I kjølvannet av Norsk jazzforums (NJF) håndtering av utredningen ”Norske jazzensembler – dynamiske og forutsigbare”, har utredningsforfatterne Geir Lysne, Eirik Hegdal, Anders Eriksson og Olav Dale uttrykt mistillit og antydet dokumentforfalskning i NJFs behandling av utredningen. I et åpent brev til NJF har de fire formulert seks konkrete spørsmål som er publisert på Ballade. Kravet om at disse må besvares har fått stor oppslutning fra andre av NJFs medlemmer. NJF har forholdt seg taus til kritikken og spørsmålene, men lovet å komme på banen med oppklarende svar ”etter grundig behandling av spørsmålene” i styret. Nå har svaret kommet Ballade i hende og vi bringer det videre i uredigert form.

Norsk Jazzforum - logo (jazzforum.no)

Av styret i Norsk jazzforum

På styremøte i Kongsberg 3. juli 2004 behandlet styret i Norsk jazzforum saken om etablering av en ny offentlig støtteordning for store jazzensembler. Til grunn for behandlingen lå utredningen “Store Jazzensembler – dynamisk og forutsigbart”, bestilt av styret. Styret sluttet seg til utredningen med unntak av to punkt. Disse er:

Utredningens tekst:
2.1 Dynamisk og forutsigbart
I store jazzensembler har utøverne stor innflytelse på det kunstneriske uttrykket i forhold til tradisjonell kammer- og kunstmusikk. Musikerne har status som både komponister og solister i tillegg til å være tutti musikere. Dette gjør slike ensembler til en arbeidsform som ofte skaper kunstnerisk framdrift og utvikling – ensemblet er en kreativ kraft i seg selv.

Det store jazzensemblet må ha en klar identitet. Et slikt ensemble må ha mulighet til fleksibilitet samtidig som man tar vare på kontinuiteten. En annen svært viktig faktor for denne type ensembler, er at man holder fast ved den friske gløden det er i frilansvirksomheten. Det er med andre ord ikke nødvendig med personifiserte faste stillinger. Nå er det behov for å skape stabile og framtidsrettede forhold for store norske jazzensembler. Ensemblene må få tilført ressurser slik at arbeidet blir dedikert og inspirert, og i tillegg inneholde stabilitet og kontinuitet. Man kan ikke lenger leve med at musikk for store jazzensembler skal framføres av symfoniorkestre, militær-korps og distriktsmusikere med manglende kodeforståelse og vikarierende motiver.”

Styrets vedtak:
2.1 Dynamisk og forutsigbart
Et frigjørende element i jazz er improvisasjon. Et bindende element er sjanger-spesifikke kodeforståelser. Jazzutøverne har derfor spesielle kvalifikasjoner som en ikke kan forvente at klassisk trente musikere har da de i større grad er fortolkere.

I store jazzensembler har utøverne stor innflytelse på det kunstneriske uttrykket. Musikerne har status som både komponister og solister i tillegg til å være tutti musikere. Dette gjør slike ensembler til en arbeidsform som skaper kunstnerisk framdrift og utvikling – ensemblet er en kreativ kraft i seg selv.

Den tradisjonelle komponistrollen er også i endring og flere arbeider innenfor ”det åpne verk”-konseptet. Verket utvikles i samspill mellom improvisasjon og komposisjon. De store jazzensemblene vil derfor i tillegg til å imøtekomme idiomatiske krav, dekke noen av samtidskomponistenes behov for utvikling av ”åpne verk”. Fleksibilitet er altså forutsetningen for dette. Likevel må både ferdigheter og verk utvikles over tid. Kravet til kontinuitet er derfor like stort som i klassiske ensembler. Det uforutsigbare i musikalske prosesser og resultat kan bare foredles i den forutsigbare rammen som et fast ensemble setter.

Ett hjertesukk fra Oslo-filharmoniens sjefsdirigent André Previn uttrykker behovet for sjangerspesifikk kodeforståelse: “Arrangementer av jazz for symfoniorkester fyller meg med forferdelser, frykt og avsky”. (Og da skal man huske på at Previn har vunnet Grammy som jazzutøver).

På en annen side lever vi i en tid der sjangeroverskridelse og stilsammensmeltinger er en del av det kunstneriske uttrykket. I Norge har vi et enormt potensial i de mange musikerne som besitter disse egenskapene, men nesten ingen mulighet til å realisere det i et stort format. De egenskapene som har ført til internasjonal anerkjennelse av norske musikere innenfor ikke-klassiske sjangere, vil i store ensembler ha muligheten til helt egne kunstneriske nyskapninger.”

Det andre punktet er:

Utredningens tekst:
3.2 Kriterier
Det er et mål for den nye ordningen for store jazzensembler i Norge, å skape et bredt og variert tilbud på høyt kunstnerisk nivå. Utvelgelse av ensembler og tildeling av midler må gjøres på bakgrunn av søknad etter gitte kriterier. En innstillingsgruppe på fem personer oppnevnes av styret i Norsk jazzforum. Personene i gruppa må ha tilhørighet og/eller gode kunnskaper om store jazzensembler, og ha en sammensatt kompetanse innen det musikkfaglige- (utøvende og skapende) og formidlingsfeltet (det nasjonale og internasjonale).

Styrende kriterier for utvelgelse av ensembler bør være:
1. ensemblet må ha en fast besetning på minimum 12 musikere
2. ensemblet må ha eksistert som profesjonelt ensemble i minst 2 år
3. ensemblet må vise at det har en tydelig identitet
4. det legges vekt på norsk deltagelse blant utøverne
5. ensemblets oppgave skal være fremføring av jazzbasert kunstmusikk
6. lyddokumentasjon fra konsert og/eller utgivelse må fremlegges

Tildeling gis for fire år av gangen med mulighet for forlengelse med ytterligere én periode. Ensemblet rapporterer årlig til Norsk jazzforum.

Det skal ikke være mulig å klage på det faglige skjønn i forbindelse med utvelgelses-vedtak. Klager på saksbehandling skal rettes til styret i Norsk jazzforum.»

Styrets vedtak:
3.2 Kriterier
Det er et mål med den nye ordningen for store jazzensembler i Norge om å skape et bredt og variert tilbud på høyt kunstnerisk nivå. Utvelgelse av ensembler og tildeling av midler må gjøres på bakgrunn av søknad etter gitte kriterier. En innstillingsgruppe på fem personer oppnevnes av styret i Norsk jazzforum. Personene i gruppa må ha tilhørighet og/eller gode kunnskaper om store jazzensembler, samt ha en sammensatt kompetanse innen det musikkfaglige (utøvende og skapende) og formidlingsfeltet (det nasjonale og internasjonale).

Styrende kriterier for utvelgelse av ensembler bør være:
1. Ensemblet må ha en besetning på minimum 12 musikere
2. Ensemblet må ha eksistert som profesjonelt ensemble i minst 2 år
3. Ensemblets oppgave skal være fremføring av jazzbasert kunstmusikk
4. Lyddokumentasjon fra konsert og/eller utgivelse må fremlegges

Tildeling gis for fire år av gangen. Ensemblet rapporterer årlig til Norsk jazzforum. Det skal ikke være mulig å klage på det faglige skjønn i forbindelse med utvelgelses-vedtak. Klager på saksbehandling skal rettes til styret i Norsk jazzforum.»

Bakgrunnen for styrets vedtak er at det anså utredningens forslag på begge disse punktene som lukkende og avgrensende overfor potensielle ensembler og musikere til ordningen.

I pkt 2.1: Den vedtatte teksten har tatt høyde for større sjangerspredning og -overskridelse. Samtidig er det gjort et forsøk på å styrke den kunstneriske argumentasjonen for ordningen.

De vesentligste forskjellene finner vi i pkt 3.2.
Kriterier:
1. fast besetning er tatt ut
3. punktet om identitet er tatt ut
4. punktet om vektlegging av norsk deltakelse er tatt ut

I den påfølgende tekst er ”med mulighet for forlengelse med ytterligere én periode.” tatt ut.

Alt dette er gjort for å åpne opp for flere muligheter. I mange tilfeller vil en fast besetning være å foretrekke, men det vil være en kunstnerisk overstyring å utelukke mer fleksible ensembletyper som klart har sin berettigelse og sine fordeler. Det samme gjelder det med identitet. Det ville være feil av Njf å begrense et ensembles muligheter til dynamisk kunstnerisk profilering. Styret kan heller ikke forsvare at ensemblets medlemmer skal gis statsborgerlige restriksjoner. Ensemblet vil være en del av en norsk ordning, og musikernes nasjonalitet bør reguleres av kunstneriske og praktiske hensyn.

Utredningens tekst om tildelingsperioder inneholder en inkonsistens. Denne er rettet gjennom styrets vedtak.

Styrets vedtak åpner opp for flere ensembler enn utredningen. For eksempel ville Trondheim Jazzorkester, Circulatione Totale, No Spaghetti Edition og Jon Balkes Magnetic North vært utelukket fra ordningen. Det burde ikke være vanskelig å finne flere.

I den videre saksgang skjedde det dessverre en ytterst pinlig protokollfeil. Denne og den videre prosess er beskrevet og beklaget i følgende brev til utrederne Geir Lysne, Eirik Hegdal, Anders Eriksson og Olav Dale:

“Til Olav Dale, Anders Eriksson, Eirik Hegdal, Geir Lysne

Oslo 02.06.2006

Vedr. store jazzensembler og brev fra deler av utredningsgruppa

Styret i Norsk jazzforum behandlet i sitt styremøte 27. og 28. mai 2006 brevet fra deler av utredningsgruppa, og fattet følgende vedtak:

“På bakgrunn av brev mottatt 05.04.06 vedrørende Norsk jazzforums utredning om store jazzensembler, har styret i Norsk jazzforum blitt oppmerksom på at det skjedde en feil i protokollgodkjennelsen av sak S-SAK 12/04 fra styremøtet i Kongsberg 02.07.2004.

Den formelle feilen består i at endringene i det opprinnelige dokumentet framlagt av utredningsgruppa ikke er protokollført. Utredningen ligger med noen justeringer til grunn for styrets vedtak i saken. Disse justeringene ble ved en inkurie ikke protokollført og vedlagt dokumentet, men ført direkte inn i dokumentet. Styret er inneforstått med at denne feilen har medført at utredningsgruppas medlemmer har blitt tillagt standpunkter som de ikke står inne for. Dette beklages på det sterkeste og styret i Norsk jazzforum tar det fulle og hele ansvaret for denne feilen. Styret ønsker også å beklage uheldig ordvalg i informasjonen i etterkant av landsmøtet.”

Styret i Norsk jazzforum vil nå korrigere protokollfeilen i utredningens innledning slik at styrets justeringer kommer tydelig frem i det vedtatte dokumentet, og slik at utredningsgruppa ikke framstår som ansvarlige for det endelige vedtaket.

På bakgrunn av brevet fra utredningsgruppa ønsker styret å presisere at endring av utredningen ble gjort før offentliggjøringen av dokumentet i juli 2004. Norsk jazzforums medlemmer, og derav landsmøtedeltakere, fikk informasjon om utredningen allerede i juli 2004 gjennom medlemsskriv, nettside og medier. Utredningen har vært tilgjengelig for nedlastning på Njf nettsider like lenge, så deltakerne har hatt god tid til å gjennomgå utredningen i forkant av landsmøtet.

Styret ønsker også å presiserer at landsmøtet står fritt til å fremme benkeforslag, og at organisasjonens styre og administrasjon alltid må forholde seg til landsmøtets vedtak.

Protokollfeilen har ingen konsekvenser for etableringen av støtteordning for store jazzensembler, og det arbeides aktivt videre for å etablere fem store profesjonelle ensembler i en slik nasjonal støtteordning i tråd med landsmøtets vedtak.

Med vennlig hilsen
Norsk jazzforum

Harald Devold
styreleder”

Dette brevet ble forfattet og vedtatt i styremøte i Bergen 28. mai 2006. Samme styremøte vedtok også følgende erklæring:

“Norsk jazzforum (Njf) er gjort kjent med at kulturdepartementet vurderer å finansiere Trondheim Jazzorkester (TJO) over statsbudsjettet etter knutepunktinstitusjonsmodellen.

Som innspill til statsbudsjettet 2007 vil styret i Norsk jazzforum stadfeste at vår handlingsplan vedtatt på Norsk jazzforums landsmøte på Voss 22.-24. april støtter et slikt initiativ og en slik finansieringsmodell.

“Pkt 8. Storband/store jazzensembler
(…)På det profesjonelle området er det et mål å etablere en ny offentlig støtteordning for større jazzensembler slik det er beskrevet i utredningen ”Store Jazzensembler – dynamisk og forutsigbart”. Trondheim Jazzorkester prioriteres som det første ensemblet i denne satsingen.”

Den andre konkretiseringen av handlingsplanen vedrører Vestnorsk jazzsenter:

«Pkt. 5 Regionale jazzsentre
(…)Det er viktig at de regionale sentrene utvikles til profesjonelle og effektive formidlingsenheter. Njf skal arbeide for at Vestnorsk Jazzsenter blir knutepunktinstitusjon i 2006.”

Dette vedtaket oversendes Kulturdepartementet, Vestnorsk jazzsenter og Midtnorsk Jazzsenter i brevs form.”

Forankringen av denne erklæringen ligger i landsmøtevedtaket, men den ligger også i utredningen, som på dette punktet er sammenfallende med styrets vedtak av 3. juli 2004.

3.3 Økonomi

Årlig finansiering
2005
2006
2007
Tilskudd fra staten
1 400 000
3 000 000
5 000 000
Tilskudd fra regionen
300 000
2 100 000
3 800 000»

Dette innebærer en finansieringsmodell som inkluderer en sterk regional komponent, og er dermed sammenfallende med knutepunktsfinansieringsmodellen.

Styret er orientert om at Trondheim Jazzorkester er foreslått tildelt 1 mill i Statsbudsjettet for 2007 med knutepunktsfinansiering som forutsetning. Landsmøtevedtaket “Trondheim Jazzorkester prioriteres som det første ensemblet i denne satsingen.” er dermed oppfylt. Arbeidet med å finansiere andre større ensembler fortsetter med uforminsket kraft.

Trondheim, 8. oktober 2006

Med vennlig hilsen
Styret i Norsk jazzforum

Publisert:

Del: