Plateselskapet Norske Gram skal framover utelukkende satse på norske artister som Too Far Gone (bildet). Utenlandske artister som Helmut Lotti og Olsen Brothers blir utskilt i den nye etiketten CMC Norge.

Too Far Gone

Framtidige utgivelser med artister som Helmut Lotti, Olsen Brothers, Burl Ives og Bellamy Brothers vil ikke lenger prydes av Norske Gram-navnet.

— For oss vil arbeidet bestå av mye det samme, men med en formell deling av ansvar, forteller kreativ direktør i Gunnar Hordvik til Adresseavisen.

Ny daglig leder, Stein Vanebo, vil få ansvaret for kontakt med CMC, mens Hordvik fullt ut kan konsentrere seg om det norske repertoaret. Norske Gram har lenge hatt et samarbeid om internasjonale artister med danske CMC, som i likhet med Norske Gram eies av EMI. Trondheims-selskapet har hatt salgs- og markedsføringsansvaret for disse utgivelsene, men dette ansvaret blir nå overført til CMC Norge.

Samtidig gir Norske Grams administrerende direktør Arve Løberg seg etter tre og et halvt år på toppen. Han mener store deler av norsk platebransje er forbausende lite profesjonelle.

— Platebransjen er en liten og ekstremt Oslo-dominert bransje. Selskapene er også forbausende lite proffe når det gjelder markedsføring. De lytter mer til magefølelse, hverandre og media enn de gjør til kundene. Selv om platebransjen i stor grad kan kalles internasjonal, har ikke den norske delen av bransjen kommet særlig langt, hevder Løberg.

Løberg går til Chess Communications, et firma som driver med mobile tjenester og internett-løsninger. Løberg mener platebransjen har undervurdert mp3-problematikken.

— Mp3 kom definitivt som julekvelden på kjerringa. Man har vært for lite flink til å ta den nye teknologien i bruk til sin fordel. Ser en på for eksempel pornobransjen, har den klart å håve inn store penger på internett, mens platebransjen taper, smiler han.

Men at plateselskapene er overflødige i dagens medievirkelighet, vil ikke Løberg være med på.

— Plateselskapene trengs. Man kan si hva man vil om internett, men i dagens musikkjungel trengs tung profilering som bare et plateselskap kan gi, mener han.

Til Adresseavisen sier Løberg også at plateselskapene har glemt aldersgruppa 30 til 60 år.

— Dette er folk som ikke har hørt om Tungtvann. Disse tar gjerne en nostalgi-tripp gjennom å kjøpe samleplata til Burl Ives. Når musikk en gang appellerer mer til hjertet enn til hjernen, er gjenbrukspotensialet stort.

Publisert:

Del: