“Sketches of Norway” er tittelen på en fersk CD hvor Forsvarets Stabsmusikkorps spiller verk av Trygve Madsen. Ballade møtte komponisten sammen med trompetisten Nils-Harry Bjerk, som har ansvar både for solopartiet i tittelverket og for initiativet til hele innspillingen. Madsens musikk står høyt i kurs hos blåseensembler både her hjemme og i utlandet. En tysk professor mener til og med at det er genetisk betinget, og har kalt Madsen en “natural born brass composer”. – Jo, jeg synes man skal skrive for en besetning og ikke mot den, sier Trygve Madsen.

Forsvarets Musikkorps Østlandet

Av Hild Borchgrevink

— Dette begynte vel egentlig med en innspilling jeg gjorde i 1993, som het “Tromba Brilliante”, sier Nils-Harry Bjerk. – Her spilte jeg Madsens ”Sketches of Norway”, sammen med Stabsmusikken og Marinemusikken. Etter at jeg stiftet bekjentskap med Madsens musikk, ble det til at han skrev en concertino for trompet til min 25 års jubileumskonsert som musiker, i 2001.

“Sketches of Norway” er opprinnelig skrevet for trompetisten Ole Edvard Antonsen og brassband, men etter hvert har versjonen for janitsjar blitt den mest populære. Madsen begynner med et folkemusikktema, en slags lokk, som strekkes ut og får symfoniske farger. Så bryter det ut en villere dansende mellomdel, før slåtten kommer tilbake.

Concertinoen hever kanskje noen trompetistiske øyebryn. – Tredjesatsen er jo “den bakvendte visa” av Haydns trompetkonsert, ler Nils-Harry Bjerk.

Nå figurerer altså begge verkene på en portrettCD fra Pro Musica, sammen med tre andre verk av Madsen for soloinstrument og janitsjar.

— Jeg har etterhvert oppdaget at jeg skriver i serier, sier Trygve Madsen. – Det har vært flere store sonater en stund, og på denne platen er det concertinoer. Denne innspillingen ble også en fin unnskyldning for meg for å skrive concertinoen for eufonium. Stabsmusikkens eufonist Sverre Stakston Olsrud er svært dyktig, også i internasjonal sammenheng. Akkurat når det gjaldt dette stykket, var det faktisk honorar godt nok for meg at Sverre sa ja til å spille!

Trygve Madsen er på mange måter musikernes komponist. En av grunnene til at verkene hans er blitt standardrepertoar mange steder i verden, og forlaget har måttet trykke noen av dem i både to og tre opplag, er at Madsen skriver utfordrende, men samtidig idiomatisk, for blåsere. Noen har sogar ment at denne siden av komposisjonstalentet hans er genetisk betinget. Ifor James, professor ved konservatoriet i Freiburg i Tyskland, har ifølge pressemateriellet fra plateselskapet uttalt at Trygve Madsen ikke bare er en god komponist, men en ”natural born brass composer”. Concertinoen for horn ble bestilt av Frøydis Ree Wekre etter at hun hadde hørt ”Sketches of Norway” på konsert. Tuba-stykket, ”Introduksjon og allegro for tuba og janitsjar” er opprinnelig skrevet for tubaisten i Stockholm-filharmonien, Mikael Lind.

Hvorfor er musikerne så glade i musikken din?

— Det må nesten Nils-Harry si noe om, sier Madsen.

Trompetisten, som også har ansvar for solopartiet i ”Sketches of Norway” på platen, uttaler b-ordet, litt prøvende. – Dette er jo publikumsvennlig musikk… det er bruksmusikk, på en måte.

— Bare si det du, Nils-Harry, kvitterer en fornøyd Madsen.

– Denne musikken fungerer i alt fra profesjonelle konserter via amatørkorps til undervisningssituasjoner, fortsetter Bjerk. – Mange nyskrevne verk blir jo ikke spilt mer enn én eneste gang. Noe av den nye musikken som skrives for blåsere er også fysisk nedbrytende å spille. Madsen skriver for instrumentet, og det er tilfredsstillende for en musiker.

Trygve Madsen er født i 1940. Han begynte å spille piano da han var seks og skrev sine første musikkstykker året etter. Senere har han studert komposisjon med Egil Hovland, piano med Ivar Johnsen og ved Akademie für Bildende Kunst i Wien. Han har en lang opusliste som øser av en langvarig kjærlighet til store symfonikere som Prokofiev, Sjostakovitsj og Strauss, Dizzy Gillespie, Charlie Parker og ikke minst Maurice Ravel. Men savner han noen ganger å arbeide mer eksperimentelt?

— Jeg synes jo ikke det er noen mangel på musikalske utfordringer i partiturene mine, sier Madsen. – Men det er riktig som Nils-Harry sier, jeg synes man skal skrive for en besetning og ikke mot den. Ravel har også sagt det, han snakker om en konsert for klarinett og orkester.

Alle kritikere er ikke like enige i det. Madsens satiriske opera, ”Cirkus Terra”, fikk hard medfart da den ble satt opp på Den norske Opera for noen år siden. Men selv om Madsen ikke alltid er blitt profet i eget land, har han altså blitt behørig lagt merke til ute. Den første som grep tak i ”Cirkus Terra”, var dirigenten ved den tsjekkiske statsoperaen. – Det er egentlig en morsom historie, sier Madsen. – Der var det også en musikerkontakt som utviklet seg til noe mer, men en veldig tilfeldig en. De skulle lage en konsert med min musikk ved Janacek-konservatoriet i Tsjekkia. Rett før denne konserten på konservatoriet ble pianisten syk og måtte trekke seg. Han som hoppet inn og spilte i stedet, viste seg å være dirigenten ved statsoperaen.

Dirigenten ble begeistret for Madsens musikk, ringte og ville ha ”Cirkus Terra” til Praha.

Det å få lov til å skrive for Forsvarets Stabsmusikkorps er en stor gavepakke, ifølge komponisten. Staben skummer fløten av Norges store korpstradisjon og blir lagt merke til langt utenfor landegrensene.

— Dette ensemblet har solister av virkelig stort format, sier Madsen imponert. – Det er altfor få som vet om det, men de blir invitert til internasjonale festivaler hele tiden, i USA og Canada for eksempel. Dette er land som også godt kan være med når det gjelder janitsjarmusikk, de inviterer ikke noen utenfra for å være hyggelige.

— Jeg kan vel få lov å slutte meg til det jeg også, nå som jeg ikke spiller der lenger, sier nyslått frilanser Bjerk. – For ti år siden, når Stabsmusikken hadde øvd inn et repertoar, kunne vi dra opp i NRK og spille det inn, og så ble det sendt. Korpset hadde tolv produksjoner i året for NRK. Men nå har de jo helt sluttet med studioproduksjoner. Meningen var jo at de skulle sende flere konserter live isteden, men det blir ikke på langt nær så mange.

Begge tror at konsekvensen av at studioproduksjonene er forsvunnet, er at janitsjarmusikken når ut til færre. – Ved siden av den opplagte dokumentasjonsverdien, må det jo være et stort lytterpotensiale i dette, sier Trygve Madsen. – Det er 200.000 korpsmusikere i Norge. Det må jo være viktig at alle disse hører denne musikken spilt på det nivået som Stabsmusikken har. De aller fleste profilerte blåserne våre har startet i korps.

— Det er kanskje lett å glemme, sier Bjerk, – men både komponister som Johan Svendsen, Johannes Hansen, Ole Olsen og Johan Halvorsen spilte faktisk i Stabsmusikken.

De to er fulle av lovord om dirigenten som har hatt hånd om innspillingen, Bjørn Sagstad, som til daglig arbeider i Kristiansand. – Bjørn imponerte meg, sier Madsen.

— Du vet, alle disse verkene handler om å få til kompet, sier Bjerk. – Bandet må ligge nok i bakgrunnen, så solisten får rom. Det er veldig mange dirigenter som ville ha laget for skarpe kanter i musikken i dette repertoaret, men Sagstad håndterte det på en veldig fin måte.

”Sketches of Norway” er den første norskproduserte innspillingen som portretterer Trygve Madsen som komponist. En til er på trappene, med professor ved Musikkhøgskolen, Jens Harald Bratlie, som skal spille Madsens 24 preludier og fuger. Hvis sponsorene våkner. – Jeg har akkurat vært igjennom en større runde på det nå, sier Madsen. – Men en gammel og grå komponist som sitter ute i Lørenskog og skriver noter utløser ikke de store pengene, ler han.

Men han har ikke gitt opp håpet. Og i Tyskland sitter det visstnok en skribent og tripper. Han vil skrive om Madsens musikk i et tysk tidsskrift, men må vente til ”Sketches of Norway” blir tilgjengelig i tyske butikker over jul. – Han var veldig ivrig, jeg måtte nesten roe ham litt ned, sier Madsen forsiktig.

Publisert:

Del: