Erik S. Dæhlin er utvalgt til den årlige samtidsmusikkfestivalen ISCM World Music Days, som i år skal avvikles i Hong Kong. – En skal kanskje ikke “tukle” med Mozart. Jeg velger imidlertid å gjøre det, fordi jeg opplever kanoniseringen som svært merkelig. Den er kanskje ikke vanskelig å begrunne det rent historisk og økonomisk, men i en tid som visstnok er preget av pluralisme, har de aller fleste likevel en hang til å kanonisere og ikonisere komponister og andre kunstnere, sier komponisten.

Erik S. Dæhlin (Foto: Mona Møllebakken)

Den 30-årige Oslo-baserte komponisten har med verket “Mozart, You and Me” gjort inntrykk på den internasjonale juryen. Nå skal stykket fremføres i Hong Kong den 27. november.

— Det er selvfølgelig veldig gøy å bli valgt ut og videre bli spilt på andre breddegrader enn her i Norge. Sånn sett hadde det vært spennende å få være flue på veggen i Hong Kong for å se hvordan den re-lesningen av Mozart jeg har gjort, oppfattes av musikerne og publikum, dog selv om det ikke er det mest eksplisitt rabulistiske stykket jeg har gjort, sier Dæhlin.

Erik S. Dæhlin (f. 1976) er utdannet som slagverker ved konservatoriet i Tromsø i 1998. Som kammermusiker har han bred erfaring fra de fleste rytmiske og kunstmusikalske sammenhenger, og han har blant annet gjestet Ilios-festivalen, Festspillene i Nord-Norge, Ultima, Borealis- og Autunnalefestivalen. Ved siden av å være medlem i NING, slagverkensemblet Puls og halvparten av musikkperformanceprosjektet SPLOING, har han gjort flere radioopptak for NRK P2 og spilt inn fonogram med norsk samtidsmusikk.

Dæhlin, som også er leder av Ny Musikk Oslo forteller om verket ”Mozart, You and Me” og om sitt forhold til Mozart:

Tukler med Mozart

— En skal kanskje ikke “tukle” med Mozart. Jeg velger imidlertid å gjøre det, fordi jeg opplever kanoniseringen av Mozart (og flere andre komponister) som svært merkelig. Den er kanskje ikke vanskelig å begrunne det rent historisk og økonomisk, men i en tid som visstnok er preget av pluralisme, har de aller fleste likevel en hang til å kanonisere og ikonisere komponister og andre kunstnere. At kanonoserings-tankegangen tematiseres på World Music Days 2007 i Hong Kong hvor mitt stykke spilles, er jo nettopp interessant og spennende.

— Men min nysgjerrighet til fenomenet dreier selv like mye om det musikalske materialet og behandlingen av det. Utgangspunktet er Mozarts Divertimento i D, altså underholdningsmusikk – det passer jo også i vår tid…

— Det interessante ved nettopp å forholde seg til Mozarts musikk, er at jeg kan komponere og spille med avstand. Denne hovedideen er således immanent i materialet, men oppdages klarere når det settes i bevegelse gjennom mine lyder og mitt tonespråk, som er av i dag. Jeg betrakter i dette stykket støy og deformerte instrumentallyder som uttrykk for mangel på kildeinformasjon og tidens ”innbilte” slitasje på materialet. Jeg gjør bruk av forskjellige re-lesnings- og abstraksjonsteknikker for å bevege meg i denne avstanden til Mozart; noen ganger ganske nær, andre ganger lengre vekk.

Nær og fjern

— Musikk føles jo ofte mer eller mindre “nær” eller for den saks skyld “fjern”. Selv om jeg i likhet med mange andre har blitt innpodet med at Mozart er så universell og så “nær”, forblir hans musikk for det meste langt unna. Den er så vanskelig å gripe, så vanskelig å trenge igjennom. Dette kommer naturlig nok til syne på flere nivåer: en kan si at han er svært “nær” i kraft av hans sentrale posisjon i nettopp den kanoniserte sentraleuropeiske musikken, og således ved at jeg er nok en komponist som forholder meg til Mozart. Men videre kan en spørre om dette først og fremst kommer av vår tids oppfattelse av ham. Hvis så er tilfelle, kan det være at han er langt fjernere enn vi liker å innbille oss, forteller Erik S. Dæhlin.

Nettside: ISCM Hong Kong World Music Days 2007.

Publisert:

Del: