Mens mange norske rappere sliter med framdriften, er en rekke norske hiphop-produsenter på frammarsj i utlandet. StarGate jobber for Def Jam, Kakemonsteret produserte tittellåta på Trey Songz’ topp 20-album, Rumblin jobber med senegalesiske Wagëblë, Tommy Tee har flere M.O.P.-låter ute på markedet, DJ White Shadow holder seg varm i den amerikanske undergrunnen og Da Playboy Foundation har nå bidratt på over 50 amerikanske gangstarap-album. – Jeg vil leve av musikken, og da blir Norge for lite lønnsomt. Det er mange norske artister som tror at produsenter jobber gratis, sier Kim Høglund alias Kakemonsteret alias Kookie.

Da Playboy Foundation 2 (foto: Christin Holthe Olsen)

Av Øyvind Holen

Hva har rapperen Twista, soul-legenden Aretha Franklin, de nye r&b-stjerneskuddene Rihanna og Ne-Yo, hardcore-rapperne M.O.P og de samfunnsbevisste rapperne Wagëblë fra Senegal til felles? Alle bruker norske rytmer.

I sommer debuterte den amerikanske r&b-sangeren Trey Songz på 20. plass på Billboard-lista med debutalbumet «I Gotta Make It». En stor dag for Trey Songz, men også en merkedag for Kim Høglund fra Bekkelaget i Oslo. Han har nemlig produsert tittelsporet, der Trey Songz får hjelp av rapperen Twista, og på remiksen også selveste Aretha Franklin.

– Jeg er jo stor fan av 70-tallssoul, så det var jo morsomt at de fikk henne med, forteller Høglund.

Norge for lite lønnsomt

Dette var den første utgitte produksjonen min på et amerikansk album. Jeg har spilt inn låter med flere artister før dette,men de er enten ikke blitt brukt eller er ikke utgitt ennå.

I hiphopkretser her hjemme er Høglund kjent som Kakemonsteret, og han har bidratt på plater fra Apollo, Paperboys og Klovner i Kamp. I utlandet bruker han kunstnernavnet Kookie, og nå kjemper han om en plass ved de stores bord. Det går framover. Trey Songz-låta var den første han fikk utgitt på det amerikanske markedet.

– Jeg vil leve av musikken, og da blir Norge for lite lønnsomt – mange norske artister som tror at produsenter jobber gratis. det var også nødvendig å komme seg ut fordi folk sluttet å ringe for å få beats. Mulig det hadde noe med sampling å gjøre; norske selskaper er ikke så glad i å klarere samples for å si det sånn.

— Det amerikanske markedet er et langsiktig mål, men nå konsentrerer jeg meg først om London. Jeg jobber med et prosjekt for Polydor i England, som har pågått i lang tid, men som jeg ikke kan si noe om ennå – fordi det ikke er 100 prosent sikkert at det blir noe av. Jeg har også en låt som er 99 prosent sikker, med den engelske r&b-sangeren Shawn Emmanuel på EMI. Låta skulle egentlig vært gjestet av The Game, men nå blir det isteden en kar som heter Malik Yusef, som er signet til Kanye Wests label. Videre jobber jeg med låtskrivere som Siouxsie Sioux (ja, hun med The Banshees, journ.anm.) og Cameron McVey, som produsert mye for Massive Attack og Portishead i gamle dager.

I USA er Kookie nå representert av Genuine Music Group i USA – hjemstedet for kjente hip hop-produsenter som Sam Sneed (Snoop Dogg), DJ Khalil (G-Unit) og Sean Blaze (50 Cent).

— Jeg klarte å spore opp adressene til en haug med amerikanske managere, sendte ut beat-cd-er og fikk svar fra tre av dem. Av disse var det bare en som var seriøs, men han ringte meg opp med en gang og sa at selskapet hans trengte en produsent som gjorde denne typen hiphop. Genuine Music Group er hjemsted for rundt 25 produsenter/låtskrivere, basert i Los Angeles, og de har gjort låter for artister som Jennifer Lopez, Christina Aguilera, Usher, Robin Thicke, Babyface og Jermaine Dupri.

Store penger

Norske beats har utvilsomt større inntjeningspotensial enn norske rim. Mens rapper Vinni i Paperboys tjente 121 000 kroner i 2004, håvet produsent Tor Erik Hermansen i StarGate inn hele sju millioner kroner.

Nå er produksjonsteamet i ferd med å få et etterlengtet gjennombrudd i USA, og da på selveste Def Jam – der Jay-Z har overtatt sjefsstolen. StarGate er i høst aktuell med låter for r&b-artistene Rihanna og Ne-Yo, der sistnevnte i høst varmer opp på John Legends USA-turné.

– Tidligere har vi gjort mye pop, men nå er vi nærmere r&b og hiphop. Dette har jo vært favorittmusikken vår i alle år, så å få jobbe med de aller beste i sjangeren er en drøm som går i oppfyllelse. Nå lager vi den musikken som ligger hjertet nærmest, forklarer Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen i StarGate fra USA.

– Forventningene og kravene er også veldig høye, noe som gjør at vi må være skjerpet hver eneste dag. Tidligere har vi gjort mye pop, nå er vi nærmere r&b og hiphop, og det passer oss godt nå. Det er for tidlig å si hva som kommer ut av avtalen med Def Jam, men mulighetene er i hvert fall der. Nå er det opp til oss å levere. Til syvende og sist er det publikum som bestemmer. Planen i USA er å bli her så lenge vi har noe å gjøre.

StarGate har tidligere produsert låter for Beenie Man, Sisqo og Mis-Teeq, og remikset stjerner som Eve, Mariah Carey, Lil’ Kim, Nelly og Mary J. Blige. De har fortsatt den uoppfylte drømme om å få lage en låt med en amerikansk rapper i elitedivisjonen. Med flere Def Jam-oppdrag i lomma er denne drømmen nå flere skritt nærmere.

– Vi har elsket hiphop siden vi så «Beat Street» på Colosseum kino, så det er klart det hadde vært gøy å jobbe med en rapper på A-laget. Akkurat nå er vi nok nærmere r&b, men vi får se hva som skjer. Bare det å få feedback fra Jay-Z på låtene våre er stort i seg selv.

Hva slags råd kan så StarGate komme med til håpefulle hiphop-produsenter fra Norge, som har lyst til å komme seg ut fra gamlelandet?

— Prøv å lage musikk som er like bra som alt det beste fra utlandet. Særpreg kommer når du behersker formen. Ikke vær redd for å bli lurt, har du gode ideer kommer det alltid flere. Hvis ingen dører åpner seg, må du tilbake til studio. Når du har gode nok beats og nok erfaring kommer det din vei. Finn samarbeidspartnere.

Gangsta-produsenter

Kakemonsteret og StarGate er ikke de eneste norske produsentene som sikter inn mot hiphop- og r&b-bransjen utenfor Norge. Oral Bee og Big Ice i Da Playboy Foundation har sine beats med på over 50 album fra den amerikanske gangsta rapundergrunnen.

– Det virker også som det er flere bra produsenter enn det er rappere i Norge: SilverPlate, Kakemonsteret, Mr. Dice, Neema (Jae-Rs produsent), Tom12 og så videre, synes Oral Bee.

– For virkelig å lykkes med å rappe i Norge, virker det som man må ha en like drøy mainstream-appell som Ravi. Det er det ikke mange norske hiphopere som er komfortable med.

Men selv om Da Playboy Foundation hadde en låt med på det millionselgende Baby Bash-albumet «Tha Smokin’ Nephew» i 2003, har det store gjennombruddet latt vente på seg. De leverer fortsatt sine beats til halvkjente gangstarappere som Jay Tee, Chingo Bling, Yuns og Bullet.

– Etter at vi gjorde «Image Of Pimp» for Baby Bash hadde jeg nok en litt naiv tro på The Game, Snoop Dogg og E-40 ville legge igjen så mange beskjeder på svareren min at det nesten ble plagsomt. Men vi var ikke så flinke til å promotere oss selv i etterkant, og har ikke vært på offensiven før nå i det siste. Vi har heller ingen agent som pusher beats for oss, så vi må gjøre alt selv. Vi har ting på gang i Texas og St. Louis, så vi får se hva som skjer. Det er mulig vi får med en låt med den Murphy Lee-affilierte artisten Potzee på den nye «Derrty
Ent.»-mixtapen til Nelly. Vi har jobbet med mange av våre idoler i Bay Area-undergrunnen, folk vi selv hører mye på, så det har vært viktig for oss å produsere for dem, men vi har selvsagt lyst til å gjøre det big med flere utgivelser på major labels.

Baby Bash-albumet solgter over en million eksemplarer i USA, hadde en norskspråklig gjesterap fra Oral Bee og ble attpåtil gitt ut i en «screwed and chopped»-versjon. Av andre høydepunkter trekker produsentene fram albumet «Velvetism» av Jay Tee & Baby Bash, der Da Playboy Foundation har med hele fem låter. Men hvordan klarer Da Playboy Foundation å selge kull til Newcastle, sand til Sahara? Renner ikke USA over av produsenter som lager den type g-funk-inspirert hiphop Oral Bee og Big Ice sverger til?

— Vi har alltid fått skryt for selve lyden og mastringen på beatsene våre, så jeg regner med at vi har en annerledes sound enn de lokale produsentene. Vi jobber mye med låtene våre og polerer dem slik at de blir krystallklare og ikke høres ut som vanlige dassbeats en ofte hører her hjemme i Norge, mener Big Ice.

Men hvordan oppretter man kontakt i første omgang? Hva skal aspirerende beats-snekkere gjøre for å få de rette businesspartnerne i denne uoversiktlige bransjen?

— Internett har gjort det enklere å få kontakter i USA, mange artister og labels har egne nettsider hvor de ofte har en mail-addresse de kan nås på. Men mange i den bransjen er treige og under innflytelse av hasjis-planter, så det kan riktignok ta litt tid før man får svar. Å ta turer til USA og møte folk face to face for å få litt nærmere kontakt, er også smart, mener Oral Bee.

Senegal-beats

Mens Da Playboy Foundation satser på Bay Area, Texas og Seattle, har Tom Roger «Rumblin» Rogstad satset på Dakar i Senegal. Han produserte debutalbumet til gruppa Wagëblë sammen med DJ Crizmo, og på årets oppfølgeralbum «Sénégal» står Rumblin for 100 prosent av musikken.

— Det er tusenvis av rappere i Senegal, men veldig få produsenter og lite tilgang til utstyr og studio. De studioene som finnes er dessuten som regel fullbooka og for dyre for de fleste. De får beatsa gratis, og utgiftene går rett ut av egen lomme. Til gjengjeld sier gutta i Wagëblë at det er blitt veldig stor interesse for Rumblin-beats i Dakar. Rapperen Eyewitness var i studioet mitt i to uker i sommer, og da dreiv han og filmet meg i studio. «Alle lurer på hvem denne Rumblin er, og nå skal jeg vise dette på TV,» sa han, fortalte Rumblin til Ballade tidligere i høst.

DJ White Shadow fra Geilo har lenge holdt det nede innen turntablism og produksjon i Norge og USA, og i disse dager albumdebuterer han med Renegades – der amerikanske undergrunnsrappere som Maylay Sparks, Grand Agent, D-Stroy, Wordsworth og J-Zone står for mikrofontiden. White Shadow har produsert mye for det amerikanske markedet, og nå håper han albumet kan føre til ytterligere arbeid.

— Jeg har allerede så og si fylt opp kalenderen med produsentjobber for ihvertfall det neste året framover. Jeg skal gjøre noen remikser for Mic Stylz med Esoteric og Thirstin Howl III i januar, produsere et helt album for The Longshots i februar, og gjorde nettopp en låt for Army Of The Pharaohs Torture Paper-album, som består av Jedi Mind Tricks, Apathy, Celph Titled, Immortal Technique, Outerpsace, Kingsyze og Chief Kamachi. Videre har jeg gjort cuts og produsert introsporet på Supastitions Chain Letters,som er en god kandidat til årets hiphop-album i USA, forteller White Shadow til Ballade.

Vi kommer tilbake med et eget intervju med White Shadow i forbindelse med slippet av albumet Renegades.

Business-hodepine

Du skal ha både sterk mage og en solid dose tålmodighet for å selge beats til amerikanske rappere. Noe Tommy Tee vet bedre enn de fleste. Det er flere år siden vi leste at han hadde produsert noen låter til albumet «Ghetto Warfare» av M.O.P., som skulle ut på Jay-Zs plateselskap Roc-A-Fella Records. Nå er M.O.P. skiftet til 50 Cents plateselskap G-Unit, og verden venter fortsatt på «Ghetto Warfare». Men flere M.O. P-låter produsert av Tommy Tee har dukket opp på to forskjellige M.O.P.-mixtapes under deres alias Marxmen.

– Jeg er veldig glad i å jobbe med amerikanere, først og fremst fordi jeg stort sett bare hører på amerikansk rap. Så den musikalske motivasjonen er det viktigste for meg. Business-delen av det hele er en hodepine, og derfor blir det ofte til at man ikke følger opp, selv om man vet at artister har laget låter på sine beats. Jeg har noen beats som ligger rundt omkring her og der, men det største problemet er vel at det er tusenvis av rappere som spiller inn album, men bare en brøkdel blir utgitt på skikkelig vis, forteller Tommy.

Denne business-hodepinen har også rammet Kakemonsteret/Kookie: På det nye albumet til Los Angeles-rapperen Ras Kass er han blitt kreditert for en låt. Det er bare ett problem: Låta er ikke hans.

– Det er jo hyggelig å bli kreditert, og det er jo bra promotering. Vi har gitt mange beats til Ras Kass, så det kan godt hende at det dukker opp noen andre Kookie-produserte låter fra den kanten, sier Kakemonsteret, som også jobber med norske rappere som Son Of Light, Karpe Diem og englandsbaserte AZ i det siste.

— Så lenge man har en bra manager, er det vanligvis ikke så mye forvirring,men det er omtrent umulig å selge beats i USA uten en bra manager. De fleste rapperne er styrt av plateselskapenes a&r-ansatte uansett, derfor går det veldig mye på om man har et navn. Dette fører igjen til at de nesten aldri tar sjansen på nye folk. Ett unntak er G-Unit, de plukker beats uavhengig av navn, så lenge beaten passer til en av artistene deres og låta blir bra. Men skal du lykkes i denne bransjen er det viktig å stå tidlig opp, jobbe hardt, skaffe seg en bra manager, reise mye og møte folk. Hele bransjen er basert på hvem du kjenner, og hvem som kjenner navnet ditt, mener Kakemonsteret.

Publisert:

Del: