Sist helg ble det kjent at Natasha Barrett har vunnet Nordisk Råds Musikkpris 2006. Barrets virke i Norge har vært nært knyttet til Norsk Nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk – bedre kjent som NOTAM. I anledning utmerkelsen har NOTAM-leder Jøran Rudi – som kjenner Barrets arbeid svært godt – skrevet en gratulasjon til prisvinneren, spesielt for Ballade. Rudi mener Barrett har stått for en rekke viktige tilskudd til den elektroakustiske scenen i Norge: – En av årsakene til at hennes stemme er original og sterk i verden i dag, er at hun ønsker å komme under den klanglige overflaten – til de organiserende prinsippene i verden som omgir oss. Barrett bragte en ny ”sound” inn i norsk elektroakustisk musikk, en ”sound” med solide røtter og store krav til eksakthet i teknikk og teknologi. At Natasha Barrett nå har fått Nordisk Råds Musikkpris oppfatter NOTAM som fantastisk hyggelig, og gratulerer med en velfortjent utmerkelse!

Natasha Barrett_fargeportrett

Av Jøran Rudi, leder av Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM)

Den danske journalisten Erik Jakobsen skriver på Nordisk Råds nettsider at det blant yngre nordiske komponister finnes en utpreget trang til å eksperimentere med alle musikkens parametere, og som konsekvens av det, med selve musikkens grenser.

Under overflaten
Her faller det naturlig å føye til en setning om at dette ofte kommer sterkest til uttrykk i den elektroakustiske musikken, hvor all lyd og ulyd blir musikk.

Årets musikkprisvinner Natasha Barrett utrykker mye om sin søkende lytting i Aftenposten den 7. juni, men for henne stopper det ikke med eksperimentene. En av årsakene til at hennes stemme er original og sterk i verden i dag, er at hun ønsker å komme under den klanglige overflaten – til de organiserende prinsippene i verden som omgir oss.

Slike tanker er det etter hvert blitt populært å uttrykke, men det er få som evner å gjøre dem til virkelighet i troverdige og dype kunstneriske uttrykk. Natasha Barrett er en av dem som får det til – musikken hennes er ikke enkel; den er like komplisert som livet selv.

Tidlig turntablisme
Hos NOTAM har vi siden 1998 hatt gleden av å følge Barretts virke som komponist langs denne linjen, da hun med sin ankomst tilførte vår norske virkelighet mye nytt og viktig.

Barrett kom med solid utdanning fra to av det elektroakustiske feltets viktigste institusjoner i England – ja faktisk i verden – Birmingham University og City University i London. Et kjennetegn ved den britiske elektroakustiske musikken er at mikrofonen brukes som forstørrelsesglass – at opptak gjøres med mikrofonen nært til det kllingende objektet, og at alle detaljer som slik kommer oss for øre, nådeløst brukes for det de er verdt.

Komposisjoner som baserer seg på slik teknikk viser på sitt beste frem nye sider ved objektene som brukes, og er dermed i direkte familie med teknikkene og musikken som Pierre Schaeffer etablerte som Musique Concréte på slutten av 40-tallet.

Her var scratching, loops osv. vanlig – teknikker som i senere år har blitt gjenoppdaget i populærmusikken, og nå for eksempel finnes resirkulert i det som går under betegnelsen turntablisme.

I Barretts musikk er imidlertid mikrofonen mer som mikroskop enn forstørrelsesglass å regne – verktøy for å oppnå maksimal spektral detalj. Barrett bragte en ny ”sound” inn i norsk elektroakustisk musikk, en ”sound” med solide røtter og store krav til eksakthet i teknikk og teknologi. NOTAM ble bedre; vi utviklet oss. Takk.

God musikk, manglende diskurs
Til tross for at elektroakustisk musikk og lydkunst har eksistert i Norge siden tidlig 60-tall, ikke minst takket være Arne Nordheim, 75-årsjubilant og tidligere mottager av Nordisk Råds Musikkpris (1972), har den faglige diskursen vært lite utviklet her til lands.

Noe av dette kommer av at vi bor i en liten språkkrets, og noe skyldes at elektroakustikken i Norge aldri har hatt optimale forhold, fordi en eller flere brikker har manglet (og mangler) i helheten denne musikken trenger for å trives.

Barrett bragte vokabular, retorikk og diskurs, mye hentet hos hennes lærer Denis Smalley, som med bakgrunn i Schaeffers arbeider har utviklet spektromorfologien – læren om lydens forandring over tid, basert på analyser av dens hørbare klangkvaliteter og deres endringer.

Men tilbake til underliggende prinsipper: Da Barrett landet i Oslo, landet hun også hos NOTAM, og der åpnet det seg nye arbeidsmuligheter. Et kunstnerisk prosjekt som siktet mot å forlenge en komposisjonstradisjon med hjelp fra naturvitenskapen, vokste frem hos Barrett.

Hun hadde et uttrykt mål om å både gjøre bruk av, og vise, den estetiske dimensjonen ved dette organiserende, underliggende. Det krever mye kunnskap og refleksjon for å kunne realisere et slikt prosjekt, og sånt opparbeides ikke i en håndvending.

Selv om arbeidet nå skjer ved hjelp av normale datamaskiner i motsetning til fortidens spesialutstyr, så er det blandingen av kommersiell spissteknologi og håndlagete spesialløsninger (som må programmeres fra bunnen av) som gjør at verkene til Barrett får en hørbar og tydelig nærhet til prinsippene hun benytter.

NOTAM hadde på denne tiden godt med slik kompetanse, og Barretts komposisjoner tok etter hvert en ny vending. Mange av Barretts stykker har krevd mye utviklingsarbeid, og dette har bidratt til å spisse vårt hjemlige elektroakustiske miljø.

Barretts arbeid har videre gitt resultater i form av forskningsartikler og tekster, pluss programvare-elementer og småprogrammer som NOTAM nå tilgjengeliggjør for nye komponister. Takk igjen.

— Barrett gjorde oss bedre

I den franske og engelske tradisjonen har bruk av rom stor betydning for komposisjonsarbeidet, og elektroakustisk musikk fremføres vha høyttalerorkestre hvor høyttalerne er plassert i konsertsalen etter forskjellige prinsipper. Alle høyttalerorkestre har sin egen vri. Barretts studietid i Birmingham ga mye fokus på slikt arbeid, og da hun kom til Norge så brakte hun med seg en oppmerksomhet på presisjon som gjorde oss bedre også her. Enda en gang takk.

Interessen for fremføringsteknikker har gitt støtet til Barretts arbeid med Ambisonics – en metode for plassering og bevegelse av lyd i rom som gir langt større troverdighet enn andre, mer konvensjonelle flerkanalssystemer, som 4 eller 8 kanaler, 5.1, 7.1 osv.

Dette har resultert i interessante verk som er utgitt på Aurora, og NOTAM håper å kunne gi liv til en ny programvare som gjør slik presisjon for bredere brukergrupper.

— Gratulerer, Natasha!
At Natasha Barrett nå har fått Nordisk Råds Musikkpris oppfatter NOTAM som fantastisk hyggelig, og gratulerer med en velfortjent utmerkelse! Vi ser også prisen som en håndfast anerkjennelse av et fagfelt som ikke alltid er like lett å få tak på.

Lytteren kan lett havne mellom en forførende og deilig overflate, og en ukjent musikalsk form – uten de ”bruksanvisninger” som konvensjonelle musikkinstrumenter gir gjennom interpretasjon og spilleteknikk, klanggjenkjennelse, konstruksjon, komposisjon og symbolinnhold.

Det er bare én måte å gjøre noe med dette på – det er å sørge for at det blir spilt MER god elektroakustisk musikk, og at fagmiljøene har ord med i laget når programmer settes og konserter avvikles.

Barretts pris viser, litt ubeskjedent uttrykt, at det ikke er kvaliteten i den elektroakustiske musikken det står på – feltet har mye å by publikum, og er modent for større oppmerksomhet enn det har i dag. La oss tro at de som har økonomisk ansvar for fremføring av kunstmusikk her til lands også ser dette, og oppfordre dem til å gi fagmiljøer og institusjoner som NOTAM tilstrekkelig økonomisk tillit, slik at elektroakustisk musikk kan oppnå romsligere vilkår på fremføringssiden.

For neste besøk i Barretts klangverden, sett av 8. oktober til et besøk på Høvikodden allerede nå – der spilles hennes ”Trade Winds” som del av Ultima-festivalen.

Publisert:

Del: