I forkant av tirsdagens debattmøte i Oslo, har Lytterforeningen for klassisk musikk utarbeidet en stor og grundig rapport rundt NRKs rolle som allmennkringkaster – og den svekkede satsingen på klassisk musikk. Ballade har gleden av å presentere rapporten i tre bolker, der første del tar for seg NRKs kulturpolitiske ansvar, både i form av NRKs egne vedtekter og foreslåtte endringer i Kringkastingsloven. Rapporten er ført i pennen av Arne Plassen, som er styremedlem i den hurtig voksende lytteraksjonen.

Fiolin

Rapport fra Lytterforeningen, Oslo, 15. mars

Denne rapport er en beskrivelse av situasjonen vedrørende klassisk musikk i de viktigste av NRKs radio- og TV-kanaler. Rapporten omhandler mest P1 og P2, men berører også TVkanalene NRK1 og NRK2. Rapporten bygger på en del offentlige dokumenter og statistikker og omfatter forøvrig en del egne betraktninger. Rapporten er utarbeidet av Arne Plassen, som er styremedlem og tidligere leder i Lytterforeningen for klassisk musikk.

Hva er Lytterforeningen for klassisk musikk?

Lytterforeningen for klassisk musikk (LKM) ble stiftet i 2002 da NRK planla å nedlegge Kringkastingsorkestret og kanalen Alltid klassisk. LKM er en ideell og uavhengig organisasjon med formål å styrke stillingen til klassisk musikk i norske radio- og TVkanaler.

LKM er i sterk vekst, og har per 15. mars 2005 et medlemstall på ca. 1300.

Det henvises til foreningens web-side: www.lytterforeningen.org.

Endringer i Kringkastingsloven

Et forslag til endringer i Kringkastingsloven av 4. desember 1992 nr. 127 har vært ute til høring i 2004. Det var forespeilet at endringene skulle tre i kraft 1. januar 2005, men saksbehandlingen har tatt lengre tid enn forventet. En venter nå at loven skal tre i kraft en gang i 2005.

Hva er vesentlig i denne endrede loven? I forhold til vårt interessefelt er de viktigste endringene reviderte og strengere sanksjonsregler. Vi tar med 3 sitater fra høringsnotatet:

Sitat 1: En effektiv håndheving av regelverket er viktig bl.a. for å sikre publikum det kringkastingstilbud de etter regelverket kan forvente, å verne publikum mot sendinger i strid med reglene, å sikre like konkurransevilkår for kringkasterne og for å bidra til at våre kringkastere driver i samsvar med reglene som følger av våre internasjonale forpliktelser.

Sitat 2: Dette innebærer at tredjemann kan ta opp saker om overholdelse av en rekke bestemmelser i kringkastingsloven- og forskrifter, og myndighetene bør sikre effektiv etterlevelse av disse.

Sitat 3: I andre tilfeller kan brudd på bestemmelsene være vedvarende over tid, f.eks. at en kringkaster ikke sender de programtyper med den hyppighet som konsesjonsvilkårene forutsetter eller har riktig dekningsgrad. Sanksjonsmidlene bør være slik innrettet at de sørger for at det ikke lønner seg å bryte; å sende programmer i strid med regelverket, eller å unnlate å respektere spesielle forpliktelser man har i medhold av regelverket eller gitte konsesjoner.

Flertallet i Stortingets familie-kultur- og administrasjonskomité har tidligere uttalt: “Flertallet viser til at det her er behov for et mer effektivt sanksjonssystem fordi dagens administrative sanksjonsmidler har vist seg å ha begrenset effekt”.

Endringsforslaget legger opp til en mer aktiv kontroll og et reaksjonsmønster ved brudd på konsesjonsvilkårene og andre bestemmelser. NRKs manglende respekt for bl.a. sine egne vedtekter viser med all tydelighet at dette er helt nødvendig.

Kringkastingssjefen liker endringsforslaget dårlig. Han hevder at endringsforslaget er “forkastelig”. Ved innføring av lovendringen blir det svært avgjørende om myndighetene bruker sanksjonsbestemmelsene aktivt. Hvis ikke det blir gjort, vil alt arbeid med lovforslaget være bortkastet, og forhåpningene om en bedre kvalitet på NRKs sendinger vil bli en skuffelse. Det hjelper ikke å få et godt redskap hvis en ikke vet å bruke det.

I Allmennkringkastingsrådets siste rapport blir det påpekt at dersom den reviderte loven skal ha full effektivitet overfor NRK, må kravene til NRK tas inn i lov eller forskrift for å kunne sanksjoneres.

Ved at “tredjemann” kan ta opp saker vil det følgelig også være adgang for LKM å ta opp åpenbare feil med myndighetene. Respekten for våre synspunkter forventes også å øke etter hvert som vi får flere medlemmer.

Vedtekter for NRK

Vedtektene for NRK ble endret i generalforsamling 14. juni 2004.

Vi skal begrense oss til å gjengi de 3 paragrafene som har størst betydning for vårt
interessefelt.

§3-3. Overordnede krav til NRKs allmennkringkastingstilbud.

Det samlede allmennkringkastingstilbud skal via fjernsyn, radio og interaktive medier eller liknende sikre den norske befolkning et bredt tilbud av programmer og tjenester. I tilbudet skal det tilstrebes høy kvalitet, allsidighet og mangfold. I tilbudet skal det legges avgjørende vekt på hensynet til informasjons-og ytringsfrihet og de demokratiske grunnverdier. Ved informasjonsformidlingen skal det legges vekt på saklighet, analytisk tilnærming, redaksjonell uavhengighet og upartiskhet. Virksomheten skal sikre befolkningen adgang til vesentlig samfunnsinformasjon og debatt. Den skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert.

§3-4.NRKs kjernevirksomhet.

I sin kjernevirksomhet skal NRKs programtilbud:
– ha tematisk og sjangermessig bredde, både når det gjelder sammensetning av programkategorier og sammensetning innenfor den enkelte programkategori.
– inneholde programmer som er informerende og utviklende og som øker befolkningens allmennkunnskap.
– ha et innhold som appellerer til det brede lag av befolkningen og som ivaretar interessene til minoriteter og særskilte grupper.
– i hovedsak bestå av norskspråklige sendinger. Begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 pst. av verbalinnslagene skal være på nynorsk.

– samlet ha en bred samfunnsmessig dekning og således avspeile mangfoldet av kultur, livsyn- og levevilkår som finnes i de forskjellige delene av landet.

NRK skal i sin kjernevirksomhet legge særlig vekt på sin rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur.

Allmennkringkastingstilbudet i fjernsyn skal gjøres tilgjengelig for døve og hørselshemmede ved at NRK skal ta sikte på at alle programmene skal tekstes.

§3-5. Programkrav.

NRKs samlede riksdekkende programtilbud skal både i radio og fjernsyn i det minste inneholde:

a) Daglige egenproduserte nyhetssendinger.
b) Daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år.
c) Daglige sendinger for den samiske befolkning.
d) Jevnlige aktualitets – og dokumentarprogrammer.
e) Jevnlige norskspråklige programmer for unge.
f) Jevnlige programmer for barn og unge på samisk.
g) Programmer for nasjonale og språklige minoriteter.
h) Programmer som gjenspeiler mangfoldet i norsk kulturliv.
i) Livssynsprogrammer og religiøse programmer.
j) Formidling og produksjon av drama som gjenspeiler norsk språk, identitet og kultur.
k) Formidling og produksjon av norsk musikk. Minst 35 pst. av sendingene skal bestå av
norsk musikk.
l) Underholdningsprogram.
m) Sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv – herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse – og store idrettsbegivenheter.
n) Formidle virksomheten ved statlige finansierte kulturinstitusjoner.
o) Regional programvirksomhet, herunder daglige egenproduserte distriktssendinger.

Legg merke til intensjonene:
— allsidighet og mangfold,
— et innhold som appellerer til det brede lag av befolkningen,
— programmer som gjenspeiler mangfoldet i norsk kulturliv,
— formidling av scenekunst og musikk fra statlige finansierte kulturinstitusjoner.

P1 er Norges største radiokanal. Det må derfor være udiskutabelt at dette er NRKs kjernevirksomhet.

I de to neste delene av LFKs rapport, som Ballade vil bringe denne uken, tar Lytterforteningen bl.a. for seg Allmennkringkastingsrådets siste rapport. I følge deres egne tall utgjør P1s tilbud av klassisk musikk på dagtid nå ikke mer enn 1 %, samtidig som P2s klassisk andel skal ha sunket med hele 20 % høsten 2003, og i dag ikke utgjør mer enn 12 % av musikktilbudet.

Publisert:

Del: