Norsk Rockforbund har skrevet grundige kommentarer til begge de to utredningene som Norsk kulturråd sto bak i høst. Her er organisasjonens vurdering av “Populærmusikken i kulturpolitikken”, der Stein Andreasen og Kjartan Berge punkt for punkt går gjennom en rapport de mener har både sterke og svakere sider. – Utredningen er både kulturpolitisk og næringsmessig “naiv”, og mangler et viktig fokus på regionalt og lokalt nivå, der hvor aktiviteten faktisk foregår og den reelle talentutviklingen skjer, konkluderer NRF-ledelsen.

Stein Andreassen (NRF)

Av Stein Andreasen, daglig leder, og Kjartan Berge, styreformann, Norsk Rockforbund

Høringssvar på utredningen om populærmusikken.

1. Innledning
Først ønsker vi benytte anledningen til å gi uttrykk for at vi er veldig fornøyd med at populærmusikkfeltet er viet kulturanalytisk oppmerksomhet. Å ha et felles “verdensbilde” er viktig både internt i rock- og popbransjen, så vel som at det er viktig å få ting plassert i forhold til og fra den kulturelle omverden. Slik vil utredningen kunne bidra til ufarliggjøring av mange essensielle, og til nå manglende, overgripende musikk-debatter.

NRF er dessuten positivt til at man gir klare signaler om behov for et løft for hele feltet, et synspunkt som vi har forfektet lenge. Vi beklager samtidig utredningens manglende grundighet og konklusjoner på de mer konkrete områdene. Vi vil lenger nede i høringsuttalelsen benytte anledningen til å konkretisere dette. Hovedområder vi gjerne vil si noe mer om er:
– videreføring av tanken om musikkbransjen som en næringskjede
– behov for økt publikumsfokus i kulturpolitikken
– nærmere fokus på konsertarrangørens rammevilkår
– manglende offensivitet rundt kultur- og næringspotensialet
– det manglende fokuset mot de regionale og lokale leddene

NRF ser “Poputredningen” i nær sammenheng med den nylig fremlagte ensembleutredningen, og viser i hovedsak til den høringsuttalelsen for kommentarer rundt følgende spørsmål:
– behov for justering av de musikkpolitiske mål
– rock- og popens stilling i et sjangerfritt musikkliv
– om kvalitetsbegrepet
– Norsk kulturråds egnethet som utvidet forvalter av musikkmidler
– nærmere om forskjellige støttemodeller og deres relevans

2. Om avsender.

Norsk Rockforbund er en interesseorganisasjon for frivillige konsertarrangører av rock- og beslektet musikk. Vi hadde ved nyttår 188 medlemsorganisasjoner, med 33.911 enkeltmedlemmer. Høringsuttalelsene fremmer også synspunkter fremmet fra våre tre fagråd (Norsk Bluesunion, Norske Rockfestivaler og Fagråd for studentarrangører), to av våre medlemsorganisasjoner som var på høringslisten (Quart Festivalen og Cosmopolite), samt at vi har valgt å innarbeide kommentarer fra et regionalt kompetansesenter (Brak i Bergen).

3. Positive sider ved utredningen

Det gleder oss å se at utrederne påpeker at det nå er rom for mer sjenerøse kunst- og kulturoppfatninger enn tidligere; at man på samme tid kan like pop og opera. Dette underbygges av en anerkjennelse av de særegne kvalitetsrammer og estetiske forhold, en anerkjennelse som fra resten av kulturlivet har latt vente på seg unødvendig lenge. Ved at utredningen avmystifiserer etablerte “sannheter” om f.eks. artistenes inntektsnivå, gis det ytterligere påfyll til at pop- og rock bør tas på alvor i en moderne kulturpolitikk.

Næringskjeden
NRF gleder seg over perspektivet som er brukt i utredningen, ved at man gjennomgår de forskjellige leddene i næringskjeden, og deres rammevilkår. Vi er de første til å påpeke at også andre enn arrangørene har behov, og stiller oss spesielt bak tiltak om å styrke fokuset på managementleddet, behovet for økt spredning av norsk musikk via forbedrede innkjøpsordninger (f.eks. se til bokbransjens nivå) og etablering av virkemidler for økt bruk av norsk musikk på radio og tv. På grunn av at rapporten har næringskjede-perspektiv, så påpeker den ganske få konfliktområder mellom aktørene. Det rimer godt med NRFs oppfatning av dagens situasjon; at det jobbes konsentrert og bedre i mange leire, og at det er denne helheten som gir norsk musikk de store fremgangene for tiden.

Publikumsfokus i kulturpolitikken
Tradisjonell kulturpolitikk har enten fokus på produksjon av kunst og kultur av høy kvalitet, eller på massedeltakelse, altså å legge til rette for at folk over alt skal kunne få utøve amatørkorsangen sin etc. Det er lite fokus på massene som mottaker av kultur. En publikumsfokusert kulturpolitikk vil ha som mål å stimulere til produksjon av “god kunst”, foruten at den vil ha som sitt primære mål at kunsten skal nå ut til folk og dermed spille en
rolle. NRF mener at utredningen gir grunnlag for et økt publikumsfokus i kulturpolitikken, med rock- og pop som positive eksempler. Nærheten til publikum, både i konsertsalen og i forhold til økonomi gir, som utredningen påpeker, rom for en stadig dynamisk fornyelse. Publikum bør derfor, etter NRFs oppfatning, være en vesentlig sterkere premissleverandør for den levende kunstopplevelsen, og målrettet arbeid med publikumsutvikling må premieres og initieres i sterkere grad. Vi henviser her også til våre kommentarer om de musikkpolitiske mål i ensemble-utredningen, som vi da bl.a. mener bør justeres med en offensiv publikumstenkning .

Konsertarrangørenes rammevilkår
En forutsetning for å lykkes med å implementere en publikumsfokusert politikk er at det finnes et vitalt og kompetent formidlingsapparat (konsertarrangører) over hele landet. Konsertarrangørene står overfor store utfordringer knyttet til dyre tekniske produksjoner, høye markedsførings- og transportkostnader, stor utskiftning av frivillige medarbeidere og stadig økende krav fra publikum (som innebærer krav om økt profesjonalisering i flere ledd). Arrangørvirksomhet er forbundet med svært høy risiko, og kan reelt sett beskrives som å ha en skjør infrastruktur.

Derfor er det viktig både med støtte til arrangementer så vel som til kompetanseutvikling. Flere støtteordninger gjennomgås i utredningen (dog relativt overfladisk), og uprøvde modeller lanseres; bl.a. ren driftstøtte til spillesteder, transportstøtte og garantiordninger. NRF mener at alt dette må ses nærmere på. Vi fremholder likevel den dynamiske innretningen bak TTF-ordningens intensjon; om i hovedsak å være markedskompenserende og markedsstimulerende (fremfor rene kunststøtteordninger), som et essensielt prinsipp ved støtte til arrangørfeltet. Vi henviser igjen til vår høringsuttalelse om ensembleutredningen, med nærmere omtale av driftsstøtte, transportstøtte og garantistøtte.

Rammene på støtteområdet er i dag begrensede; og vi mener samtidig at det er på høy tid at bl.a. TTF-ordningen får et kvantitativt løft i sine bevilgninger. 4,5 millioner er alt for beskjedent for å kunne bidra til å bygge mer forutsigbare og bærekraftige strukturer i arrangør-Norge. I denne sammenheng er vi heller ikke fremmed for en reisestøtteordning for artister, men denne må ikke gå på bekostning av de allerede knappe midlene. Vi skylder vel å bekrefte at vi også oppfatter de sjangerspesifikke støtteordningene TTF-ordningen og Musikkverkstedsordningen som velfungerende.

Det er viktig for oss å påpeke at støtte til arrangører også er støtte til utøvere; det er bare en annen måte å innrette midlene på. Spillejobber gir inntekt til flere ledd i næringskjeden, og styrker dermed helheten. Og uten scene – ingen lokale helter.

Opplæring, kompetansebehov og kunnskapsinnhenting
Både nivået på, tilgjengelig mengde- og produksjonen av- kunnskap innenfor pop- og rock-segmentet er begrenset. Dette påpekes til stadighet i utredningen. NRF vil påpeke at det først og fremst er behov for kunnskapsinnhenting, dette da positivt sett på som en lite avansert forskning (der noe kan delegeres ut til organisasjoner, o.l.). Vi mener at det i denne sammenhengen spesielt er en del viktige økonomiske områder å se nærmere på; effektivitet i kulturlivet, kultur & næringspotensialene, optimale moms- og skatteløsninger for kulturfeltet, og mer konkret rundt publikumsutvikling.

At det er et åpenbart behov for et Institutt for Norsk Populærmusikk har vi heller ingen problemer med å slutte oss til. Det er behov for et mer stabilt akademia, det trengs en arena for å oppbevare feltets kulturhistorie, samt at det er behov for en koordinering av tilgjengelig forskermateriale Det bør imidlertid vurderes om Norsk musikkinformasjon eventuelt er den rette aktøren for å koordinere slikt arbeid, basert på deres korte virke som interesserte i rock- og popsegmentet.

Vedrørende kompetansebehov for arrangører, påpeker utredningen liten grad av kontinuitet i det frivillige arrangørleddet, kombinert med det økte behovet for ekspertise (juss, teknisk, sikkerhet, mm). Her er det behov for tilrettelegging i forhold til den nye virkeligheten! Vi erkjenner selvsagt behovet for stadig påfyll av kompetanse og dyrking av nettverkssamarbeid for den enkelte arrangør. Dette er NRFs hovedvirkeområde, et område som for de fleste andre sjangre og miljøer har vært begrenset til mye snakk og lite handling. NRFs egen faglige og pedagogiske kompetanse fra omfattende kurs- og seminarvirksomhet, våre nasjonale og nordiske nettverk, samt positive erfaringer fra dette relativt sjangerfrie fagfeltet, gjør at vi føler oss skikket til – som en nasjonal ressurs – å utvide aktiviteten på feltet betydelig.

Vi har tidligere påpekt et åpenbart behov for styrket management-kompetanse i Norge. Vår oppfatning er at det er nødvendig å poengtere at det er veldig forskjellige metoder som er relevante innenfor de enkelte leddene i næringskjeden, og at de enkelte kjenner dette best selv. For arrangør-opplæring vet vi at det er viktig å fokusere på de lokale utfordringene, og da sette de i et større perspektiv med resten av vår kunnskap. Vi har også angrepet behovet for opplæring i stort omfang ved at vi nå arbeider med en å lage en nettbasert grunnopplæring, en innføring i konsertarrangørens virkelighet; – og viktighet!

NRF støtter utredernes konklusjoner om at det er et stort misforhold mellom tilbudt opplæringsvirksomhet innenfor rock- og pop i forhold til andre sjangre. Kanskje spesielt i forbindelse med Kulturskolene synes vi dette er ekstra betenkelig, og at det bør gjøres strakstiltak. Vi savner også et fokus på arrangøropplæring her. Vi finner det også interessant at utdanningstilbudet på universitetsnivå har klare tegn av anakronisme, som vitner om at man ikke klarer å tilpasse seg endringer i samtidens musikalske utvikling. Vi registrerer som en begrunnelse de manglende lærerkrefter med formell kompetanse fra feltet (jfr. høna eller egget), og ber derfor om at fokus først rettes mot mulighetene i den store realkompetansen i feltet.

Vi vil også understreke Berkaaks poengtering av at det dyrkes frem mange sosiale kapasiteter i feltet (kanskje spesielt på studentstedene), som kan omsettes nesten direkte i høy kompetanse innenfor andre felter i nærings- og organisasjonsliv. Denne økende aktivaen som dette representerer, er imidlertid nå satt under press med kvalitetsreformen på høyskoler- og universiteter.

Implementering av ad-hoc grupperinger
Det Mie Berg Simonsen ganske festlig omtaler som NRFs “annet ansikt” føler vi har relevans for langt flere. Med det “annet ansikt” mener hun implementeringen og organiseringen av de mer uformelle fag- og segmentnettverkene våre; Norsk Bluesunion, Norske Rockfestivaler og Fagrådet for Studentarrangører. Det interessante er her hvordan vi har fokusert på å beholde nærhet og virilitet (ofte kalt “galskap”) i disse store, men mer ad-hoc pregede grupperingene, og hvordan det er organisert i forhold til et politisk, strategisk og formelt orientert styre i NRF. På et felt som pop-og rock tror vi det er spesielt viktig å ha rom for, og innse viktigheten av, å dyrke det sosiale fellesskapet. Vi poengterer derfor dette som en modell.

4. Uklare sider ved utredningen
Utredningen mangler dessverre stort sett konklusjoner, og gir få inngående og relevante drøftinger på de “utenom-estetiske” områdene . I fall det er utredernes rammebetingelser som har gjort det slik, så beklager vi dette. Utredningen er i seg selv for mangelfull og uklar til å kunne være anvendelig som et politisk redskap, og mest å betrakte som en døråpner i forhold til rocken- og popens inntreden i et mer anerkjent musikkpolitisk sjikt.

Manglende næringsperspektiv / sponsing
NRF har hele tiden påpekt en manglende næringsinnretning i utredningen. Ingen av utrederne har jobbet grundig med de svært så relevante økonomiske sammenhengene; kanskje noe av den viktigste argumentasjon om at rock- og pop bør være statlige satsningsområde. Nå har utrederne sikret seg litt ved her å definere seg kun i forhold til kulturpolitikken, men det burde i det minste ha fremkommet retninger for et videre arbeid her; ikke minst en start på en sortering av hvilket departement som skal få det store kultur & næringspotensialet på feltet til å vokse!

Det virker nødvendig å påpeke at det fra størstedelen av arrangørfeltet ikke lenger er viktig å beholde en kulturell autensitet via en anti-markeds holdning. Tvert imot oppfatter vi at de langt fleste anser samarbeid med næringslivet som nyttig, som et reelt krav i forhold til egen virksomhet, og at det etter hvert finnes såpass mange erfaringer på området som kan gi ”spøkelsene” en ryddig plass. Slike holdninger underbygger en, etter vårt syn, fornuftig og nødvendig finansieringstenkning, hvor aktører på rock- og popfeltet har mye å lære til andre.

Manglende fokus på regionalt og lokalt nivå
Utredningen mangler fokus på regionalt og lokalt nivå. NRF er av den formening at høy regional kompetanse er nødvendig for utvikling av et regionalt musikkmiljø, som tross alt er de viktigste rekrutteringsarenaene. Alt starter på det lokale øvingslokalet og på den lokale klubben, men det er laaangt fram til suksess. Vi tror at det er nødvendig med regionale kompetansesentre som kan jobbe med å styrke slike tiltak. Der kan man jobbe tettere for de enkelte aktørene enn de nasjonale organisasjonene, og for disse igjen er det viktig med regionale kontaktpunkt som kan hjelpe dem med å få ut informasjon. Realpolitisk er det også mye lettere med et sterkt regionalt ledd å få lokale politikere til å tenke rock og pop. Det synes også å være behov for å utvikle fylkeskommunale og kommunale strategier for delingsmodeller av kostnader på området. NRF mener at dette spesielt må ses i forhold til utredningens innspill omkring driftsstøtte til spillesteder. Vi har tidligere lansert et behov for minimum 6 regionale kompetansesentra.

Kulturrådets rolle
Utredningen sier lite om Norsk kulturråds fremtidige rolle på feltet; og hvilken rolle sjangernes egne spesialister bør ha i den fremtidige forvaltningspraksis (det hadde vel kanskje ikke heller vært relevant lesning om kulturrådet hadde anbefalt noe om kulturrådet…). NRF er som kjent fra andre sammenhenger ikke fornøyd med hvordan Norsk kulturråd har håndtert rock- og popforvaltningen de siste år. At vi trodde at Norsk kulturråd, med lange tradisjoner som institusjon for et “forfinet” kunstsyn, lett ville klare å ta i mot nye områder på en fortjent måte, har vist seg naivt. Med tanke på kulturrådets legitimitet som forvalter, så haster det å få satt klarere rammer på dette. Vi henviser altså til høringsuttalelsen på ensembleutredningen for en nærmere drøfting av dette.

Arrangørers innflytelse
Vi mener det er rimelig at arrangører med sin fagkompetanse og markedskjennskap bør være involvert der større midler til turnèer og arrangører fordeles.

En kulturpolitisk relevant feil i utredningen er på s. 71, hvor det står at NRF sitter i fagutvalg for musikk i Fond lyd og bilde. Dette stemmer ikke lenger, med begrunnelse i brev av 13.4.02 om at vi ikke er en rettighetshaverorganisasjon. Dette rimer altså ikke med vårt syn om fornuftig representasjon.

Manglende festivalfokus
Festivalene får svært lite oppmerksomhet i utredningen, og Quart festivalen ønsker å påpeke at de finner utredningen svært mangelfull i forhold til de utfordringene de står over for. Vi hadde alle store forventninger til gjennomgang av festivaldelen av Norsk Kulturfond. Det var med stor skuffelse vi innså at den største ordningen for våre medlemmer knapt var omtalt. Vi vil derfor med dette understreke viktigheten av å følge opp arbeid med å gjennomgå og tilpasse festivalstøtteordningens vurderingsparametere. Etter vår oppfatning er det på høy tid å vurdere om de kriterier man arbeider etter i denne ordningen er adekvate og hensiktsmessige. I den sammenheng vil vi uttrykke et sterkt ønske om at det strebes etter å legge forholdene til flere og konstruktive vurderingskriterier, parret med relevant korresponderende kompetanse i utvalget. Vi tenker da særlig på kriterier som fokuserer på forhold som publikumsutvikling og sunn økonomisk drift. Motivasjonen bak slike kriterier er å legge opp til en mer ryddig og oversiktlig saksbehandling, så vel som å bidra pedagogisk og oppdragende med hensyn til god og sunn festivaldrift. Samtidig ønsker vi å presisere at vi ikke har innvendinger mot å ha fokus på det kunstneriske, når man med det mener et godt og representativt program som passer godt med den respektive festivals profil. Mer om dette i våre kommentarer om kulturpolitiske mål i høringsuttalelse om ensembleutredningen.

Vi vil også påpeke at festivalene er svært forskjellige, og at det også er mange små festivaler med stor betydning for regionens musikkmiljø. At disse har TTF-ordningen som en statlig støtteordning er uhyre viktig. Dette til tross for en relativt liten grad av forutsigbarhet fra ordningen.

Banalisering av bluesen
Bluesen er sannsynligvis ikke forskernes favoritt, og blir dessverre kommentert på en for banal og populistisk måte. Dette gjelder omtrent alle områdene hvor bluesen er omtalt. Med tanke på den fantastiske fremgangen på feltet de seneste år, og hvordan sjangeren har klart å dyrke fram mange nye bluesstjerner, vitale arrangørmiljøer og et sterkt utvidet publikum er dette regelrett urettferdig.

Sjangerfrihet
Vi vil også benytte anledningen til å understreke utviklingen på arrangør- og spillestedssiden; der man i dag orienterer seg i forhold til stadig utvidet sjangermessig bredde. Det er nå naturlig å presentere både rock, pop, elektronisk, hip-hop, og til dels jazz, country og verdensmusikk av de samme aktørene. Sjangernedbrytningen oppfatter vi kun som positivt, både for publikum, og ikke minst for den musikalske utviklingen. Det er imidlertid ofte enighet om hva som er kvalitativt bra innenfor sjangrene, som betinger bred ekspertise i håndtering av så vel booking som behandling av søknader om støtte.

Cosmopolite vil, selvsagt støttet av NRF, gjerne presisere en spennende utvikling innenfor verdensmusikken, og vil poengtere bruken av levende musikk som effektfull sosialisering og identitetsskaping i integrering av nye landsmenn.

Prosessen bak utredningen
NRF har vært kritiske til flere sider ved prosessen rundt utredningen, ved bl.a. at man tidlig kunne se at den ville bli mangelfull på visse områder. Vi prøvde likevel etter beste evne å komme med innspill, hvilket det var fint rom for underveis. At utredningen ble tre måneder forsinket, og at de eneste som fikk lide for det var høringsinstansene, er ikke heldig.

Vektlegging av høringsuttalelsen
Vi antar at det er unødvendig å påpeke at høringsuttalelsene fra sjangermiljøene bør tillegges betydelig vekt i det videre arbeidet. Dette spesielt med tanke på at det er forskere som har laget denne utredningen, til forskjell fra flere andre sjangerutredninger som er foretatt av Norsk kulturråd.

5. Sammenfatning av NRFs høringsuttalelse

Utredningen gir et fint grunnlag for en ufarliggjøring av rock- og pop!

Utredningen påpeker behov for å videreutvikle alle ledd i næringskjeden, og representerer dermed en fornuftig helhetlig tenkning.

Utredningen gir oss relevant informasjon om åpenbare skjevheter
–ift. utdanningstilbud og behov på alle nivåer (spes. kommer kulturskolene dårlig ut)
–ift. hvor lite midler som går til innkjøpsordning her (vs. f.eks. bokbransjen)
–ift. gjengs oppfatning av utøveres inntektsnivå (den er lav!).

Utredningen støtter opp om et behov for et utvidet publikumsfokus i kulturpolitikken, og dermed en mer offensiv innretning på denne. NRF vil med vår kompetanse på arrangøropplæring kunne være en sentral aktør for å videreutvikle arrangører i Norge, uansett sjanger og nivå.

Utredningen støtter opp under et stort behov for kunnskapsinnhenting – og formidling – til hele feltet.

Utredningen er ikke konkret på tiltaksområdene, bl.a. ift støtteordningers innretning, festivalutfordringer og Norsk kulturråds rolle i den fremtidige forvaltningen. Den forsøker ikke å prioritere verken kortsiktige eller langsiktige behov. Norsk kulturråd må straks finne ut hvordan deres historiske kultursyn kan forenes med nye forvaltningsområder.

Utredningen er både kulturpolitisk og næringsmessig “naiv”. Omfanget av alle diskuterte tiltak ville blitt enormt, og utredningen kommer ikke engang med hint om hvem som skal ta tak i det store uforløste næringspotensialet for bransjen.

Utredningen mangler et viktig fokus på regionalt og lokalt nivå, der hvor aktiviteten faktisk foregår og den reelle talentutviklingen skjer.

Publisert:

Del: