disse enn de hittil har gjort. Det kan hende at slaget om ‘lisenspengene’ ikke vil stå på de generelle markedsandelene til NRK, men om publikum og politikere føler at de på NRK får noe de reklamefinansierte kanalene ikke tilbyr. Og at TV2 skal gi et bedre pop/rocktilbud, tror jeg man kan skyte en hvit pil etter.

Det som uansett er sikkert er at så lenge NRK fortsetter å behandle popkulturen som et uønsket stebarn, synes det utenkelig at et vellykket og levedyktig musikkprogram vil kunne oppstå. Så lenge popmusikk bare regnes som godt fyll til underholdningsprogrammer, eventuelt som noe som bare barn og ungdom er oppriktig interessert i, og så lenge ikke popkultur og popmusikk faller inn som en naturlige elementer av NRKs kultur- og musikkredaksjoner, kan vi ikke vente at situasjonen skal bli bedre enn den er i dag.

KILDER
Skriftlige:
Seertall fra NRK Forskningen
NRKs allmennkringkastingsregnskap 1999
Div. artikler fra Atekst
Intervjuer:
Bjerkaas, Hans-Tore; programdirektør i NRK Kringkasting
Erikstad, Arild; musikksjef NRK
Greni, Øystein; artist, BigBang
Heldal, Nils; kanalsjef NRK Petre
Johansen, Per Eirik; direktør Virgin Records
Karlsen, Marit; programleder NRK Roxrevyen
Khan, Nazneen; tidl. reporter/programleder “M”, “U: Musikk”
Lund, Harald Are; programleder NRK Roxrevyen
Moslet, Håkon; journalist Dagbladet
Maasø, Arnt; forsker ved UiO, Institutt for medier og kommunikasjon
Thiséus, Johan; prosjektleder Musikbyrån, SVT
Viuf, Anja; tidl. prosjektleder NRK2

Ballade takker Aage Wolff og Øyvind Stavseth for tillatelsen til å bringe videre denne semesteroppgaven, som ble ferdigstilt våren 2001.

Publisert:

Del: