Helgen før midtsommer feirer syv sentrale aktører på den norske scenen for elektronisk musikk opprettelsen av en ny felles hjemmeside, sin egen eksistens og norsk elektronisk musikks anerkjennelse her hjemme og på stadig nye europeiske territorier. Mental Overdrive, Kim Hiorthøi, Rune Lindbæk, Bjørn Torske, Annie + Mikal Telle, Eivind Aarsets Electronique Noire er blant de mange opptredende på Blå og Fabrikken 20. – 22.juni.

Kim Hiorthøy (foto: NRK Filter)

I bresjen for dette kvalitetsarrangementet for elektronisk musikk står den nyopprettede Frost World Recordings labelen hvor Aggie “Frost” Peterson vil slippe sine utgivelser, Bjørn Torskes gjenfødte Footnote, Per Martinsens Love OD, nybruddsnuhouse og moderne jazzpioneren Jazzland Recoords, støy/elektronikaselskapet Smalltown Supersound og kule Telle Records.

På scenen finner man noen av de mest sentrale representantene for dagens scene og viktige figurer i oppbyggingen av dette musikkmiljøet her i Norge. Festivalen tar mål av seg til å bryte ned grensene mellom tildels relativt sekteriske og smale miljøer, og oppfordrer til musikalsk åpenhet. Det gjør de ved å bringe sammen artister med utspring fra tildels ganske forskjellige scener. Håpet er å åpne publikum for spennende, beslektede musikalske uttrykk.

Derfor får vi torsdag om tre uker en kveld der Eivind Aarsets Electronique Noire opptrer sammen med drum`n`bass-Dj Doc L Jnr og en ukjent overraskelse. Fredag 21. juni vil de unge markante kvinnelige artistene Frost og Annie stå for noe av den mer pop- og discoinfluerte siden av festivalprogrammet. De vil være i tett samspill med den lekne multikunstner Kim Hiorthøy, Tellegründer Mikal Telle og hovedstads-Dj og etterhvert labelsjef Prins Thomas.

Lørdagen skilter Blå med veteran-dj Pål “Strangefruit” Nyhus som har vært en sentral skikkelse i miljøet helt tilbake til de tidlige ravene, Xs to the Ravezone og frem til og med i dag, der han blant annet jobber med jazzmusiker Nils Petter Molvær. Med Volcano, Those Norwegians, Drum Island og nå med eget soloprosjekt og moonflowers er Rune Lindbæk en av de første og lengstlevede suksessene på utenlandske dansegulv. En annen veteran er Bjørn Torske som først markerte seg på utenlandske labler som R& S Records, Apollo og Djax under navn som Ismistik, Krisp med mer før han tok sitt eget navn og viste Norge og verden hvordan deephouse kunne gjøres med “Nede i Myra”, som i disse dager reutgis av Telle Records. En annen Tellekant er Datarock. Dum disco, Devo og Talking Heads nevnes blant referensene til denne Bergensduoen, som utmerket seg ved den hjemmebrente, håndmalte “demo/Greatest Hits”-Cd-utgivelsen, hvor en Dagblad-anmeldelse ble limt på coveret.

Landets kanskje fremste trommetalent Martin Horntveth har fascinert noenhver gjennom sin uregjerlige, skakke og ustyrtelig oppfinnsomme drill`n`bass-elektronikaekvipasjer. Nå ser det ut som hovedprosjektet Jaga Jazzist står overfor et europeisk gjennombrudd. I skyggen av dette får flere og flere både ører og føtter opp for hans eget angrep på støyelektronika. Det blir også tid for nostalgi. I Fabrikken vil man denne dagen arrangere et godt gammeldags rave, hvor Bjørn Torske vil finne frem plater fra tiden da han opptredte som Dj Beyond, Ismistik og Krisp. Likeledes vil Per Martinsen spille låter han spilte på den tidens omreisende ravesirkus Xs to Ravezone, og Dj Peer vise hvordan han vant norske og britiske klubbhjerter. Telle Records nye ravekonge Skatebård vil krone aftenen med et livesett.

Ved siden av den moderne jazzen og de ekstreme metallavgrensingenes avarter er det først og fremst den elektroniske musikken som har brakt Norge ære i utlandet. Dette til tross for at det er nå når lo-fimusikkens aktører kommmer ut på utenlandske konsertscener at norske medier gjengir utenlandsekporten av norsk musikk og et større total bilde av norsk musikkliv.

I et land hvor likestrømsmusikken, og i beste fall multinasjonal “indiemusikk”, er så godt som de eneste kreftene som virker i offentligheten, rår motkreftene. Det finnes mange eksempler på at det er i de smaleste og mest konfronterende genrene Norge gjør seg gjeldende. Artister innenfor støyscenen og blackmetall har gjort Norge og norsk musikk kjent i utlandet, men høstet lite gevinst for dette på hjemmemarkedet inntil nylig. Likeledes er det med den elektroniske musikken før Røyksopp, tross at landet vårt har hatt en rekke viktige skikkelser på den internasjonale scenen.

Få musikalske stilretninger har samme bredde og mangfold som den elektroniske musikken i dette landet. Festivalen +47 står som et bevis for den allsidighet og nyanserikdom som finnes på denne scenen her hjemme. Et resultat av det arbeidet viktige foregangsfigurer som Geir Jenssen, Vidar Hansen, Per Martinsen og Bjørn Torske med flere har lagt ned i tidlige år, og som har blitt fulgt opp i de senere årene, blant annet av aktørene på denne festivalen.

Nå vil de feire seg selv. Publikum vil nok kjenne sin besøkelsestid når den elektroniske musikken nå endelig har fått sin egen “Øya-festival”. Dugnadarrangementet i Bergen og den andre Fløienfestivalen i Bergen beviste markedet for egne elektronikaarrangementer her hjemme.

Mer om festivalen vil du snart finne her.

Publisert:

Del: