NRKs serie om norsk rock vekker stadig blandede reaksjoner. I denne artikkelen tar rock-historiker Tore Stemland for seg episoden “Gjør Det Sjøl”, som presenterte punkens og nyveivens historie i Norge. – Det er mange fakta her, men de må ha vært skrevet på lapper, blandet i en tombolamaskin, og redigert inn i den rekkefølgen de ble trukket ut av den, mener Stemland, som retter sterk kritikk til NRK for det han anser som slett regi, faktafeil og manglende research. – Flisespikking eller ikke, det er viktig at gal informasjon ikke får befeste seg som historiske sannheter, skriver Stemland.

Sex Pistols spiser pizza i Nordre gate

Av Tore Stemland, Rock-historiker

I NRK sin serie om Norsk rock, ble pønken og dennes parhest new wave presentert under tittelen “Gjør det sjøl”. Produktet ble en reise i nostalgiske klipp, nye intervjuer og en del faktafeil. Det er mange fakta, men de må ha vært skrevet på lapper, blandet i en tombolamaskin, og redigert inn i den rekkefølgen de ble trukket ut av den. Det er svært beklagelig at en av de viktigste “revolusjonene” i den norske populærmusikk-kulturen blir tidvis ødelagt av denne typen feil. Jeg vil her gjennomgå programmet i dets eget kronologiske rekkefølge, eller mangel på sådan.

Et stort minus med programmet, er at de etter åpningssekvensen med opprøret i Oslo natt til 1. mai 1979, forlater synkroniteten i redigeringen av innslagene. Etter dette kommer Sex Pistols med “Anarchy in the UK”. Her klarer NRK å skrive at denne kom ut i 1977, mens den faktisk ble utgitt i november 1976. Oppleseren får så innslaget vinklet inn på at Sex Pistols hadde spilt i Oslo og Trondheim sommeren 1977, og begynner en tidshopping som drar oss tilbake 2 år i tid for å få med noe om disse to konsertene. Programmet hadde helt klart profitert på å starte med Sex Pistols og gjerne droppet 1. mai-opprøret, da det strengt tatt ikke hadde noen direkte sammenheng med verken norsk rock eller pønken generelt. Den største sammenhengen her måtte være at NRK startet nattrock-sendinger med norske artister natt til 1. mai for å forsøke å holde folk borte fra gata, noe som i liten grad fikk målbar effekt. Blant annet deltok bandet De Press på en slik konsert i Drammenshallen 1981, et viktig band som ikke engang ble nevnt i programmet.

Det vel 30 minutters lange programmet fortsetter på denne måten med tidshopping uten at det skulle være noen grunn til dette. Det er likevel ingen tvil om at serieskaperne har funnet fram til interessante opptak som ikke har blitt vist på NRK på mange år eller aldri før, og kombinert med nye intervjuer klarer de å komme inn på noen av flere viktige hendelser fra pønkens tidligste historie i Norge.

Det som verre er enn dårlig regi av programmet, er alle faktafeilene det inneholder. Pistols sin “Anarchy in the UK” er nevnt, her følger noen flere tabber: Under innslaget med Wannskrækk blir vi fortalt at i løpet av 1979 og 80 ble det startet flere band i Trondheim, innforstått pønk band da Wannskrækk ble spilt og deres samlealbum “Riff” ble vist på skjermen. Sommeren 77 så det første pønkebandet i Trondheim lyset. Asfalt besto av folk som snart var å se i andre av byens pønkeband. På høsten ’77 ble Rabies startet, februar ’78 kom Sjølmord og samme vår startet Tomsingan. 15. mars ’78 hadde Hard Rock Cafe i Trondheim første konsert med de lokale pønkebandene Bitch Boys og Edge. Pønken kom så definitivt før ’79 til Trondheim.

Redaksjonen skal ha ros for å sette fanzinene sentralt inn i norsk rocks historie, og også i den perioden disse var mest sentrale. Selv om pønken trolig aldri hadde blitt det den ble i Norge uten disse hjemmesnekrede bladfillene, blir det likevel feil å påstå at dette var noe nytt fenomen i Norge. Før Rockefilla, som kom ut av anarkistfanzinen Asfaltfilla, hadde man for eksempel Gateavisa som startet allerede i 1970 i et svært hjemmesnekret fanzineformat. Denne utviklet seg for øvrig senere til å bli et Narvesendistribuert månedsmagasin med glanset papir, og kommer enda ut den dag i dag, men nå utenfor Narvesens distribusjonskanal.

Man kunne fortsette denne listen med feil, som sikkert vil kunne fortone seg som flisespikking for de fleste, men til syvende og sist er det viktig at slike usannheter ikke får befeste seg som historiske sannheter. Det er viktig at man kan stole på et program som har som målsetting å vise en flik av norsk rocks historie. Jeg er redd at man ikke har gjort grundig nok research under planleggingen av dette programmet. Punk og new wave er et av de kapitlene av norsk rock som kanskje er vanskeligst tilgjengelige, og vanskeligst å dokumentere og kommentere. De feilene som er gjort er stort sett enkle å sjekke opp mot bøker, nettsteder og andre kilder, og burde derfor vært unngått.

I etterkant av 30 komprimerte minutter vil selvsagt utvalget være et diskusjonstema. Hvorfor så mye Wannskrækk og ingenting om tidligere nevnte De Press? Kanskje fokuseringen på Wannskrækk kan ha noe med at de ga opp pønken og ble et av de mest kjente rockebandene i Norge, Dumdum Boys? Det at De Press ikke er nevnt, på tross av at deres debut album ble geniforklart av et bortimot samstemt anmelderkorps, og at de i tillegg ble en publikums suksess, er helt klart en av de største svakhetene i programmet. De Press var i lag med Kjøtt og The Aller Værste det som egentlig var pønk og new wave miljøet i Norge på denne tiden – for folk flest. De tre bandene dro da også sammen på en turné til Polen i 1981. En svært omtalt turné, som var den første større turneen med norske artister inn i Øst-Blokken. De Press var også noen av de første som leide inn produsent fra utlandet. John Leckie, som hadde produsert alt fra Pink Floyd til new wave band ble hyret av De Press.

En like stor feil er det å vise et klipp av Svart Framtid, med Geir Olav Burok på gjestevokal, der disse blir presentert som Betong Hysteria. Når dette klippet kommer med en kommentatorstemme som begynner å snakke om Oslos første pønk-klubb, Safety Pin Club, blir det helt galt. Begge nevnte band ble startet godt inn på 80 tallet, flere år etter at Safety Pin Club ble åpnet og stengt. Innslaget hadde forøvrig ikke noe å gjøre i dette programmet, på tross av at det er et interessant innslag, da programmet tematisk ble avsluttet ca 1981.

En evig diskusjon har nå blusset opp igjen med påstanden om at Pink Dirt ga ut den første pønkeplaten i Norge høsten 79. For det første ga Noregs punklag ut sin 7″ single i 1978. Riktignok var dette ingen andre enn humortrioen Prima vera, og hadde derfor muligens ingen ting med pønk å gjøre.

For det andre ga Arendalsbandet Impotents i 1978 ut Norges første kassett single, samt Norges første pønk utgivelse. De hadde bl.a. senere Dagbladet-journalist Tore Nesset i sine rekker.

Angående vinylutgivelser, går diskusjonen høylydt om hvorvidt Graxelaget er pønk eller ikke. Hvis Graxelaget sin 7″ ep er pønk så kom den også ut tidligere enn Pink Dirt sin 7″. Graxelaget ble anmeldt i Nye takter i november 79, der platen ble slaktet etter noter. Pink Dirt ble anmeldt i Nye takter i desember 79 sammen med både Front Page og Oslo børs. For å påstå at Pink Dirt var først, må man dermed avskrive Graxelaget som noe annet enn pønk.

Det man først må bli enig om er da; Hva er pønk? Undertegnede skal ikke strø mer salt i sårene nå, men har enda til gode å se en seriøs vurdering av hvorfor Graxelaget ikke er pønk på trykk.

På toppen av alt dette kommer utgivelsen til Børres kork, som aldri rakk å gi ut sin 7″ før de ble oppløst og distribusjonen var deretter. Om denne kom ut sommeren 79, og dermed slår både Graxelaget og Pink Dirt, er enda ikke avklart. Hvis påstanden om at Pink Dirt var den første norske pønk utgivelsen på vinyl opprettholdes, trenger dette en forklaring fra Norsk Rock seriens redaksjon.

Publisert:

Del: