Samtidig som DAB-utbyggingen fortsetter, er mange sterkt kritiske til FM-båndets arvtaker. Rapporter om elendig mottak innendørs, dårlig lyd og manglende oppgraderingsmuligheter skremmer mange. Begrepsforvirringen er også stor: Mens kritikerne oppfordrer norske kringkastere til å droppe DAB til fordel for den nyere og bedre DAB versjon 2, sier bl.a. WordDAB og NRK at DAB 2 ikke finnes. Mange har også reagert på at NRK vil fjerne Alltid Klassisk, Alltid Nyheter og mP3 fra FM-båndet allerede i 2007. Distribusjonssjef i NRK Radio, Petter Hox, mener derimot at folk bør glede seg til FM-båndet slukkes i Norge: – Vi har allerede bygget ut til 70% av befolkningen og snart blir det 80%. DAB har kommet for å bli, sier Hox, som i dag svarer Ballade på 10 viktige DAB-spørsmål.

Dab-radioer

Av Knut Steen

Får NRK det som de vil, blir FM-båndet lagt dødt i 2014. Arvtakeren DAB, som ble vedtatt i 1997, utvider raskt sendenett og salg av nye, digitale radioer.

De langt fleste er enige i at digitalisering av radionettet er en god idé, men hvilken kodingsversjon skal man velge? For de som synes dette blir litt vel nerdete:

Valget av teknologi vil påvirke hva slags radiotilbud det norske folk kan belage seg på i overskuelig fremtid: Lydkvalitet, pris, god eller dårlig dekning, muligheter for oppgradering. Valgene som blir tatt i dag, vil ha store ringvirkninger i lang tid fremover.

Distribusjonssjef i RK Radio, Petter Hox, er DAB-entusiast. Han mener folk bør glede seg til alle NRKs kanaler ligger på DAB:

— Mangfoldet av kanaler med god kvalitet blir så mye bedre. Nisjekanaler som bare er tilgjengelige begrensede steder i landet vil få langt flere potensielle lyttere. Alle kanaler vil kunne mottas inn på radioen i den samme gode kvaliteten, sier Hox.

Vi oppfordret også Hox til å svare på en del av kritikken som har blitt rettet mot DAB-satsingen. Til tross for viktige og reelle utfordringer, mener Hox også at mye av kritikken mot DAB er basert på grove faktafeil.

1. Er det vanskelig å få skikkelig DAB-mottak inne i for eksempel murhus?

— Murbebyggelse er krevende, man må ha høyere signalstyrke i lufta for å trenge igjennom. Jeg kan fortelle at vi jobber med å forbedre mottaket i Oslo by. Fra midten av juni vil signalstyrken i Oslo være mye bedre enn den er i dag. Det samme gjelder for Lillestrøm-området og flere andre steder. Den 15. juni åpner vi blant annet nye sendere på Brannfjell og på Røverkollen. Vi tar veldig på alvor at effekten i de store byene må økes, det vil også gjelde andre steder, lover Hox.

2. I begynnelsen gikk NRK ut og likestilte DAB-lyden med CD-kvalitet. Er dette en beskrivelse dere står for også i dag?

— For ti år siden sa man kanskje det, før man begynte å beskrive DAB som ”tilnærmet CD-lyd”. I dag velger jeg å beskrive det som meget bra radiolyd. CDen gir bedre lyd, men DAB gir god radiolyd. Et annet poeng er at kringkasteren selv bestemmer hvilken kvalitet sendingene skal få. Alltid Nyheter trenger bare at talen låter bra, så den trenger ikke så mye båndbredde. Alltid Klassisk derimot, skal være en kanal med høyere kvalitet. I dag sender vi på 160 kbit/s (Mpeg 1. Layer 2). Bitraten kunne sikkert vært 192 kbit/s, men i øyeblikket må vi jenke oss litt på grunn av begrenset kapasitet vi kan disponere. For de som ønsker optimal lyd på et stereoanlegg til 50-60.000 kroner, sender vi også på satellitt, så folk kan ta inn via parabolen. Nettradioen vår har også meget god lyd. Men til normal bruk, låter Alltid Klassisk på DAB helt supert, kan Hox fortelle.

3. Da NRK begynte å legge planene for digital radio, var DAB den eneste kandidaten på markedet. I dag har man også en rekke andre alternativer, som bruker nyere teknologi. Hvilke gode alternativer har vi til DAB-1?

— Det er skapt en illusjon om at det er noe som heter DAB versjon 1 og noe annet som heter DAB versjon 2. Det er en illusjon, det er noe som ikke eksisterer. Det som finnes i dag er DAB, de apparatene som selges bruker kodingen Mpeg 1 layer 2. Det kommer sikkert andre kodinger etter hvert, men i dag finnes det ikke apparater for disse kodingene. Når den dagen kommer vil de nye apparatene være bakover-kompatible .

Så det eneste reelle alternativet i forhold til digitalisering av radiosendingene som i dag er på FM-båndet, er nettopp DAB?

— Det er viktig å få frem at vi med DAB har en standard som er god. Overføringssystemet til DAB er meget robust og oppegående. Nye kodinger kan kanskje gjøre plass til enda flere kanaler, men lydkvaliteten blir ikke bedre enn 192 kbit. Det kan være interessant der det er behov for veldig mange radiokanaler, men det vil neppe bli aktuelt for Norge. Det er en misforståelse å tro at ny koding vil gi en fantastisk gevinst, mener Hox.

4. Det har vært stilt mange spørsmål rundt slukkingen av FM-båndet. Hvorfor har NRK valgt å slukke Alltid Klassisk, Alltid Nyheter og mP3 først?

— I dag er disse kanalene tilgjengelige kun i 13 byer og tettsteder – dette er en meget begrenset dekning. De ble laget for å trekke oppmerksomhet til mindre sjangere, planen har alltid vært at de skal over på DAB. På den måten vil langt flere kunne lytte til disse sendingene.

5. Kommer dere til å låse innholdet i radiosendingene deres til DAB, eller vil dere også fortsette med å sende i sanntid på internett?

— Vår strategi er å være tilgjengelig på ulike plattformer. DAB er ment som erstatning for FM, til den radiolyttingen folk gjør på kjøkkenet, i bilen og så videre. Vi kommer samtidig til å forsette satsingen på nettet og på satellitt. Men FM-nettet kan altså ikke leve evig, det er dårlig utnyttelse av naturressurser – dvs frekvensene – å holde på FM til evig tid, det går rett og slett ikke.

6. I dag er de fleste vant til at flere og flere av ”dingsene” vi omgir oss med, er software-baserte. Dette betyr ofte at oppgraderinger kan foregå uten at man trenger å kassere det opprinnelige produktet. DAB, derimot, går for å være en statisk, hardware-bundet standard. Hva skjer hvis NRK bestemmer seg for å oppgradere – må alle kaste DAB-radioene sine og kjøpe nye radioer?

— Vi har ikke noen planer om å endre koding så folk må kaste apparatene sine. WorldDAB slo nylig fast at den grunnleggende DAB-standarden ligger fast som en klippe, selv om man etter hvert vil komme med applikasjoner og tillegg til standarden. DAB ble riktignok utviklet for en del år siden, men standarden er stadig gjenstand for videreutvikling. Nå kan man for eksempel sende video over DAB, til små håndholdte enheter. Dette er et veldig interessant system som er utviklet i Korea. Dette viser hvordan DAB er dynamisk, noe man kan bygge videre på, samtidig som den opprinnelige kodingen ligger i bunn, mener Hox.

7. Hva vil det koste for mindre aktører – nærradier og lokalradioer – å komme seg inn på DAB?

— Dette er en relevant problemstilling. I en by som Oslo ser jeg ikke det som vanskelig – her kan flere dele på et såkalt multipleks. I områder som bare har nærradio, blir det vanskeligere. Dette må myndighetene tenke på, og finne ut hvordan de vil løse. Det finnes en teknologi som er ”in spe” – den kalles DRM. Denne kan kanskje passe lokalradioer. Jeg tipper at kombinerte DAB og DRM-mottakere kommer til å bli vanlig ganske snart, på samme måte som FM-radioene også har hatt AM-bånd i alle år.

Frykter du at overgangen til DAB vil ta livet av nærradioene?

— Jeg innser at det er en utfordring. Vi er nok avhengige av at DRM får bedre fotfeste først, så nærradioer må nok være på FM en stund til mange steder.

8. Hvor mye penger har NRK lagt i utviklingen av DAB-nettet? Det har tidligere blitt antydet mellom 250-300 millioner kr?

— Det tallet er veldig ukjent. Det er lagt ned ca 90 millioner på DAB-nettet i løpet av drøye 10 år.

I hvor stor grad er disse investeringene styrende for NRKs stadige satsing på DAB?

— Sånne føringer har vi ikke lagt til grunn i det hele tatt. Norge begynte tidlig, vi har sett utviklingen spesielt i England, som var det første stedet DAB ble en suksess. Danmark har også vært veldig aktive. Vi har vært veldig åpne for impulser, men har samtidig hatt fingeren stukket godt i jorda.

9. Vil alle i Norge kunne få inn DAB-signaler etter hvert?

— Det er det målet vi har, men tilnærmet 100 prosent vil ta noen år.

Hva slags tidsramme snakker vi om?

— Det henger tett sammen med når man tenker seg slukking av basiskanalene, P1, P2 og Petre. I følge de strategiene som er lagt, kan man kanskje begynne å se på slukking i 2010. Hvis våre krav om slukking innfris fra politisk hold, vil utbyggingen av DAB fortsette i tiden frem til 2014. Da ser vi for oss total slukking av FM-båndet. Men det er utenkelig å snakke om slukking før mange nok har DAB-radioer.

Hvor mange apparater er solgt så langt?

— Jeg er ikke fullstendig oppdatert, men jeg vet at det ble solgt ca. 50 000 DAB-radioer i 2005. Vi hadde en prognose på 30 000, så vi er veldig fornøyde. Vi forventer at salget vil dobles fra år til år, frem til vi når en million i 2010. Da er det stuereint å snakke om slukking av kanaler som P1, P2 og P3.

10. Med en stadig økende globalisering er det naturlig å se også utenfor Norges grenser når man skal velge teknologi – hvilke av våre naboland har valgt DAB, hvem har sagt nei, og hvem sitter på gjerdet?

— Ingen har sagt nei, men det er enda noen som sitter på gjerdet. Sverige har valgt å avvente, i påvente av en utredning. Der er DAB et politisk spørsmål – et regjeringsskifte kan endre svenskenes standpunkt. Både de offentlige og de private kringkasterne i Sverige var veldig skuffet over å måtte legge DAB på is. Danskene har nærmest 100% DAB-utbygging nå. Der har de kommersielle stasjonene også kommet seg over på DAB.

Hva med Finland og Nederland?

— Finland vet jeg ikke så mye om, så det kan jeg ikke svare på. Nederland er inne i en observasjonsperiode, dette henger sammen med tildelte frekvensressurser. Jeg kjenner ikke Nederland godt nok, men jeg vet at de har tatt betenkningstid. Men se på den fantastiske utviklingen i England! Og Sveits er i full fart. Australia har sagt de vil satse på DAB, og selv Kina vurderer det. Jeg tror DAB vinner fram de fleste steder, men utviklingen vil skje i ulikt tempo, sier Hox:

— Det er ikke noe spørsmål om Norge skal ha DAB – det ble vedtatt i 1997. Det som gjelder er ja eller nei til slukking av FM, for det blir opp til kringkasterne å bygge ut DAB-nettet. Vi har allerede bygget ut til 70% av befolkningen og snart blir det 80%, så DAB har kommet for å bli, sier Petter Hox.

Hox henviser også til Digitalradioutvalget, som har reagert kraftig på høringsuttalelsen fra IKT Norge. Her ble utvalget blant annet kritisert for å være ”…satt sammen av representanter som i hovedsak har en sterk egeninteresse av å innføre DAB som radiostandard i Norge. Svaret fra Digitalradioutvalget kan du lese i PDF-format her: http://www.dabdigitalradio.no/media/files/IKT_Norge_og_DAB.pdf

Ballade vil følge DAB-saken videre. Innlegg i denne viktige saken kan sendes til ballade@mic.no

Publisert:

Del: