Publisert:

Del:

Flere sentrale aktører i norsk musikkliv har nå flyttet sammen i Nasjonalbibliotekets nyrestaurerte bygg i Drammensveien 42. Det dreier seg bl.a. om Norsk Jazzarkiv, Norsk Visearkiv, Nasjonalbiliotekets musikksamling og Musikkinformasjonssenteret. Ballade vil den nærmeste tiden la disse aktørene få presentere seg selv, sin historie og fortelle litt om hva de kan tilby sine brukere. Først ut i denne serien er Norsk Jazzarkiv, som ble etablert i 1981. Daglig leder Finn Kramer-Johansen har hermed ordet.

Finn J. Kramer-Johansen, Norsk Jazzarkiv

Av Finn J. Kramer-Johansen, daglig leder i Norsk Jazzarkiv

Intro: Da den 1. verdenskrigen var over, slo den nyeste amerikanske moten inn over kontinentet.

Også i Norges hovedstad skulle alt være ”jazz”. Jazzbegrepet dekket alt som var vilt og nytt. ”Jazzdansen” var høyeste mote og ble behørig demonstrert på juleballet på skolene i Kristiania det året. I 1921 kom de to første utenlandske jazzbandene til hovedstaden, nemlig det engelske Feldman’s Jazz-band, og “The 5 Jazzing Devils” – ifølge annonsen direkte fra Amerika. De første utenlandske musikerbesøkene var viktige inspirasjonskilder for dannelsen av de første “jazzband” i Kristiania på 20-tallet.

Men allerede fra 1908 og utover gjorde norske trekkspillere en rekke innspillinger av ragtime-melodier og annen jazz-beslektet amerikansk musikk, og bl.a. disse var med å forberede norske ører for det som skulle komme. De norske jazzpionérene på 20- tallet spilte nok tidens populære dansemelodier i lett synkopert stil, fjernt fra det ettertiden vil kalle jazz, men utpå 30-tallet finner vi de første rene norske jazzinnspillinger.

Siden denne spede begynnelsen har jazzen vært en del av norsk kulturliv som man kan følge gjennom oppgangstider og nedgangstider, stilmessig utvikling, plateproduksjon, jazzklubbers oppblomstring og fall, besøk av de store utenlandske stjernene, utdanning, journalistikk, organisasjonsarbeid, forskning og internasjonal anerkjennelse for en rekke norske jazzmusikere.

Målsetting og oppgaver

Det er denne historien i alle sine fasetter som institusjonen Norsk Jazzarkiv skal ta vare på for ettertiden. Jazzens historie i Norge må være med for at norsk musikkhistorie og kunnskapen om norsk musikk skal være fullstendig. Derfor er den viktigste og overordnete målsettingen for Norsk Jazzarkivs virksomhet å bidra til økt kunnskap og informasjon om jazz i Norge i fortid og samtid gjennom dokumentasjon og kompetanseoppbygging og å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for så mange som mulig. Norsk Jazzarkiv har siden starten i 1981 derfor hatt sine viktigste oppgaver innen innsamling, dokumentasjon, informasjon og forskning.

Organisasjon

NJA ble startet i 1981 av en gruppe entusiaster og ildsjeler med samler, diskograf og jazzhistoriker Johs Bergh i spissen. Arkivet er altså en privat stiftelse og styret er sammensatt av representanter for større forsknings-, arkiv- og musikkfaglige institusjoner.

Det faglige arbeidet følges opp av et faglig utvalg og arkivets ansatte. Den formelle organiseringen sørger for både betryggende styring fra tunge institusjoner med til dels tilsvarende virksomhet som NJA og en sterk jazzfaglig forankring. Arkivet mottar driftstilskudd over statsbudsjettet. De beskjedne tilskuddene medfører at det bare er rom for én fast stilling, men arkivet engasjerer i tillegg medarbeiderer til avgrensede prosjekter.

Samlingene

Arkivet har gjennom årene bygd opp omfattende samlinger av ulike materialtyper som samlet gir en enestående dokumentasjon av jazzens utvikling i Norge. De viktigste er lydsamlingen med både private opptak fra klubber og festivaler og utgitte fonogrammer. Ellers finnes det fotosamling, videoer, utklipp, tidsskrifter og bøker. Samlingene inneholder både kjent og sjeldent materiale.

Det er med en viss ærefrykt vi håndterer det originale arkivet til Norges første jazzklubb, Oslo Rhythm Club fra 1936, som Johs Bergh entusiastisk karakteriserte som ”jazzhistoriske dødehavsruller”. Eller Jan Garbareks første, sjeldne LP ”Til Vigdis” fra 1967, de originale håndtegnede plakatene til konserten der opptaket ble gjort og fotos fra denne begivenheten. Arkivets viktigste og egentlige ressurs er samlingene, sammen med den kompetansen som er bygd opp hos ansatt(e!) og andre medarbeidere (faglig utvalg).

En forutsetning for å kunne bygge opp samlingene er at institusjonen har tillit og godt omdømme hos potensielle donatorer. Den aller største delen av samlingene er gitt arkivet som gave av samlere som oppfatter arkivet som det rette stedet for sine kjære minner og at de kan stole på at materialet blir behandlet med den rette respekt og forsiktighet.

Forskning
Norsk jazzhistorie som forskningsfelt har i beskjeden grad vært gjenstand for interesse i de akademiske miljøer. Da NJA ble opprettet i 1981 var store deler av norsk jazzhistorie ubeskrevet og dermed ukjent. En viktig oppgave for arkivet var derfor å initiere forskning på dette området. Det ble da også utenfor det akademiske miljøet at selve grunnforskningen og dokumentasjonen av norsk jazzhistorie skulle komme til å foregå. Tre forskningsprosjekter på norsk jazzhistorie fra den spede begynnelse og frem til 1960 ble utført av Johs Bergh og Bjørn Stendahl i regi av Norsk Jazzarkiv. Etter Johs Berghs død i 2001 fortsetter Bjørn Stendahl dette arbeidet alene.

Nå gleder Jazzarkivet seg over at det stadig blir flere studenter som velger oppgaver med emner fra norsk jazzhistorie. Den første doktorgraden kom ved Universitetet Trondheim i 1995 med Tor Dybos avhandling Jan Garbareks musikk i en kulturell endringsprosess.

Det har også vært viktig å styrke det faglige miljøet rundt arkivvirksomhet og forskning. Vi har derfor to ganger arrangerte nordiske konferanser på dette området, den siste i 2002.

Formidling

Arkivet har, ved siden av daglig veiledning til studenter, journalister og forskere, prioritert formidling av det jazzhistoriske grunnarbeidet som Johs Bergh og Bjørn Stendahl har gjort.

Blant arkivets egne, til nå 13 publikasjoner (http://www.jazzarkivet.no/publist.htm), står derfor deres tre jazzhistoriebøker samt Johs Berghs diskografi sentralt. (http://www.nb.no/norskjazz/index.html) I tillegg må nevnes Johs Bergh og Jan Evensmos solografiarbeid, og Steinar Kristiansens bidrag til nyere norsk jazzhistorie i bl.a. i Aschehoug Forlags Norges musikkhistorie, bind 5.

Sentralt i jazzen står jo likevel den klingende lyd og arkivet har ønsket at de jazzhistoriske bøkene skal kunne ledsages av lydeksempler. Sammen med plateselskapet Herman records
har derfor arkivet gitt ut fem CDer med representative lydeksempler og som dekker samme tidsperiode som de tre bøkene og videre fram til 1980. Se www.jazzarkivet.no/plater.htm.

Arkivets internettsatsing er nettstedet “jazzbasen.no” -som interesserte finner på http://www.jazzbasen.no.

Nettstedet er etablert i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og er en kunnskapsbase for norsk jazzhistorie. Det sentrale elementet er en avansert database med diskografisk informasjon basert på Norwegian Jazz Discography med senere tilvekst. I tillegg finnes biografier over sentrale norske jazzutøvere, jazzhistoriske oversikter, et fotogalleri og ikke minst to timer med lydeksempler fra norsk jazzhistorie. Sidene er på både norsk og engelsk.

I tillegg har arkivet produsert og bidratt til historiske utstillinger, arrangert temakvelder og bidratt i ulike fora med foredrag med emner fra norsk jazzhistorie.

Avslutning

Jazzen står sterkt i Norge i dag, og norske jazzmusikere får fin oppmerksomhet fra utlandet. Musikken utvikles og endres videre slik den har gjort siden den spede begynnelse. På samme måte som vi dokumenterer de tidligste impulser skal samtidens uttrykk og aktiviteter dokumenteres. Dagens hendelser påvirker også hvordan vi tolker (og lytter til) fortiden. Slik sett er det nok av oppgaver fremover. Norsk Jazzarkiv er en meget liten og spesialisert institusjon. Kanskje har denne type virksomheter likevel en viktig funksjon i en verden der formidling og informasjon i økende grad kan virke omtrentlig og upresis, og der teknologien gjør det mulig å formidle før det er tenkt. Tjenester fra tyngre kunnskapsbaser blir viktige i en slik virkelighet.

Når nå NJA har kommet på plass i Drammensveien 42, ser vi fram til å fortsette det gode samarbeidet med våre ”gamle” samboere, Norsk visearkiv og MIC, og å utvikle nye og nyttige samarbeidsformer med Norsk Musikksamling og avdelinger og virksomheter i Nasjonalbiblioteket ellers.