– Som eget fagråd underlagt Norsk Rockforbund støtter Norsk Blues Union Rockforbundets høringsuttalelse til populærmusikkutredningen, skriver Morten Omlid i Norsk Blues Union i sitt svar til Kulturrådet. Han synes at utredningen har et til dels sterkt nedlatende syn på bluesmiljøene og bluesmusikken, og mener at særlig Odd Are Berkaaks virkelighetsbeskrivelse ikke kan stå ubesvart.

Kristin Berglund (Foto: Bluesfestivalen Soulsvær og Lofoten Bluesklubb)

Av Morten Omlid, daglig leder Norsk Blues Union

Høringsuttalelse fra Norsk Blues Union – Populærmusikkutredningen

Som eget fagråd underlagt Norsk Rockforbund støtter Norsk Blues Union NRF sin høringsuttalelse til populærmusikkutredningen. Norsk Blues Union vil derimot kommentere det som NRF beskriver som banalisering av bluesen i sitt høringssvar.

NBU viser i denne kommentaren til flere beskrivelser av blues som etter vår mening er feilaktige, eller basert på feil grunnlag.

S. 174 – bluestekster
Norsk Blues Union synes utredningens fremstilling av bluestekster inneholder enkelte gode poeng. Samtidig vitner fremstillingen om et populistisk syn på musikkformen blues, som dessverre fremdeles florerer i en del miljøer.

Det å si at “I og med at dette (blues) er en temmelig lukket sjanger med fastlagte skjemaer skal man være uhyre dyktig for å tilføre noe nytt som legitimerer plateinnspillinger” er etter vår mening et uforståelig utsagn. Det at man legger inn en generell negativ beskrivelse av en musikkform i et avsnitt som skal være en beskrivelse av bluestekster, ser vi også på som underlig. Skal man allikevel komme med en omtale av musikkformen i dette avsnittet, bør det være av en mer nyansert art. Norsk Blues Union har som et av sine formål, vedtatt i sin strategiske plan, å skape et godt omdømme for blues i Norge, ved blant annet å fjerne feilaktige holdninger og omtaler av blues både som musikkform og et levende musikkmiljø. Man må være klar over at blues i utgangspunktet er en svært åpen sjanger, hvor det meste er lov, både rytmisk og tonalt. Det at en del utøvere har valgt å låse seg til primært et tolvtakterskjema, kan enten være et kunstnerisk valg, eller rett og slett lite inovativ tenkning fra artisten. Dette har ikke noe med en lukket sjanger og en begrenset musikkform å gjøre. Blues er i tillegg en musikkform som er inkorporert i veldig mange andre populærmusikalske sjangere, som for eksempel funk, rock, r&b, roots, jazz og country.

Det at man må være spesielt dyktig i bluessjangeren “grunnet påstanden om sjangerens fastlagte skjemaer “for å kunne legitimere plateutgivelser, er etter vår mening et utsagn basert på myter og usannheter.

I en slik sammenheng må det også nevnes at hele det norske bluesmiljøet, med 75 bluesklubber, flere store festivaler, mange artister på høyt internasjonalt nivå, stor rekruttering blant nye artister osv, er bygd opp rundt åpenhet og et inkluderende miljø for alle typer mennesker. Miljøet er fritt for sosiale koder og andre signaler som kan være med på å gjøre miljøet ekskluderende.

Når det gjelder norske bluesartister finnes det flere gode eksempler på nytenkning og nyskaping innen musikkformen, fri for misforståelsen om at blues nødvendigvis må forholde seg til fastlagte akkorder og rytmeskjemaer. Man må ikke glemme (ha kunnskap om) at blues i sin opprinnelse var fri for rytmiske, tonale akkordmessige konvensjoner.

Det at svært mange norske bluestekster blir betegnet som “oppskriftsblues” kan NBU i en del tilfeller være enige i. Men det er for enkelt å nevne kun Kåre Virud og Lars Saabye Christensen som artister som har tekster utenfor – etter vår mening fordomsfulle – betegnelsen “oppskriftsblues”. Et annet godt eksempel er Kristin Berglund, en artist som med sine realistiske tekster bl.a. setter bluesen i et moderne kvinneperspektiv. Det må i denne sammenheng informeres om at de aller første bluesinnspillingene på 1920 tallet i all hovedsak ble gjort av kvinnelige artister.

Dette er også viktig å få med seg at blues er en viktig muntlig uttrykksform.

Ta eksempelet Charlie Patton, en av bluesens pionerer, som av flere av rockens fremste låtskrivere – deriblant Bob Dylan – omtales som en svært betydningsfull tekstforfatter.

Hans tekster var rein sosialrealisme som omhandlet faktiske forhold i et avgrenset område i Mississippi. Her ble ingenting skult, det var “tell it like it is” som gjaldt. Bob Dylan har laget flere tekster influert av Charlie Pattons “fortellinger”. Dette er bare ett eksempel som viser urimeligheten av forfatterens beskrivelse av blues som muntlig utrykksform.

NBU synes heller ikke at Odd Are Berkaaks beskrivelse av blues på side 216. kan stå ubesvart. Vi mener beskrivelsen av dagens blues og det norske bluesmiljøet er under enhver kritikk. NBU hadde forventet at bidragsyterne i utredningen hadde et mer oppdatert syn på musikkformen blues, og lot være å forfekte populistiske og banale holdninger til denne sjangeren.

NBU synes det blir helt galt at det i en så viktig utredning står skrevet at store deler av miljøet oppfatter blues som harry. Vi går ut fra at forfatteren med dette mener at store deler av hele det norske musikkmiljøet har en slik oppfatning. Vi som jobber med blues og det norske bluesmiljøet til daglig er selvfølgelig klar over at det finnes enkelte miljøer og grupperinger som er kritiske til selve musikkformen, selv om denne gruppen blir stadig mindre, etter hvert som det – i tillegg til allerede etablerte artister – dukker opp nye populære band og artister med klare bluesreferanser og som offentlig går ut og hyller blues som musikkform. Det må også sies at blues som egen musikkform på verdensbasis er inne i en spennende utvikling med blant annet plateselskapet Fat Possum som en viktig aktør.

Det at Berkaak beskriver bluesmiljøet som harry og et miljø som blir assosiert med bygdefyll og bråk, er etter vår mening å gå langt over streken. Vi er fullstendig klar over at enkelte i musikkmiljøet forfekter et slikt syn. Samtidig vet vi at personer som seriøst følger med på hva som skjer i det norske musikkmiljøet, blues inkludert, selvfølgelig ikke deler en slik oppfatning. De norske bluesfestivalene er blant landets mest besøkte musikkfestivaler; for eksempel kan Notodden Blues Festival i år vise til 23000 solgte billetter. Samtidig melder politiet om særdeles lite bråk og fyll. Regelen for Notodden er at det under bluesfestivalen ikke er mer bråk og fyll enn under en helt vanlig helg.

NBU håper med dette at utrederne tar denne kommentaren fra NBU til etterretning, og at man gjør en nærmere gjennomgang av bluesens omtale i utredningen.

Vennlig hilsen Morten Omlid
Daglig leder Norsk Blues Union

Publisert:

Del: