Organisasjonen Music Export Norway (MEN), som er grunnlagt av sentrale institusjoner i norsk musikkliv, fremla nylig en rapport som viste til at norsk musikk opplevde en stor eksportvekst i perioden 1998-2001. Den 10. juni feiret norsk musikkbransje sin eksportsuksses med et lukket arrangement på klubben John Dee i Oslo. På scenen stod flere norske artister som man antar vil prege norsk musikkeksport fremover: Cato Salsa Experience, Ephemera, El Caco, Beady Belle, Thomas Dybdahl og Bertine Zetlitz. Ballade presenterer her utdrag fra den omfeirede rapport.

Bertine Zetlitz

Midt oppe i all gleden påpekes det imidlertid at det er en aktør som glimrer med sitt fravær, og det er norske myndigheter. I rapporten står det blant annet å lese at – ”Det er her snakk om eksportinntekter som tilflyter Norge uten noen samlet, koordinert og systematisk innsats fra myndighetenes side. Norsk musikk internasjonalt har i stor grad vokst fram på egen hånd.” Inger Dirdal, daglig leder i MEN, understreker dette og påpeker at situasjonen kunne ha vært enda bedre – Med en målrettet satsing som er aktivt støttet fra norske myndigheter, vil næringen kunne øke kraftig de neste årene, sier hun.

I rapporten kan man blant lese at man for å kunne samle inn og systematisere materiale har benyttet seg av en metode fra Sverige, som i flere år har produsert slike rapporter. Denne skiller mellom fire ledd i musikkeksporten, ”det skapende ledd”, som innbefatter artister, komponister, tekstforfattere og lydstudioer, ” det produserende ledd”, som vil si forlagshus og plateselskap, ”det selgende ledd”, som er grossister, musikkbutikker og musikkbutikk-kjeder og til slutt ”det støttende ledd”, som blant annet omfatter produksjonsutstyr, markedsføring og management og de profesjonelle interesseorganisasjonene som TONO, NCB, FONO og IPFI.
Det skilles også mellom de ulike typer inntekter, som er gruppert i tre hovedgrupper: Royalties/erstatninger, eksportinntekter av salg av norske fonogrammer og tjenesteeksport, som omfatter artistinntekter og lisensinntekter. Tallmaterialet er følgelig sammensatt og det er ikke alt det har vært mulig å beregne like nøyaktig. I rapporten kan vi lese at – ”Undersøkelsen omfatter ikke det støttende ledd – dvs. inntekter fra advokater, markedsførere, salg av produksjonsutstyr, etc. (som heller ikke vil bli tatt med i den danske undersøkelsen). Vi har også et inntrykk av at disse inntektene ville vært marginale. Det er heller ikke mulig å fange inn inntekter som artister får fra kontrakter inngått i utlandet. Her er det snakk om betydelige beløp som norsk musikkeksport går glipp av, men ingen kan si hvor store beløpene er. Slike tall blir også først eksportinntekter den dag de krysser grensen til Norge.”

Selv om ikke ”utflaggede” artister omfattes av rapporten, og selv om disse antaes å stå for et stor inntektstap, konkluderer den med at norsk musikkeksport i perioden 1998-2001 kunne beregnes til hele 210 millioner kroner. Dette tallet er basert på tilgjengelig statisk materiale fra sikre kilder som TONO, NCB, GRAMO, samt Statisk Sentralbyrå. I tillegg presenterte man et estimat som omfatter tjenesteeksport, men disse er tallene er fremdeles usikre. Problemene her bunner blant annet i at det er vanskelig å beregne tall fra multinasjonale forlagsselskaper med avdelinger i Norge, da disse overfører inntektene sine til sentrale nivåer i bedriften og ikke tilbake til sine norske datterselskaper. Ikke desto mindre mener rapporten å kunne konkludere med at det også her har vært en substansiell økning i inntekter og Dirdal mener å ha god grunn til å tro at de samlede inntektene kan være nærmere 250 millioner kroner tilsammen.
Selv om disse inntektene i norsk eksportsammenheng er relativt små, i alle fall hvis man sammenligner med olje – og gass eksporten, fremheves det i rapporten at økningen av norsk musikkeksport også innebærer mye Norgesreklame – ”I tillegg bidrar musikk og annen internasjonal kulturformidling til norsk ”merkevarebygging” i utlandet. Slike verdier lar seg ikke fange i tall.”
Imidlertid er rapportens hovedfokus på de faktiske økonomiske tall og konkluderer at: ”Denne undersøkelsen bidrar til er å påpeke at det eksisterer reelle verdier i musikk som eksportvare. Det er et godt grunnlag for optimisme på vegne av en bransje med potensial for ytterligere vekst.”

Publisert:

Del: